Altfor mange unge velger feil utdanning

— Den økte innvandringen det siste tiåret har fylt viktige hull i arbeidsmarkedet, men vi kan ikke basere oss på innvandrernes drahjelp i framtiden, mener regjeringen.

— Vi kan ikke ta for gitt at vi kan fylle våre behov ved innvandring, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Arbeids- og sosialdepartementet til NTB.

Han var til stede da Statistisk sentralbyrå (SSB) sist uke la fram en rapport som viser om utdanningen folk har, i framtiden vil passe sammen med behovet arbeidsgiverne har. Statistikerne har laget nye prognoser etter at de har fått bedre kunnskap om utdanningsnivået blant innvandrere og folk som er født i Norge av innvandrerforeldre.

Realfag og håndverk

En forholdsvis stor andel av innvandrerne har høyere utdanning innen realfag. De har dermed fylt et behov for norske bedrifter, blant annet i oljesektoren. Dessuten har mange innvandrere en videregående fagutdanning, noe som har motvirket knapphet på arbeidskraft innen industri, bygg, anlegg og håndverksfag, viser rapporten.

Men ettersom farten i oljenæringen saktner, kan behovet for folk med høyere utdanning innen realfag og tekniske fag bli mindre. SSB tror derfor at det vil være langt flere med slik utdanning i 2030 enn det er behov for.

Sårt for sivilingeniørene

— Det er sårt for en sivilingeniør å få høre at dette landet ikke har det desperate behovet for realfag og teknologiske fag som vi ingeniører liker å tro, sa statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet på seminaret hvor rapporten ble presentert.

Han avviser likevel at Norge lider av «master-syke», der altfor mange ønsker og får en lang utdanning. Haugstad tror nemlig næringslivet kan og må satse mer på forskning og innovasjon, og da vil det også i framtiden være stort behov for ingeniører.

Norge på ønskelista?

Det ingen er i tvil om, er at det fortsatt vil være en stor mangel på folk med yrkesfagutdanning. Og Norge kan ikke regne med å stå øverst på ønskelista hos potensielle arbeidsinnvandrere som kan fylle slike gap, påpeker Sættem.

– Det er ikke slik at alt står stille i Europa. Vi ser en utvikling som gjør at behovet for arbeidskraft vokser også der ute. Det er ikke sikkert at det blir like attraktivt å komme til Norge, sier han.

Både Sættem og Haugstad (bildet under) mener Norges største utfordring er frafallet i videregående utdanning, særlig i yrkesfagene.

– Dette er et problem som er resistent mot politiske hurtigløsninger. Hvordan vi løser dette, blir den store utfordringen for vårt departement, konstaterer Haugstad.

Lærere og sykepleiere

SSBs prognoser viser et kjent, men fortsatt skummelt bilde: I framtiden vil det bli langt færre lærere og sykepleiere enn vi trenger.

Innvandrere bidrar fortsatt til å fylle hullene i Helse-Norge, mens læreryrket er langt mindre populært i denne gruppen.

Regjeringens lærerløft, som innebærer høyere krav for å komme inn på lærerutdanningen, bidrar trolig ytterligere til lærermangelen, men bare i en overgangsperiode, ifølge Kunnskapsdepartementet. På sikt er håpet at dette vil gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed føre til at flere velger det.

Studentene velger feil

SSB understreker likevel et av dilemmaene i utdanningspolitikken: Å få unge til å velge utdanninger og fag Norge trenger.

– De velger simpelthen feil. Hvordan skal vi presentere informasjonen som gjør at de unge tar riktige valg? spør Haugstad.

©NTB