Første trafikklærere ferdige på HiOA i vår

På trafikkskolen Learn i Lier er fire trafikklærerstudenter fra HiOA kommet så langt at de får kjøre to og to med elev. To dager i uken er de i praksis her, mens den teoretiske delen av studiet foregår ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning på Kjeller.

HiOA-studentene Bjørn Meek og Morten Sørlie setter seg inn sammen med Thea Mannsaaker, som tar kjøretimer og regner med å ha «lappen» før sommeren. Studentene bytter på å sitte foran og være trafikklærer og å sitte i baksetet og observere og gi tilbakemeldinger til den andre etter timen.

— Jeg synes det er bra å kjøre med studenter. Vi gir hverandre gjensidige tilbakemeldinger, og da blir det mindre press på meg, sier hun, før de kjører ut i regn og tåke på Lierstranda.

Har fått godkjenning

Tidligere var Høgskolen i Nord-Trøndelag den eneste som utdannet trafikklærere i Norge, men høsten 2012 kom pilotprosjektet på HiOA på Kjeller i gang. Interessen var stor, og av de 754 søkerne ble 24 tatt opp.

Høgskolelektorene Knut Alfred Myren og Ulf Melvold er glade for at utdanningen nå er blitt godkjent for fire nye år og 24 nye studenter kan tas opp fra høsten.

— Det har vært mye att og fram, og det tok oss åtte år med forberedelser før vi endelig kunne komme i gang. Nå har vi heldigvis fått godkjenning fra Vegdirektoratet, og vi får stadig henvendelser og spørsmål fra interesserte, sier Myren, som gjerne skulle tatt opp dobbelt så mange studenter.

Han sier at bøygen er å få nok praksisplasser ute på trafikkskolene, der studentene tilbringer omtrent en tredjedel av studietiden. I dag har HiOA avtale med åtte trafikkskoler, de fleste i østlandsområdet, blant dem Learn. På hver trafikkskole må det være en øvingslærer som må ha kurs på 30 studiepoeng i veiledning og coaching.

— Vi utdanner flere øvingslærere nå, slik at vi kan få flere praksisplasser. Vi ønsker også at øvingslærerne skal komme hit til Kjeller og undervise, sånn at studier og praksis blir enda mer integrert, sier han.

Lærer av HiOA

Hos Learn i Lier er det faglig leder Frank Johansen (bildet over) som er øvingslærer for de fire studentene. Han mener at det er viktig for trafikkskolen å samarbeide med høgskolen.

— Det gir oss mulighet til å være med som bidragsyter og påvirke trafikksikkerhetsopplæringen, samtidig som våre ansatte får faglig utbytte av samarbeidet. Dessuten betyr det noe for rekrutteringen til vår trafikkskole, sier han.

Han er glad for at det er blitt flere studieplasser i trafikklærerutdanningen i Norge. Det har vært vanlig at trafikklærere har tatt utdanning i Sverige og Danmark, men her er opplegget annerledes og ikke så omfattende.

Spiller ikke teater

Studentene Tommy Hammersborg fra Kristiansand og Pål Øien fra Alta synes det er en mye bedre løsning å ta utdanningen i Norge. Og begge foretrakk HiOA, både fordi det var enklere reisevei fra hjemstedene og fordi de  i motsetning til på Høgskolen i Nord-Trøndelag får ha praksis ute på en trafikkskole. Nå bor begge på hybel på Åråsen studentboliger, og pendler hjem annenhver helg.

— Det er helt avgjørende å få så mye praksis og veldig viktig å få prøve seg på «virkelige» elever. Her spiller vi ikke bare teater. Vi er heldige som får være her på en trafikkskole som er såpass stor at det er et faglig miljø, sier Tommy Hammersborg (til venstre på bildet under)

Alle de fire studentene er godt voksne menn, men på trafikklærerutdanningen ellers er alderen på studentene fra 23 til 57 år og åtte av 24 studenter er jenter. Et krav for å komme inn er at man må ha hatt førerkort sammenhengende i tre år.

De fire studentene vi møter gleder seg til å komme ut i jobb som trafikklærere til sommeren. Å få seg jobb blir ikke noe problem, mener de. Jobbmarkedet er godt, med noen geografiske variasjoner.

— Vi er ikke redde for ikke å få jobb, nei. Det er bare for oss å velge, sier de og lar det skinne gjennom at tilbudene allerede er der.

I tillegg til å bli trafikklærer, er det også andre jobbmuligheter, blant annet å bli sensor eller å jobbe med trafikksikkerhet i skole eller organisasjoner.

Vil bli bachelor

På Institutt for yrkesfaglærerutdanning jobbes det nå for å utvide trafikklærerstudiet med et tredje år, fram til bachelorgraden, selv om kravet for å kunne jobbe son trafikklærer fortsatt er to år.

— Vi mener at et tredje år og en bachelorgrad er den riktige veien å gå. Det vil heve utdanningen faglig og gjøre at den blir en tydelig utdanningsvei som kan lede fram til en master, sier de.

I dag er det mulig for trafikklærere å la utdanningen gå inn i en annen bachelor, og så gå videre til master i yrkespedagogikk.

Kan bli bachelor

Hvis trafikklærerutdanningen blir utvidet til en bachelor, vil det  i så fall bety at studentene gjør en bacheloroppgave, og i følge de to høgskolelektorene er det ikke mangel på interessante temaer.

— Det kan for eksempel være å se nærmere på trafikkopplæring for elever som har spesielle behov - at de har språklige utfordringer, er funksjonshemmede eller er under rehabilitering etter sykdom. Trafikkopplæring for aldersgruppen over 65 år er også et viktig tema, og et annet tema er å se på hva utviklingen i bilteknologi betyr. Det er blitt et mye mer komplisert kjøremiljø de siste årene, og dermed utvikling av førerstøttesystemer som ryggekameraer og navigatorer, sier de.

De tror at en utvidelse til bachelor og et tydeligere utdanningsløp som kan lede til master og eventuelt doktorgrad, ville kunne bidra til å gjøre denne yrkesgruppen mer synlig.

— Trafikklærerne burde få en tydeligere rolle og kunne bidra i den trafikkfaglige debatten. I dag ser vi dem nesten aldri når disse spørsmålene debatteres,  sier Myren.

Prisvinnere

I fjor fikk Myren og Melvold en av prisene i idékonkurransen som HiOA arrangerte for sine forskere. «Videostøttet erfaringslæring i føreropplæring» er tittelen på prosjektet. Det går ut på å bruke videokameraer til å ta opp det som skjer under kjøretimen, slik at både trafikklærerstudenten og eleven kan studere sine egne reaksjoner i etterkant.

— Vi mener at videoteknikken er viktig som refleksjonsverktøy. Det kan forsterke erfaringslæringen og bidrar til at du får identitet og bevissthet om hvem du er og hvordan du reagerer i ulike situasjoner. Dette kan være et viktig verktøy også for mange andre yrkesgrupper, mener de to.