Nytt liv til gamle studier

Det nye bachelorprogrammet i Facility Management erstatter og bygger videre på utdanninger som har en nesten 60-årig historie. Nå får programmet et navn som brukes på fagområdet internasjonalt.

– Dette er en av de raskest voksende bransjene i Europa. Det dreier seg om alt av tjenester som du ikke nødvendigvis ser, men som du merker tvert hvis de stopper opp, sier studieleder for det nye bachelorprogrammet, Knut Boge.

Facility Management dreier seg om ledelse av et bredt spekter av tjenesteytende virksomhet - for eksempel storkjøkken, renhold, sikkerhet, infrastruktur - kort sagt alle tjenester som støtter opp om kjernevirksomheten i offentlig og privat næring.

God søkning

Knut Boge er godt fornøyd med søkertallet til studiet, ikke minst fordi det har vært kort tid til å markedsføre det overfor potensielle studenter. Høgskolestyret vedtok å opprette bachelorprogrammet så sent som på sitt møte i oktober.

– Det har vært noen intense måneder, men så langt ser det ut til at vi har fått bra respons. Det endelige svaret får vi først ved opptaket i juli, sier Boge.

Han er ikke i tvil om at studentene på det nye programmet går en lys jobb-framtid i møte.

– Dette er en utdanning som er etterspurt av bransjen. Både i offentlig og privat sektor tvinges man til å jobbe mer effektivt, og da er outsourcing av tjenester et av virkemidlene. Derfor vokser den tjenesteytende bransjen kraftig over hele Europa, i tillegg til at virksomheter som velger å holde tjenestene innomhus også trenger lederkompetanse på disse feltene, sier han.

Får professor

Bransjen er såpass interessert i det nye studiet at NHO Service har bestemt seg for å delfinansiere et professorat i facility management ved høgskolen. Opprettelsen av professoratet skal opp i høgskolestyret til høsten.

– Det vil være et stort løft for dette fagfeltet å få et professorat, og en vitamininnsprøyting for hele fagmiljøet. Da vil vi også stå sterkere når vi søker ekstern finansiering av forskning, sier Boge.

For forskning er et nøkkelord også på dette fagfeltet, som tradisjonelt ikke har vært høyt oppe på den akademiske stigen i Norge.

– Det er  høyeste grad behov for forskning også på dette feltet, for eksempel innen organisering av tjenester, bærekraftig drift, informasjonsteknologi, innovasjon og nye tjenester. Ikke minst er håndtering av mennesker et viktig felt. Her snakker vi ofte om store, arbeids- og ledelsesintensive virksomheter med arbeidstakere fra hele verden og stor variasjon i medarbeidernes utdanningsnivå, sier han.

Trenger fornyelse

Samtidig som de tradisjonelle kostøkonom- og husøkonomutdanningene får et nytt, internasjonalt navn, foregår det også et generasjonsskifte blant de ansatte. Flere har gått av med pensjon og stillinger lyses ut.

– Det er nødvendig med en modernisering av utdanningene blant annet fordi det har skjedd så mye nytt på teknologi og produksjonsmetoder. Renhold gjøres for eksempel på en helt annen måte enn før, og nye produksjonsmetoder for mat tas i bruk. Samtidig er det nye standarder for kvalitetskontroll å forholde seg til på flere felt. Derfor må også utdanningen fornye seg, sier Boge.

Frem til 2015 må høgskolen kjøre parallelle løp fordi studentene som allerede går på husøkonom - og kostøkonomutdanningene skal få fullføre sine studieløp.