etatstyring
11 av 15 kan måtte betale penger tilbake til staten i år
En rekke universiteter og høgskoler strever med å få brukt opp sine oppsparte midler, og risikerer at de må sende dem tilbake til statskassen.
Publisert
En rekke universiteter og høgskoler står i fare for å måtte betale tilbake penger de har fått fra Kunnskapsdepartementet, men ikke har klart å bruke opp.
Blant de som er i faresonen er Norge handelshøyskole (NHH), Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Østfold, OsloMet og Nord universitet.
Khrono har sjekket 15 universiteter og høgskoler, det innebærer alle universitetene, de fire statlige høgskolene og to vitenskaplige høgskoler, NHH og Høgskolen i Molde. Av disse har 11 fått beskjed fra departementet om at de må sette i verk tiltak hvis de skal unngå inndragning av midler.
Ny regel fra i år
Beskjedene kommer i de såkalte etatsstyringsbrevene som alle universiteter og høgskoler får fra sin eier Kunnskapsdepartementet hvert år. Det er i disse brevene universiteter og høgskoler får beskjed om hva som går bra og hva de må skjerpe seg på.
Nytt i årets etatsstyringsbrev er at svært mange universiteter og høgskoler får beskjed om at de må få fortgang i bruke opp sine oppsparte midler som de ikke har en investeringsplan for. Ellers kan de bli inndratt til statskassen.
Dette skjer fordi Kunnskapsdepartementet har blitt strengere med de ubrukte midlene ved universiteter og høgskoler. Fra 2021 gjelder et nytt reglement for avsetninger (akkumulerte, ubrukte midler), som sier at de ikke kan ha mer enn 5 prosent av sin bevilgning «på bok», men dette kravet gjelder ikke avsetninger til investeringer.
De fleste har fått en lignende beskjed som Universitetet i Sørøst-Norge:
«Departementet minner om det nye reglementet for avsetninger som trådte i kraft 1. januar 2021. Institusjoner som har avsetninger til andre formål på mer enn 5 % av sin bevilgning fra KD pr. 31.12.21 skal redegjøre for årsakene til dette i brev til KD. USN har avsetninger til andre formål på 9,9 % av bevilgningen fra KD pr. 31.12.20. Hvis USN har avsetninger til andre formål som overstiger 5 % av bevilgningen fra KD pr. 31.12.21 kan dette medføre at overskytende midler tilbakeføres til statskassen. USN må i 2021 iverksette tiltak for å komme seg under denne grensen.»
Vil ikke bruke penger til hasteformål
Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge mener det blir feil å skulle hastebruke opp pengene før nyttår, bare for å unngå inndragning.
Han skriver til Khrono at USN vil beskrive og konkretisere sine avsetninger i 2021 i tråd med det nye regelverket. Dette gjelder avsetninger til både investeringer og andre formål.
— Avsetningene til andre formål er ikke planlagt å overstige 5 prosent. Imidlertid har pandemisituasjonen og smitteverntiltak medført lavere eller endret aktivitet og mobilitet i hele perioden. Det innebærer utsatt virksomhet og reduserte kostnader og inntekter, forteller Aasen.
Han legger til at pandemien også er årsak til svært lange leveringstider for IKT, utstyr til laboratorier og AV-utstyr til undervisnings- og forskningsaktiviteter.
— Det er derfor usikkert i hvilken grad utsatt virksomhet vil inngå i avsetningene ved årsslutt. USN mener derimot det er lite formålstjenlig dersom midlene skal benyttes til andre «hasteformål» før årsslutt – kun for ikke å risikere inndragning. Eventuell utsatt virksomhet til neste år bør dekkes av overførte midler til formålet. USN forutsetter at Kunnskapsdepartementet vil hensyn til dette i en overgangsperiode, skriver Aasen.
8 fikk refs i 2018
Ubrukte midler ved universiteter og høgskoler har allerede i flere år vært et problem som Kunnskapsdepartementet har tatt opp. I 2018 fikk 8 universiteter og høgskoler et strengt brev der de fikk beskjed om at de kunne få kutt i bevilgningene hvis de ikke brukte opp midlene. Det gjaldt Universitetet i Agder, Norges musikkhøgskole, Høgskolen i Østfold, Norges handelshøyskole, Høgskolen i Molde, Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet.
UiT og Universitetet i Agder var «verstingene» med henholdsvis 532 og 383 millioner kroner på bok.
Målt i andel av bevilgningen, lå Universitetet i Agder på topp med 27,8 prosent og UiT på 17,2 prosent av bevilgningen. Begge disse har bygget ned sine avsetninger betydelig etter 2018.
Kritiserer mangel på debatt
Petter Aasen synes den nye ordningen, der man kun kan ha 5 prosent ubrukte midler unntatt til investeringer, er kommet i stand på en kritikkverdig måte.
— Jeg synes det er kritikkverdig at det ikke ble satt av tilstrekkelig med tid til en bredere diskusjon i sektoren om ulike alternative tilnærminger til utfordringen med for store avsetninger – før reglementet ble besluttet, sier han.
— Jeg håper at Kunnskapsdepartementets praktisering av reglementet ikke vil begrense institusjonenes evne til å oppnå planlagte prestasjoner/resultater gjennom langsiktig strategisk arbeid innen utdanning, forskning og samfunnsutvikling.
Flere er i gang med tiltak
NHH hadde avsetninger på 16, 1 prosent ved inngangen til året og saken var oppe på styremøtet 15. september. NHH må iverksette tiltak i 2021 for å komme seg under 5-prosentsgrensen, heter det i styredokumentene, der det også står at ambisjonen er å gjennomføre deler av utsatt aktivitet fra 2020 og på den måten redusere avsetningene til et mer hensiktsmessig nivå.
OsloMet hadde også saken oppe på sitt styremøte 15. september. Universitetet har 10,1 prosent avsetninger til «andre formål», ifølge etatsstyringsbrevet, og er derfor i faresonen for inndragning. Fungerende rektor Nina Waaler sa på møtet at OsloMet jobber med en investeringsplan, som vil bli lagt fram for styret i desember. Med en styregodkjent investeringsplan, vil universitetet slippe å betale tilbake, selv om avsetningene fortsatt overskrider grensen, ble det opplyst.
Høgskulen på Vestlandet ligger på 12,3 prosent og må få satt i verk tiltak i løpet av høsten. De høye avsetningene blir blant annet grunngitt med utsatt aktivitet på grunn av korona.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Nord universitet ligger på 9,8 prosent og vil komme med nye regler for avsetninger for fakultetene i oktober, ble det opplyst da tilbakemeldingen fra etatsstyringen var oppe i styret nylig.
Ute av faresonen
Universitetet i Oslo er en av de få som slipper unna kritikken fra Kunnskapsdepartementet.
— Vi kommenterte ikke avsetningsnivået ved Universitetet i Oslo fordi de ligger godt under grensen på 5 prosent for avsetninger til andre formål (drift) pr. 31.12.2020, opplyser Kunnskapsdepartementet i en epost til Khrono.
Heller ikke Universitetet i Bergen får beskjed om å sette inn tiltak for å få brukt opp bevilgede midler. I etatsstyringsbrevet minner departementet kun om 5-prosentsregelen.
Heller ikke de gamle «verstingene» UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Agder er i faresonen.
Beholdningen ved Universitetet i Agder ligger an til å reduseres fra 137,1 mill kr ved begynnelsen av året, til 36,1 mill kr ved slutten av året, ifølge universitetets prognose. Det utgjør i så fall 2,2 prosent av bevilgningen UiA fikk i 2021.
Redd for å havne i «den andre grøfta»
Ved UiT har bekymringen i 2021 vært å «havne i den andre grøfta» med negative avsetninger etter en betydelig nedbygging de siste par årene.
Negative avsetninger vil si at universitetet har et merforbruk utover årets bevilgning pluss det man har «på bok» i form av ubrukte midler fra tidligere år. I en slik situasjon «lever man på forskudd» og spiser av neste års bevilgning.
På styremøtet ved UiT tirsdag ble det lagt fram tall for første halvår som viser at avsetningene per juli var på 201,4 millioner kroner. Tallene viser at UiT har brukt 30 millioner mindre enn budsjettert i første halvår, men dette er tall fra midt i andre tertial og ikke noe som UiT normalt rapporterer på. Grunnen til at det ble gjort nå, var at det nye styret ønsket en statusrapport.
— Vi kan ikke nå kategorisk si at vi ligger an til å unngå negative avsetninger, og vi jobber fortsatt med å unngå en så stor nedbygging av avsetningene, sier universitetsdirektør Jørgen Fossland etter styremøtet tirsdag.
— Det er vel uansett ingen fare for at UiT kan få inndratt ubrukte midler?
— Jeg tror ikke UiT kommer i en slik situasjon, sier Fossland.