SV-Kristin legger 10-års planer for høyere utdanning

Khrono møter kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) i det som man kunne tenke seg var et stille departement midt i alle skoler og utdanningers sommerferie. Statsråden har tatt en pause i ferien og blant annet vært i Leipzig på VM i yrkesfag, noe som er lett å se på twitterkontoen hennes. Hun er også i debatt med Toril Moi, professor ved Duke University i USA, som i Dagens Næringsliv har kritisert norske studenters manglende gjennomføringsevne. Moi mener også at norske studenter er for dyre og dårlige og at det bør innføres skolepenger for å bedre gjennomføringsgraden.

Frafall og ingen eliteuniversitet

— Vi kan ikke sammenligne norsk høyere utdanning med amerikanske eliteuniversitet. Det er ikke aktuelt å innføre skolepenger i Norge, sier Halvorsen, som likevel varsler at frafall blir tema i en ny stortingsmelding om høyere utdanning som kommer neste år. Selv om frafallsprosenten har blitt lavere i Norge de siste årene, er det fortsatt fire av ti studenter som faller fra sine påbegynte bachelorstudier. 

— Vi skal ha noe frafall. Det er bedre at for eksempel lærerstudentene slutter heller enn at de utdanner seg til å bli dårlige og umotiverte lærere, sier Halvorsen, men hun innrømmer at det finnes forbedringspotensiale.

— Vi har et forbedringspotensiale når det gjelder å få flere heltdisstudenter og på gjennomføringsgrad på normert tid. Men det som er viktig å huske på når vi sammenligner oss med andre land er at Norge har et veldig godt arbeidsmarked der det er lett å bytte mellom arbeid og studier, eller å kombinere. Det er et gode, sier hun.

12 prosent til SV ved HiOA

Det er lenge siden SV har sett så høye tall på meningsmålingene som de fikk ved Khrons måling som Sentio gjennomførte blant studenter og ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus i juni. På nasjonale målinger ligger SV mellom tre og fem prosent.

— Jeg er veldig godt fornøyd med 12 prosent, smiler hun. — Det at ganske mange ikke har bestemt seg viser også at vi har noen å vinne, sier hun. Ansatte og studenter ga også regjeringen en svak firer når de ble bedt om å sette karakter på regjeringens politikk.

— Jeg tolker det som en sterk firer og er veldig optimistisk med tanke på den karakteren. Kritiske akademikere blåser sjelden i basunene. Men jeg har en klar ambisjon om å øke begeistringen blant dem, sier hun.

10-årsplan for høyere utdanning og forskning

En 10-års plan for høyere utdanning og forskning er ett av tiltakene hun nå har satt i gang for å øke begeistringen.

«Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal være et verktøy for å sørge for at investeringene våre ses i sammenheng. Den skal inneholde prioriteringer for forskning og høyere utdanning i et tiårsperspektiv, og prioriteringene skal legge føringer for hvordan vi innretter investeringer i blant annet kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser. Langtidsplanen skal være et verktøy for å spisse innsatsen på områder hvor Norge har strategiske fortrinn, eller for å dekke fremtidige behov for kunnskap på viktige områder. Samtidig skal langtidsplanen gi rom for nytenkende og grenseoverskridende forskning som kan gi oss ny erkjennelse på lang sikt», heter det i invitasjonen som sendes ut i disse dager, der mange – også høgskoler og universitet – blir bedt om å komme med innspill.

Vil finne gode kvalitetsmål

— Det tar lang tid å bygge opp kompetente forskningsmiljøer, så derfor trenger vi en langtidsplan, sier statsråden. Hun er også opptatt av kvalitet i høyere utdanning og forskning.
— Vi må finne noen gode kvalitetsmål. Hvordan måle  forskning og utdanning – ikke minst opp mot undervisning. Her kan det faktisk hende at vi har noe å lære av utenlandske eliteuniversitet om hvordan toppforskere bidrar i undervisningen, sier hun. 

Flere universiteter i Norge?

— I debatten rundt universitetssatsningen ved HiOA er dette tema. Enkelte er redde for at satsing på universitet gir for mye fokus på forskning og at det dermed vil gå ut over undervisningen. Hva tror du om det?

— For meg er det ikke et mål i seg selv at vi skal ha flere universiteter i Norge. Men vi har spilleregler for hva som skal kvalifisere høgskoler som ønsker å bli universitet, og jeg har ikke foreslått å endre disse. Jeg er opptatt av at profesjonsutdanningene og utdanning og undervisning ikke må nedprioriteres i forhold til forskning. Vi trenger høy kvalitet på dette området. For øvrig er det styrene på den enkelte institusjon som har ansvaret for sine ambisjoner og strategi, sier hun. 

Ny finansieringsordning

I tillegg til kvalitet og nye kvalitetsmål i forskning og utdanning varsler også Halvorsen at finansieringsordningen i høyere utdanning skal gjennomgås.

— Skal det blir slutt på overbooking i universitets- og høgskolesektorene der man blir belønnet for antall studenter og ikke minst for hvor mange man får igjennom på kortest mulig tid?

— Jeg er overraska over at dagens finansieringssystem ikke har ført til enda mer av dette, men ja: Vi må finne noen riktige incentiver som også gir høyere kvalitet i utdanningssystemet, sier statsråden.

Professor i Learning by doing

Halvorsen fikk ansvaret for høyere utdanning og forskning for vel et års siden etter omrokeringer i regjeringen. Enkelte kritikere mener hun er mest opptatt av barnehager og grunnskoler og ikke brenner like mye for høyere utdanning og forskning.

— Jeg synes det er inspirerende å se hele sektoren i sammenheng. I universitets- og høgskolesektoren utdannes jo mange av de som trengs nettopp for å lykkes i grunnskoler og barnehager for eksempel. Og høgskolesektoren får sine studenter fra videregående opplæring. Vi kan oppnå mer hvis vi øker samarbeid og kontakt. Jeg er jo en gammel ringrev i politikken og tror at UH-sektoren er godt tjent med det, sier hun, selv om hun bare er halvstudert med et gammelt mellomfag og grunnfag selv.

— Men jeg pleier å si at jeg er professor i learning by doing, ler minsteren som mener hun har regjeringens morsomste og mest interessante jobb, og hun ser fram til å fortsette jobben også etter høstens stortingsvalg.

— Lykkes vi, lykkes Norge, sier hun. 

— Men hvis det nå skulle bli en Høyre- eller Frp-statsråd i din stol fra høsten. Hvordan vil UH-sektoren best merke det?

— Den viktigste endringen vil være et langt sterkere næringsperspektiv på forskning, der lå den største uenigheten i behandlingen av Forskningsmeldinga. Jeg er opptatt av at det skal være god kontakt mellom universitets- og høgskolesektoren og både privat og offentlig arbeidsliv også når det gjelder forskning. Men vi må ha et overordnet langsiktig perspektiv på det vi holder på med, og høy kvalitet på grunnforskningen, sier Kristin Halvorsen.