Yuliia hjalp til med nytt norskkurs mens bombene falt i Ukraina

Etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar, flyktet mange ukrainere vekk fra krigshandlingene. Til Norge har det så langt kommet om lag 35 000 flyktninger.

Norske universiteter og høgskoler ønsket å tilby utdanning til flyktningene. Da det kom en oppfordring fra NTNU om å stille opp, tok ansatte ved Institutt for språk og litteratur det bokstavelig: De ville tilby et norskkurs skreddersydd for ukrainerne.

— Vi heiv oss rundt og oversatte et eksisterende norskkurs til ukrainsk, forteller førsteamanuensis Olaf Husby. Han er pensjonist, men dette arbeidet ville han være med på.

Norskkurset heter LearnNow og fantes allerede på engelsk, polsk, spansk, arabisk og tigrinja. Sistnevnte er offisielt språk i Eritrea og i Tigrayregionen i Etiopia.

— Kurset er helt gratis og kan brukes av alle som har tilgang til internett. Det gjør at det er ekstra egnet for flyktninger, som ikke har romslig økonomi. De kan til og med starte å lære norsk før de kommer til landet, for eksempel mens de venter i Polen, sier universitetslektor Hege Langfjæran.

Rakettnedslag og strømbrudd

To ukrainske pedagoger har spilt en sentral rolle i arbeidet med å få utviklet kurset. I byen Ternopil vest i Ukraina satt lingvisten Yuliia Kostiuk og kvalitetssikret grammatikken, og i Trondheim sto spesialpedagog Irina Reitan for selve oversettinga.

Arbeidsforholdene har ikke vært enkle.

Kostiuk forteller at helt siden krigen startet har det vært flyalarmer og rakettnedslag der hun bor. Da har hun oppholdt seg i tilfluktsrom og blitt sittende der i alt fra én time til seks timer.

Siden oktober har Russland ødelagt strømforsyninga, noe som har gjort arbeidsforholdene enda vanskeligere. For Ternopil innebar det inntil nylig at innbyggerne har strøm i tre timer og står uten strøm i seks timer. Nye angrep har gjort at de har enda mindre tilgang til strøm. Ingen elektrisitet innebærer ingen oppvarming, ingen tilgang til internett og vanskeligheter med å bruke mobiltelefon.

— Å kun ha elektrisitet seks timer om dagen gjør at du disponerer tida du har til rådighet enda bedre enn om du hadde fulgt rådene i en motivasjonsbok, sier Kostiuk syrlig.

At hun fikk bidra i arbeidet med å utvikle LearnNow var inspirerende.

— Krigen gjør at alle må revurdere egen verdier og finne ut hva som er viktig i livet. Å vite at jeg bidrar i et prosjekt som vil motivere ukrainske flyktninger, gjorde at det ble lettere for meg å jobbe under forhold som ikke oppmuntrer til produktivt arbeid. Jeg er svært takknemlig for at jeg fikk være med på dette.

Julia Kostiuk ha spesielt tatt for seg kapitlene med grammatikk. Lingvisten har vært opptatt av å gjøre forklaringene så tydelig som mulig siden det kan være vanskelig å lære seg grammatikk.

Familien Vidal flytter til Norge

Vi klikker oss inn på nettstedet LearnNow for å finne ut hva dette er for noe.

Her blir vi ønsket velkommen av et smilende troll. Til venstre står alle språkene listet opp.

Først blir vi introdusert for familien Vidal. Vi ser bilder av mor, far, tenåringsdatter og sønn i grunnskolen. De har flyttet til Norge, og kurset tar for seg grunnleggende tema som blant annet å reise til Norge, være på Gardermoen, komme til et nytt hjem, spørre om veien, få nye venner og ta en tur til byen.

Kurset er inndelt i 12 kapitler og 48 deler.

«Hei! Jeg heter Alex. Hva heter du?» spør en ung stemme. Det er lydfiler slik at vi kan høre setningene, og under står de skrevet på norsk. De relevante glosene fra norsk til ukrainsk er listet opp. I tillegg er det grammatikk.

— Er dette litt som Duolingo?

— Det er mye mer avansert. Dette er en lærebok på nettet med lydfiler, tekster, grammatikk, glosebok og interaktive oppgaver samlet, sier pensjonert førstelektor Åsta Øvregaard.

Gloseboka er på om lag 1500 ord, som er vanlig for begynnerkurs.

— Hjerteskjærende

Øvregaard og Langfjæran har lang erfaring i å undervise i norsk for utenlandske ansatte og studenter ved NTNU. Både de og Husby jobber innenfor anvendt språkvitenskap. De har samarbeidet om LearnNow med forsker Jørgen G. Bosoni og universitetslektor Dominique Heyler. I tillegg til å bistå språklig har Heyler også stått for de tekniske løsningene.

For å få oversatt norsk til ukrainsk trengte de en som både behersker norsk og ukrainsk svært godt. Det er her Irina Reitan kom inn i bildet. I tillegg satt altså lingvisten Yuliia Kostiuk i et krigsherjet Ukraina og bidro med sin faglige bakgrunn.

— Det har vært veldig vanskelig å komme i kontakt med Yuliia. Vi har fått e-post om natta. Det er da det har vært strøm. Mest av alt har det vært hjerteskjærende. Hun greier å gjøre dette, sitte og jobbe mens bombene faller. Det har bydd på praktiske problemer, men mest av alt er det fælt, sier Hege Langfjæran.

— Fikk ny innsikt i eget språk

Spesialpedagog Irina Reitan har lagt ned et stort stykke arbeid for å få oversatt LearnNow fra norsk til ukrainsk. Reitan kommer fra Ukraina, men har bodd i Norge i mange år og arbeider ved Trondheim voksenopplæringssenter (Trovo).

— Det er en ære å få denne muligheten til å oversette. Det har vært veldig interessant. Jeg har fått innsikt i mitt eget språk på en helt ny måte. Jeg har gjort morsomme oppdagelser og blitt klar over særegenheter ved ukrainsk som jeg ikke har tenkt på før. Det var rett og slett morsomt.

Reitan sier at ukrainsk ikke har diftonger og lange vokaler. Ekstra forvirrende er det å svare på hvor mye klokka er. Når vi sier fem på halv fire, for eksempel, er dette for ukrainere fem over halv fire. Ordet på har ulik betydning.

— Det har vært et omfattende arbeid. Det var så interessant at det nesten ble altoppslukende.

— Brutalt

Vi stiller et spørsmål vi vet det er tøft å svare på, men Reitan er forberedt på at det kommer:

— Hvordan er det å være ukrainer i Trondheim og følge krigen på avstand?

— Det er både og. Jeg tenkte på forhånd at jeg ikke må gråte når jeg snakker om det, sier hun og må med en gang tørke noen tårer.

— Vi ønsker å hjelpe til så mye vi kan samtidig som den hjelpen vi gir er så liten og nærmest null sammenliknet med hva de trenger.

Reitan forklarer at det er dobbelt tøft at ukrainerne skjønner språket til okkupanten og har innsikt i deres mentalitet, litteratur og det historiske bakteppet for krigen.

— Det er veldig tøft å høre propagandaen. Jeg greier ikke å høre mer enn 5 minutter. Det er ikke de som kriger, mener de. Det er USA. Det er ingen drepte i Ukraina. Det er så spesielt å beherske språket til dem som gjør forferdelige overgrep mot oss nå. Det er så brutalt.

Reitan sier mye mer mens tårene triller. Det er ikke lett å være ukrainsk i Norge og høre om krigsherjingene i hjemlandet.

— Hvor mange barn har fått ødelagt livene sine? Hvor mange soldater kommer tilbake og skal leve normale liv den dagen krigen er slutt? Hvordan vil det gå med dem mentalt? Tenk å sitte 24 eller 48 timer uten varme. Å være ukrainer på en plass som er fredelig, er ikke lett mentalt. Men vi er heldige fordi vi ikke opplever det som mange millioner ukrainere nå er utsatt for, sier hun.

Sånn sett har det å jobbe med LearnNow vært fint på mange måter. Da fikk hun tankene over på noe annet enn krig og fikk hjulpet landsmenn som skal lære seg norsk.

— Et omfattende språk

Olaf Husby har fattet interesse for ukrainsk og hva som skiller norsk og ukrainsk grammatikk. Han sier at ukrainsk er et språk rikt på bøyningsmønster og karakteriserer det som et komplekst og omfattende språk. Norsk er i denne sammenhengen enklere.

Ukrainsk skrives med det kyrilliske alfabetet og har 33 bokstaver. Mens norsk knapt har kasus, kan ukrainsk by på sju. Lydverket skiller seg fra norsk på flere måter. Ukrainsk har et stort antall konsonanter (harde og bløte) og færre vokaler enn norsk. For å nevne en flik av antallet ulikheter.

Husby, Langfjæran og Øvregaard tror det er et nybrottsarbeid de har vært med på. Det er skrevet lite om språket ukrainsk på norsk.

Brukes i mange land

Foreløpig har de ikke oversikt over hvor mange som har benyttet seg av norskkurset for ukrainere. Det er tilpasset ungdom og voksne. Et kvalifiseringssenter i Grimstad bruker det og har gitt uttrykk for at de er veldig fornøyde. Trovo, der Irina Reitan arbeider, bruker også tilbudet.

Både Hege Langfjæran og Åsta Øvregaard underviser i norsk for utlendinger ved NTNU. De sier de ikke bruker LearnNow i selve undervisninga, men de har brukt LearnNow som et supplement. Det egner seg som egenstudium.

Det de vet, er at LearnNow generelt er en av de mest trafikkerte sidene ved NTNU. De har fått henvendelser fra brukere i Uruguay, Australia og Japan.

Utenriksdepartementet har tatt i bruk en MOOC (Massive Open Online Course) på grunnlag av den engelske versjonen av LearnNow. Kurset er et tilbud til ambassadefolk som kommer til Norge og vil lære seg norsk.

Den engelske versjonen av LearnNow ligger også på FutureLearn, som er den største e-læringsplattformen i Europa. Her kan du etter fullført kurs få et vitnemål.

De anslår at det finnes om lag 15 avleggere av LearnNow rundt omkring.

— Er dere ikke redde for å miste kontrollen over LearnNow?

— Det er helt greit at det sprer seg. At denne typen kunnskap og læremidler ligger ut gratis, er helt supert. Og det er fint å se hvor mye LearnNow blir brukt, sier Åsta Øvregaard.

Hege Langfjæran sier at det er helt nødvendig å gi et skreddersydd tilbud til ukrainske flyktninger selv om de også har et kurs for engelsktalende.

— Mange flyktninger er ikke stødige i engelsk, bare det gjør at dette kurset er en viktig ressurs, sier hun.

— Å få grammatikken forklart ut fra sitt eget språk, er mye til hjelp. Uten det ville norsk grammatikk vært mye vanskeligere å forstå, sier Øvregaard.

Alle sier at det har føltes godt å få utviklet dette kurset for ukrainske flyktninger.

— Vi har fått positive tilbakemeldinger både fra lærere og fra dem som skal lære seg norsk. Det er fantastisk at det virker og at vi fikk muligheten til å gjøre dette. Og at NTNU var så raske med å støtte oss økonomisk da vi tilbød oss å bidra.