15 av 33 utdannings­institusjoner mangler lovpålagt plan for like­stilling. Ingen bedring det siste året.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning ber nå Kunnskapsdepartementet tydelig signalisere at mangfolds- og likestillingsarbeid må ha prioritet.

Hvert år oppdaterer Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) listen over hvem som har handlingsplaner for likestilling og mangfold ved landets universiteter og høgskoler.

Høsten 2018 fant de at kun 15 av de 33 spurte universitetene og høgskolene hadde en slik handlingsplan.

Nå, ett år etter har tilsynelatende ingenting endret seg. 15 av 33 universiteter og høgskoler, som er medlem av Universitets- og høgskolerådet (UHR), har fortsatt ingen handlingsplan for likestilling og mangfold.

— Utdanningsinstitusjonene er lovpålagt å ha slike handlingsplaner. Sånn sett er det ikke greit at mange ennå ikke har dette på plass, sier leder av Kif-komiteen, Curt Rice, til Khrono.

Ber departementet være tydelige

Som i fjor har ni av ti universiteter en handlingsplan, fire av ni vitenskapelige høgskoler har en samlet plan for likestillingsarbeid, mens én av fire av de statlige høgskolene og én av ti av de private høgskolene har slike planer.

Kif-komiteen har nå sendt et brev til Kunnskapsdepartementet der de ber dem om å tydelig signalisere overfor universiteter og høgskoler at arbeidet for kjønnsbalanse og etnisk mangfold må ha prioritet i både sin faglige og administrative virksomhet.

«Det er viktig at dette er en føring som ligger permanent i Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev slik at denne forventningen er forutsigbar og kan følges opp fra år til år,» står det i brevet.

Rice: — Dette er reelle problemstillinger

Kapittel 4 i Likestillings- og diskrimineringsloven sier at alle offentlige virksomheter, uavhengig av størrelse, skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å oppfylle lovens formål.

I arbeidet med likestilling skal i tillegg alle arbeidsgivere redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten og alle tiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt.

I tillegg til at loven legger opp til en handlingsplan for likestilling og mangfold, mener Curt Rice det er viktig å få dem på plass fordi det kan bidra til å motarbeide forskjeller på gruppenivå.

— Da må institusjonene spørre seg selv: hvorfor har vi færre kvinner på topp enn menn. Hvis de ikke en gang stiller seg selv de spørsmålene, kan ikke de som blir holdt tilbake forvente forbedring, sier han og legger til:

— Det er Ikke greit at kvinner må prestere mer for å bli professor enn menn, og at det er vanskeligere for dem å bli ansatt i utgangspunktet. Dette er reelle problemstillinger. Det handler både om utdanningsinstitusjonenes integritet og med den enkeltes karrieremuligheter. Det er dette som ligger bak kravet, sier han.

En pågående prosess på innlandet

Høgskolen i Innlandet (INN) er en av utdanningsinstitusjonene som ikke har en slik handlingsplan.

HR-direktør, Lars Petter Mathisrud bekrefter dette overfor Khrono, men forteller at det nå er en prosess på høgskolen med mål om å behandle en handlingsplan for likestilling og mangfold i styret i desember.

— Når vi kommer til nyttår er det to år siden vi begynte å etablere oss som ny utdanningsinstitusjon, sier Mathisrud til Khrono.

Det var da Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark fusjonerte og ble til Høgskolen i Innlandet. Begge de institusjonene hadde handlingsplaner for likestilling og mangfold.

— Likestilling og mangfold var et viktig område da vi fusjonerte. Da vi lyste ut lederstillingene var det krav om kompetanse på disse områdene, sier han.

— Hvorfor er det viktig for dere å få på plass en handlingsplan for likestilling og mangfold?

— Det har vi ment hele tiden. Dette arbeidet handler både om å rekruttere og kvalifisere kvinner i toppstillinger. Men det handler og om å bygge en kultur i den nye, store institusjonen vår. Det handler og om mangfold og internasjonalisering, sier Mathisrud.

Nord venter på forskningsresultater

Nord universitet er det eneste universitetet som ikke har en handlingsplan for likestilling og mangfold ennå.

Organisasjonssjef ved Nord universitet, Arne Brinchmann, sier at dette henger sammen med at det nå pågår et forskningsprosjekt der likestillingssitusjonen på Nord universitet undersøkes. I 2013 opprettet nemlig Norges forskningsråd et eget program for økt kjønnsbalanse, kalt «Balanse». Nord universitet er en av institusjonene som fikk midler derfra.

— Vi fikk midler til å se nærmere på situasjonen på egen institusjon og utvikle tiltak. Til neste år begynner resultatene og analysene fra prosjektet å foreligge. Da skal vi gjøre en stor jobb internt på fakultetene med å utvikle målrettede tiltak, sier Brinchmann.

Han forteller at de vil vente med å utvikle en handlingsplan til resultatene fra forskningsprosjektet foreligger.

— Vi tenker at en handlingsplan for likestilling og mangfold bør være et svar på kartleggingen vi gjør. Da vil jo det blir et forskningsbasert arbeid, og vi har identifisert hvilke miljøer som har de største utfordringene.

— Finnes ikke én utdanningsinstitusjon som ikke har et likestillingsproblem

Curt Rice tror ikke noen er uenig i at de burde ha en handlingsplan for likestilling og mangfold, men han er opptatt av at alle universitetene og høgskolene nå må gjøre dette til en prioritet.

Han forteller at Kif-komiteen prøver å bistå institusjonene ved å ha seminarer om handlingsplan-skriving og ved å henvise til andre handlingsplaner på sine nettsider, til inspirasjon.

— Vi prøver rett og slett å gjøre det så enkelt som mulig for dem å oppfylle lovens krav, sier Rice.

— Tror du noen institusjoner bevisst velger å nedprioritere arbeid med likestilling og mangfold?

— Jeg tror ikke at noen tenker at likestilling ikke er viktig, men noen tenker kanskje at dette ikke er en problemstilling hos dem. Men det finnes ikke én utdanningsinstitusjon i Norge som ikke har et likestillingsproblem. Hvis noen tror det er det basert på en feil oppfatning om egen institusjon, sier han.

Men går det ikke an å jobbe for likestilling og mangfold uten en handlingsplan, mon tro? Curt Rice tror ikke det fungerer.

— I såfall blir arbeidet litt tilfeldig - ikke organisert og strukturert. Ved å kreve en egen handlingsplan håper vi jo at institusjonene skal ha en strategisk tilnærming til dette arbeidet, sier Rice.

Ingenting kommer av seg selv

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har de lenge hatt en handlingsplan for likestilling og mangfold.

HR-direktør, Jan Petter Stenberg, forteller at NMBU bruker denne aktivt til å sette inn rettede tiltak både for å stimulere kvinnelige forskere og andre til å søke opprykk for eksempel. De har også en likestillings- og mangfoldskomité som vurderer og systematisk følger dette opp.

— Kvinneandelen er noen steder svært lav hos oss, særlig i vitenskapelige stillinger. Det har vært en målsetting for oss å rekruttere kvinner inn, og da særlig til professorstillinger. Dette er et måleparameter for oss, sier Stenberg.

Han sier at handlingsplanen for likestilling og mangfold oppleves som et viktig verktøy for å jobbe med likestillings- og mangfoldsarbeid.

— Vi har erfart at vi nok må være konkrete og gå på enkeltpersoner for å forsøke å stimulere og tilrettelegge for at de for eksempel kan søke opprykk. Vi har inntrykk av at dette hjelper. Vår erfaring er at ingenting kommer av seg selv, sier Stenberg.