100 mill. til Panorama

En regnefeil gjorde at det ble delt ut feil antall mandater etter valget til Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Antall mandater ble regnet ut basert på studenttall som var for lave, melder Universitas. UiO hadde oppgitt et lavere antall studenter enn det antallet som er registrert som studenter i databasen for høyere utdanning.

Etter ny utregning blir det 27 mandater istedenfor 26, og listen Venstrealliansen får plassen. De har da like mange mandater som valgvinneren Lista.

Administrasjonen i Studentparlamentet informerte listelederne om feilen denne uka. Endringen skal ikke ha hatt noen praktisk betydning for hvordan valget ble gjennomført og dermed blir det heller ikke nyvalg.

14. mai holder den innflytelsesrike arbeidsmarkedsøkonomen David Card fra Berkeley-universitetet i USA årets Sandmo-forelesning. David Card ble i 2021 tildelt Nobelprisen i økonomi.

Sandmo-forelesningen arrangeres årlig til ære for professor Agnar Sandmo (1938–2019), en av Norges fremste økonomer og en internasjonalt anerkjent forsker.

Hvert år inviterer Institutt for samfunnsøkonomi en ledende internasjonal økonom til å bidra i den offentlige debatten og gi innsikt i sentrale samfunnsøkonomiske spørsmål.

Årets gjest kunne knapt vært mer profilert, ifølge NHH-professor Kjell G. Salvanes.

– David Cards banebrytende arbeid har revolusjonert arbeidsmarkedsøkonomien og den empiriske samfunnsforskningen langt utover sitt eget felt, sier han til NHH Bulletin.

Øystein Prytz blir dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Det melder UiO på sin nettside.

Prytz er professor i fysikk, og senterleder ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi. Han trer inn i stillingen som prodekan for forskning når Bjørn Jamtveit starter sitt arbeid som universitetets nye prorektor.

Dekan Solveig Kristensen uttaler at hun er svært fornøyd med ansettelsen av Øystein Prytz.

— Han har tung eksperimentell bakgrunn, og har i mange år ledet Oslo-noden av den nasjonale infrastrukturen NORTEM - The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy. Fakultetets arbeid med forskningsinfrastruktur er særdeles viktig, og jeg er trygg på at vi med Øystein får den faglige lederkompetansen vi trenger innen området, melder dekanen.

6. mai hadde barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen fest. Utdanningen feiret sine første 25 år ved NLA, og hadde invitert barnehagebarn til en dag fylt med lek, læring og opplevelser.

Gjennom varierte stasjoner på Kalfaret i Bergen fikk barna utforske alt fra digitale verktøy og formingsaktiviteter til naturfaglige oppdagelser, sang og fysisk lek. Og været i Bergen viste seg fra sin aller beste mai-side.

Les reportasje fra barnehagelærerutdanningen ved NLA her.

Styret ved Universitetet i Stavanger (UiS) vedtok torsdag enstemmig å legge ned Institutt for energiressurser fra 1. august 2025.

Bakgrunnen er svake søker- og studenttall over tid. Blant annet har bachelor i geovitenskap hatt nullopptak siden høsten 2023.

I tillegg har Instituttet Master i geovitenskap og energiressurser og Master i computational engineering.

Rektor Klaus Mohn sa på styremøtet at nedlegging av instituttet er en del av omstillingsprosessen ved UiS.

— Vi må lete med lys og lykte etter måter å utnytte ressursene best mulig på, slik at vi får mer igjen for hver krone, sa han.

Mohn sa videre at justeringer av organisasjonsstrukturen er nødvendig, og at hvis ikke instituttet legges ned må fakultetet kutte på andre områder.

Etter vedtaket i styret reduseres antall institutter ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet fra 7 til 6.

Forventede besparelser er 4-6 årsverk over tid, tilsvarende 5-7,5 millioner kroner. Ingen ansatte skal sies opp, men overføres til andre institutter.

Elevgrupper fra videregående skoler over hele landet har bidratt med forskningsprosjekter innen samfunnsvitenskap og humaniora til Holbergprisen i skolen. Tre prosjekter er videre til finalen i Bergen i juni.

– Jeg er imponert over selvstendigheten elevene fremviser i alt fra valg av tema til forskningsprosessen og refleksjoner deres rundt styrker og svakheter ved egen forskning, sier juryleder Åsta Dyrnes Nordø i en pressemelding.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordthun kunngjør vinneren av Holbergprisen i skolen 5. juni. Tre grupper vil i forkant presentere egne forskningsarbeider under Holberguken. De vinner henholdsvis 30.000, 20.000 og 10.000 kroner i 1,. 2. og 3.-premie.

Dette er årets tre finalister:

• Drammen videregående skole i Buskerud, med prosjektet «Deltakelse i fritidsaktiviteter», av Linnéa Sofie Hermansen-Lind.
• Valler videregående skole i Akershus, med prosjektet «Men du ser ikke syk ut» av Vilde Seip Frydenlund.
• Ålesund videregående skole i Møre og Romsdal, med prosjektet«Hva er det beste starttidspunktet på skolen for elevers søvnlengde?», av Rakel Rasmussen Folkestad, Linnea Aleksandra Ytterland, Nyan Linn Kyaw-Thwin, Finn Lehmann og Viljar Bell.

Prisutdelingen vil skje på Bergen katedralskole, der Ludvig Holberg selv gikk. Diplomene deles ut av årets vinner av Holbergprisen, Gayatri Chakravorty Spivak.

Årlig deltar rundt 1000 elever fra 20 utvalgte skoler i denne forskerkonkurransen.

En ny internasjonal undersøkelse viser at norske elever er blant de mest usikre når det gjelder fremtidig yrkesvalg. Nesten annenhver 15-åring klarer ikke å si hva de vil jobbe med som voksne.

Det skriver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i en pressemelding.

Leder for Kvalitet i karriereveiledning i HK-dir, Ingjerd Espolin Gaarder, forteller at dagens tall på usikre ungdommer er nesten dobbelt så høyt som for ti år siden.

Lavt presterende elever og elever fra ressurssterke hjem er mest i tvil på hva de vil bli.

— Dette utfordrer forestillingen om at det bare er elever med svake forutsetninger som trenger støtte i karriereutvikling, uttaler Espolin Gaarder.

Svenske elever ser ut til å være litt tryggere på valgene sine, mens ungdommer i Danmark og Finland er enda litt mer i villrede enn de norske, viser den ferske undersøkelsen.

— Når det finnes så mange muligheter og arbeidsledigheten er lav, kan det faktisk gjøre det vanskeligere å velge. Derfor er det ekstra viktig at unge får god karriereveiledning og deltar i flere ulike aktiviteter som gir innsikt i hva slags jobber og utdanninger som finnes, sier Espolin Gaarder.

Ei ny tankesmie ser nå dagens lys. Den heter Mime og vil bidra med perspektiver sett fra andre steder enn Oslo.

Sentrale aktører er tidligere sjefredaktør John Arne Moen i Trønder-Avisa, tidlligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad fra Frp.

Moen skriver på Facebook:

«Vi er ikke ute etter å etablere en ny konfliktlinje mot «Oslo». Dét er alt annet enn hva vi trenger i dagens situasjon. Men vi mener helt oppriktig at alt for mye definisjonsmakt ligger innenfor grensene av landets største kommune. Faren for at viktige perspektiver går tapt når et relativt avgrenset miljø resirkulerer hverandres problemstillinger og påvirker hverandres holdninger, er åpenbar.»

Om et par uker kommer en podcast, deretter er målet å bygge tankesmia opp skritt for skritt, mening for mening, artikkel for artikkel, ifølge Moen.

LO Stat møter i dag — tirsdag — staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til oppstartsmøte i meklingen for tariffoppgjøret i staten.

Meklingsfristen er ved midnatt 27. mai.

30. april ble staten og Akademikerne, Unio og YS Stat enige om lønnsoppgjøret. Men det ble brudd mellom staten og LO Stat, som ved universitet og høgskoler blant annet betyr NTLs medlemmer.

— Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke var i nærheten av å gi en rettferdig fordeling av tilgjengelige lønnsmidler. Det siste tilbudet var en ren provokasjon, og det var umulig å akseptere, sa LO Stat-leder Elisabeth Steen da bruddet var et faktum for en knapp uke siden.

— Vi går inn i meklingen med tro på at vi skal finne en løsning innen fristen. Men det blir utfordrende, og vi er avhengig av at staten vil bevege seg mer enn det de gjorde under forhandlingene, sier Steen i en pressemelding.

Det er riksmekler Mats W. Ruland som leder meklingen.

Utdanningsminister Linca McMahon sier Trump-administrasjonen ikke lenger vil gi føderale tilskudd til Harvard-universitetet.

– Harvard vil ikke lenger være en offentlig finansiert institusjon. Istedenfor kan de operere som en privat-finansiert institusjon, med sin enorme stiftelseskapital og ved å drive pengeinnsamling fra deres mange, rike alumni, skriver McMahon i et brev publisert på X mandag kveld.

I det tre sider lange brevet kommer McMahon med en rekke anklager om lovbrudd Harvard skal ha begått.

En talsperson for Utdanningsdepartementet sier at Harvard må imøtekomme kravene til administrasjonen for at de skal få igjen pengestøtten, ifølge The Harvard Crimson. Harvard svarer at direktivet er gjengjeldelse for at universitetet saksøkte Trump-administrasjonen, og et forsøk på å kontrollere Harvard.

Fra før har Trump-administrasjonen frosset over 24 milliarder kroner i føderale tilskudd til Harvard. Da svarte universitetet med å saksøke Trump-administrasjonen.

Ina Cabanillas Hansen vant prisen Årets unge inspirasjon for sitt engasjement innenfor inkludering, fellesskap og studenters psykiske helse.

Hansen står bak appen Study Buddies, som hun utviklet etter at hun ikke fant noen å skrive oppgaver med som student på Handelshøyskolen BI.

– Dette er det største som har skjedd meg profesjonelt. Personlig betyr det alt. Jeg startet Study Buddies fordi jeg selv slet med å finne min plass som ny student, nå får jeg en nasjonal pris for å ha gjort det lettere for andre. Det er ganske sterkt, sier Hansen i en pressemelding.

Prisen deles ut av Her Awards, som hedrer kvinner som skaper endring. I jurybegrunnelsen står følgende:

«Vinneren har vist et sterkt engasjement for å skape positive endringer for studenter og unge. Med plattformen Study Buddies jobber hun aktivt for å motvirke ensomhet og utenforskap, og hun har blitt en viktig stemme for inkludering og mangfold. Ina har vært åpen om egne erfaringer og brukt sin stemme til å styrke andre – både innen psykisk helse og i debatten om generasjonsforståelse.»

Bjørn Tore Kjellemo er ansatt som ny forskningsdirektør ved OsloMet.

— Jeg ser fram til å begynne som forskningsdirektør ved OsloMet, og bli bedre kjent med både universitetet og ikke minst nye kolleger, sier Kjellemo på OsloMet sin nettside.

Kjellemo tiltrer i august. Han kommer fra stillingen som spesialrådgiver i Forskningsrådet, i avdeling for forsknings- og innovasjonssystemet. Tidligere har han vært avdelingsdirektør i Forskningsrådet, det som da het Nærings- og handelsdepartementet, og Kunnskapsdepartementet. Han er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo.

— Jeg ser frem til å samarbeide med Bjørn Tore Kjellemo fremover. Han er en erfaren leder med bred kompetanse og innsikt fra arbeid med forskning, utvikling og innovasjon, både nasjonalt og internasjonalt, sier Tanja Storsul, prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet.

Kjellemo tar over stillingen etter Yngve Foss, som går av med pensjon. Foss har vært forskningsdirektør ved OsloMet siden 2020.

Lista, en ny politisk liste, vant i år studentvalget ved Universitetet i Oslo (UiO).

Lista fikk 18,25 prosent av stemmene.

Oppslutningen i valget var på 11,46 prosent og det var 2923 studenter som avga sin stemme. I fjor var valgoppslutningen på 12,59 prosent, skriver Studentparlamentet i en pressemelding.

– Vi skal fortsette å representere alle studenter – uavhengig av om de stemte eller ikke. Vi gleder oss til et nytt år med nye lister og utvikling av ny og spennende politikk, både lokalt og nasjonalt, sier leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Sondre Matthias Klungland.

Slik fordelte stemmene seg:

• Lista: 18,25 prosent og 5 mandater.
• Venstrealliansen: 16,87 prosent og 4 mandater.
• Solidaritetslista: 15,23 prosent og 4 mandater.
• Grønn Liste: 12,78 % og 3 mandater.
• A-lista: 11,3 prosent og 3 mandater.
• Liberal Liste: 10,3 prosent og 3 mandater.
• Moderat liste: 8,32 prosent og 2 mandater.
• Universitetslisten: 6,96 prosent og 2 mandater.

Administrerende direktør Kristian Brunsvik Olsen går ut av lederrollen i Studentinord, og Johan Petter Skogseth konstitueres som fungerende administrerende direktør.

– Styret takker Kristian for innsatsen og engasjementet han har lagt ned gjennom en krevende periode, og for hans bidrag til å utvikle Studentinord og styrke det nasjonale samarbeidet mellom samskipnadene, sier fungerende styreleder Kristine Brasøygård Flågan i en pressemelding.

Studentinord er studentsamskipnaden for studenter ved Nord universitet og Politihøgskolens avdeling i Bodø.

Olsen kom inn som administrerende direktør i 2020, og har ledet organisasjonen gjennom mange utfordringer. I pressemeldingen står det at styret og Olsen er enige om at tiden har kommet for et lederskifte i organisasjonen.

– Jeg er stolt av å ha ledet en så flott organisasjon med så engasjerte folk, og av det vi har fått til sammen for studentene. Studentinord går nå over i en ny fase, og etter en god og åpen dialog med styret er vi enige om at det nå er riktig å gi plass til nye krefter, sier Olsen.

Styret starter prosessen med å rekruttere ny administrerende direktør.

Fungerende administrerende direktør Johan Petter Skogseth går inn i et midlertidig lederteam med Geir Abel Jensen for å ivareta den daglige driften.

Christian Traeger, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO), har vunnet prisen Frontiers Planet Prize for en forskningsartikkel.

Prisen deles ut av sveitsiske Frontiers Research Foundation, til forskning som viser potensial til å løse verdens mest alvorlige miljøproblemer.

Artikkelen ble publisert i Science og Traeger er en av 16 forfattere som medvirket til den. Den handler om svakheter i hvordan regjeringer verdsetter natur. UiO skriver om nyheten på sin nettside.

– Tradisjonelt har politikere tatt økosystemer som gir oss ren luft, sunne skoger og biologisk mangfold for gitt. Vi viser at når økosystemene blir knappere fremover og samfunnene samtidig rikere, vil verdien folk tillegger disse naturens goder øke, sier Traeger.

Forskerne foreslår i artikkelen en enkel og praktisk regel for å justere fremtidig verdisetting av naturlige goder, for at offentlig politikk skal stimuleres til å bevare økosystemer.

Traeger er glad for at forskning han har bidratt til, premieres.

– Det får meg til å innse betydningen av å nå ut til publikum med forskningen, slik at den kan anvendes av politikere og myndigheter, sier han.

Forskningsrådet lyser ut 452 millioner kroner til forskningssentre for bærekraftig areal- og naturbruk.

‒ For å lykkes med bærekraftig areal- og naturbruk, må vi satse mer på forskning på tvers av sektorer. Disse sentrene skal gi næringslivet og offentlig forvaltning kunnskapen de trenger i dette svært viktige arbeidet, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet i en pressemelding.

Hvem som blir ansvarlig for sentrene avgjøres i 2026. Finansieringen strekker seg over åtte år, og det forventes at arbeidet fra sentrene bidrar til blant annet utvikling av nye verktøy og metoder, rekruttering, samt kunnskap- og kompetansebygging.

Sentrene skal ledes av en forskningsinstitusjon som et samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og andre organisasjoner. Arbeidet skal være på tvers av sektorer og fagfelt.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier vi trenger mer forskning for å løse de komplekse utfordringene som Norge står overfor.

– Disse sentrene skal bidra med kunnskapen og kompetansen vi trenger for å forvalte naturen vår på en bærekraftig måte, og bidra til å nå nasjonale og internasjonale mål, sier Eriksen.

Forskningsrådet legger opp til at det først blir en skisseutlysning og deretter en hovedutlysning. Forskningsorganisasjoner i samarbeid med offentlig sektor, næringsliv og andre samfunnsaktører kan søke.

Henriette Reierson Johnstone blir ny leder i SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond).

Hun skal tiltre fra 1. juli 2025 og ble valgt på SAIH sitt årsmøte forrige helg.

– Som leder ønsker jeg å videreføre og styrke SAIH som en kritisk stemme i norsk og internasjonal politikk. Vi står overfor en utfordrende kontekst, med et globalt politisk landskap i endring og autoritære og fascistiske krefter som blir stadig sterkere. Tiden fremover tilsier at vi må være en sterk stemme i kampen mot urett, sier Johnstone i en pressemelding.

De siste to årene har Johnstone vært nestleder i SAIH. Hun tar over ledervervet fra Selma Bratberg.

– Vi står midt i et alvorlig angrep på kunnskap. Utdanning og forskning, studenter og akademikere – selve grunnmuren i samfunnet – er under press. Dette er en tid hvor det blir viktig å styrke beskyttelsesarbeidet av studenter og akademikere som står i frontlinjen for demokratiet, sier Johnstone.

Rekrutteringen til presteyrket har vært laber i flere år, men i fjor opplevde Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo en sterk oppgang. Da gikk tallet på førsteprioritetssøkere opp fra 25 i 2023 til 44 i fjor.

I år fortsetter oppgangen, skriver Vårt Land. Tall fra Samordna opptak 2025 viser at 47 søkere hadde satt opp profesjonsstudiet i teologi som sitt førstevalg. Det utgjør 2,4 førstevalgssøkere per studieplass.

Ved NLA Høgskolen er pågangen for å utdanne seg til prest ikke den samme. På profesjonsstudiet i Bergen. Der er det bare fem førstevalgssøkere til ti planlagte studieplasser.

-- Profesjonsstudiet har samme søkertall som i fjor, og det er omtrent som forventet. Ser vi på teologi og års- og nettstudier med teologi samlet, har vi en oppgang, sier prorektor Amund Langøy til Khrono.

På bachelor i teologi har NLA i derimot en økning. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad dette må tilskrives omlegging av studiene NLA har gjennomført. På dette studiet er det i år 21 søkere til 15 plasser. Med en bachelor kan studentene gå videre til prestestudiet.

Politihøgskolen har fått oppdraget med å utdanne ansatte i bank- og finansnæringen for innsats mot svindel og hvitvasking.

Dette er et kriminalitetsområde i sterk vekst både i Norge og internasjonalt, med alvorlige konsekvenser både for enkeltpersoner og samfunnsstrukturer. I Storbritannia gjelder nå over 40 prosent av alle politianmeldelser digitale bedragerier, og internasjonalt fremheves hvitvasking som en betydelig trussel mot global sikkerhet og økonomisk stabilitet, ifølge Politihøgskolen.

Oppdraget er tildelt gjennom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.)

-- Dette er en fjær i hatten til fagmiljøet vi har innen bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Vi har i flere år hatt utdanningstilbud innenfor dette fagområdet. Nå skal vi bygge videre på den kunnskapen i utdanningene rettet mot ansatte i bank- og finansnæringen, seier Inger A.E. Coll leder Seksjon mot profittmotivert kriminalitet ved høgskolen.

Professor Karl-Johan Malmberg ved Universitetet i Oslo er tildelt Kong Olav Vs kreftforskingspris. Prisen er på en million kroner og deles ut av Kreftforeningen.

– Det er en stor ære å få en så flott pris, og å få den anerkjennelsen det innebærer for vårt arbeid, sier Karl-Johan Malmberg i en pressemelding.

Malmberg har i over 30 år forsket på kroppens egne drepeceller, kalt NK-celler. De er viktige i kroppens eget forsvar mot kreft.

I immunterapi bruker man ulike måter for å vekke kroppens immunforsvar mot kreft. Malmberg og kolleger har jobbet med å kunne bruke nettopp kroppens egne dreperceller i behandling med immunterapi.

NK-celler kan finne og uskadeliggjøre kreftceller som klarer å snike seg unna immunforsvaret. Målet med immunterapi er at immunforsvaret skal aktiveres, oppdage kreften og drepe den.

Malmberg er professor ved Universitetet i Oslo og forskningsgruppeleder ved Oslo universitetssykehus. I tillegg leder han PRIMA, et Senter for fremragende forskning (SFF) ved UiO og OUS. Malmberg skryter av samarbeidet i forskingsmiljøet.

Det første dekanteamet har meldt seg ved Det psykologiske fakultetet på Universitetet i Bergen (UiB).

Professor Stine Lehmann fra Institutt for klinisk psykologi stiller som dekan, og professor Torbjørn Torsheim fra Institutt for samfunnspsykologi stiller som prodekan. Dersom de to blir valgt, vil førsteamanuensis Frøydis Morken og professor Elisabeth Flo-Groeneboom utpekes som henholdsvis visedekan for utdanning og visedekan for profesjonsutdanning i psykologi, skriver UiB på sin nettside.

Fakultetet står i en krevende økonomisk situasjon, med et underskudd på 26 millioner kroner første halvår av 2024. Khrono skrev i slutten av mars at ingen kandidater hadde meldt seg til å bli dekan ved fakultetet.

– Den økonomiske situasjonen ved fakultetet er alvorlig, med akkumulert underskudd over tid. Vårt team ønsker å bevare og styrke fakultetets posisjon i perioden som kommer. Som del av Universitetet i Bergen har vi et langsiktig og helhetlig perspektiv. For å sikre fremtidig handlingsrom ved fakultetet må vi videreutvikle vår faglige aktivitet samtidig som vi oppnår økonomisk balanse, skriver kandidatene i sin valgplattform.

Dekanvalget skal gjennomføres våren 2025, og dekan og prodekan skal velges for perioden 1. august 2025 til 31. juli 2029.

Sofie Strøm Olsen ble gjenvalgt som leder for Nito Studentene på deres landsmøte denne helgen.

– I en usikker verden gir fagorganisasjoner stabilitet. Våre studenter skal få verktøyene de trenger for å løse fremtidens utfordringer, både på laben og i forelesningssalen, sier Olsen i en pressemelding.

Olsen har vært aktiv i Nito Studentene siden 2020, og har vært leder siden 2024.

Dette er hele sentralstyret for 2025-2026:

• Sofie Strøm Olsen (leder)
• Jørgen Austnes (1. nestleder)
• Birk Tangen (2. nestleder)
• Jørgen Akervold
• Dag Einar Bjørkevoll Nord
• Jarand Byrkjeland
• Alfa Faannessen
• Oda Strømmen Holte

Endringslogg 29. april 2025 kl. 11:37. Det sto at Sofie Strøm Olsen har vært leder av Nito Studentene siden 2025, det er rettet til 2024.

Studiedirektøren ved Høgskulen i Volda sa opp stillinga si sommaren 2024. Etter ein lang prosess, der styret mellom anna stoppa utlysing av stillinga, er det no klart kven som ønskjer å verta studiedirektør:

1. Elisabeth Welle, (57) – Studieleiar for barnehagelærarutdanninga ved Høgskulen i Volda

2. Ingrid Sylvia Renberg, (48) – Rauma kommune

3. Dag Henning Reksnes, (61) – Direktør MatPrat/opplysningskontoret for egg og kjøtt

4. Bjørn Egil Gamlem, (47) – Konsulent

5. Oddvar Aalde, 51 – (PhD) stipendiat Høgskulen i Volda

6. Kjersti Markegård, (50) – Assisterande rektor

7. Ann-Kristin Eklund, (53) – Dagleg leiar

8. Kristin Monsen Lystad, (46) – Lektor med tillegg

9. Lise Ulstein, (56) – Wattn

10. Jan Terje Eidset, (50) – Assisterande rektor

11. Søkjar er ikkje offentleg, Kvinne, Ørsta.

Det er Møre-Nytt som skriv om søkjarlista. Dei skriv at tre av søkjarane har trekt seg, slik at det var 14 som melde interesse for stillinga.

Håkon Bø er i dag konstituert som studiedirektør ved Høgskulen i Volda.

Karen O'Brien, professor ved Universitetet i Oslo, er valgt inn som medlem av American Academy of Arts and Sciences (AAAS).

Organisasjonen fremmer vitenskap, kunst, humaniora og offentlig politikk i USA, og er en møteplass på tvers av fagfelt. De står bak tidsskriftet Science. O'Brien holder til ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

– Det er en stor ære å bli valgt inn i American Academy of Arts and Sciences. Selv om mitt forhold til hjemlandet mitt, USA, i dag er preget av utfordringer, blir det spennende å utforske hvordan medlemskapet i en så uavhengig og historisk viktig institusjon kan gi meg nye muligheter til å bidra og påvirke, sier professor og klimaforsker O'Brien i en sak på UiO sin nettside.

Hun sier AAAS er en av USAs mest anerkjente institusjoner, som jobber med å samle noen av verdens fremste tenkere for å bidra til et bedre samfunn.

- Jeg kjenner på en sterk kraft og motivasjon til å mobilisere – til å bruke stemmen og posisjonen min til å bidra der jeg kan for å gjøre en forskjell, sier O'Brien.

Fødselsutvalgets delrapport kom i dag, og der anbefales det ekstra penger til studentforeldre.

– Vi er utrolig glade for å se at utvalget prioriterer oss studenter i sin første delrapport og applauderer alle tiltak som bidrar til en styrka studentøkonomi, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.

Blant annet foreslår utvalget en økning i foreldrestipendet på 25.000 kroner til foreldre under utdanning, og ettergivelse av 25.000 kroner studielån per barn født under studier. I tillegg kommer en dobling i barnetrygda for alle. NSO mener dette vil gjøre det enklere å være student med barn.

– 25 000 kroner ekstra kommer godt med og økt barnetrygd vil bidra til en mer stabil økonomisk situasjon for studentforeldre. Samtidig håper vi at utvalget videre vil se på barnestipendet og engangsstønaden som også må styrkes, sier NSOs leder Kaja Ingdal Hovdenak.