Vil ha mer blæst om egen yrkesfaglærerutdanning

Det er to ulike veier for å kunne blir yrkesfaglærer. Det som ofte blir kalt den tradisjonelle veien som vanligvis tar fire eller fem år, som består av to år på fagskole med påfølgende praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på deltid over to år. 

Den andre veien, som tilbys på NTNU i Trondheim og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er en integrert yrkesfaglærerutdanning over tre år, der søknadsfristen er 15. april gjennom samordnet opptak, altså nå førstkommende påskelørdag.

På HiOA har de på yrkesfaglærerutdanningen tilbud om bachlerutdanning i Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon. 

Ønsker seg mer oppmerksomhet

— Vi vil opp og fram. Vi skal snart søke jobber, og vi opplever at det er få arbeidsgivere som vet hva slags utdanning vi egentlig har, sier yrkesfaglærerstudent Hege Beate Haugerud.

Fem voksne kvinner sitter rundt et bord i første etasje på Høgskolen i Oslo og Akershus’ studiested Kjeller og forteller om lang fartstid i yrkeslivet. Enten har de vært helsefagarbeidere, hjelpepleiere eller så har de vært barne- og ungdomsarbeidere. 

De siste tre årene har de studert på heltid ved yrkesfaglærerutdanningen og snart skal de ut i jobb. 

Selv er studentene positive, men forteller at de opplever tildels mye uvitenhet blant ledere ved videregående skoler. 

— Mange kjenner nok ikke til utdanninga vår. Vi registrerer at mange velger PPU-utdannede foran oss - til tross for at vi både har pedagogikk og yrkesbakgrunn. Vi har jo en breddekunnskap, og vi kjenner til fagtradisjonene og innehar en yrkesstolthet, sier Margret Johannesdottir.

På skrytelista

Yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ble startet opp for 12 år siden. Rektor Curt Rice førte den også opp på skrytelista si si ett brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Rice skrev blant annet:

— De får svært gode tilbakemeldinger fra arbeidslivet og egne studenter på studiets utdanningskvalitet. HiOA har tatt et nasjonalt ansvar for utdanning av yrkesfaglærere.

(Studentene Tone B. Nerbø, Hege Anette Kolstad Flemmen og førstelektor Anne Karin Larsen)

Trenger mange fagarbeidere i helsefag

Norge vil mangle rundt 57.000 helsefagarbeidere og 28.000 sykepleiere i 2035.

En stor utfordring i den videregående skolen er at mange elever slutter før de er ferdige. Studentene på utdanningen for yrkesfaglærere tror at lærere av deres type, som både har lang yrkeserfaring og en treårig bachelorutdanning på toppen vil kunne bidra til mindre frafall.

— Jeg tenker at en god måte å skaffe oss flere helsefagarbeidere på, er å ansette yrkesfaglærere i videregående som har en yrkesstolthet og som har stått i yrket i mange år, sier Tone B. Nerbø, og hun fortsetter:

— Jeg har selv 20 års erfaring som hjelpepleier før jeg startet på denne utdanningen, og ettersom jeg har så mye erfaring, undrer jeg meg over at noen arbeidsgivere tenker sykepleiere med PPU er bedre egnet til å lære bort et yrke de ikke har stått i, enn den som har stått i yrket selv. Målet må jo være at så mange som elever som mulig tar fagprøven og blir i yrket.

Medstudentene er enige, og tror at er det noen som kan knytte teori til relevant praksis, så er det de som har stått i yrket. 

— Det snakkes mye om relevans i utdanningen, og for en som har stått i yrket, kan man komme med aktuelle eksempler og problemstillinger fra yrket, sier Ingvild Blinderen Gleditsch. 

Hun legger til:

— Dersom en sykepleier har jobbet på akuttmottaket, er lærer ved helse - og oppvekstfag, er det ikke nødvendigvis særlig relevant å trekke inn eksempler fra sin tid på akutten, enn om det hadde vært for meg, som har jobbet som barne - og ungdomsarbeider i mange år.

(Hege Beate Haugerud (t.h.) og Ingvild Blinderen Gleditsch)

Motiverer flere til å ta fagbrev

Studentene sier at ettersom de selv har stått i yrket elevene i videregående skal ta fagbrev i, håper de kunne formidle engasjement sitt for helse- og omsorgsfaget, slik at flere velger å ta fagprøven. 

— Man har et slags eieforhold til yrket og statusen, etter å ha selv stått i yrket. Det handler om å formidle holdninger og anerkjenne hverandre. Jeg tror den beste måte man kan gjøre det på, er å ansette flere yrkesfaglærere, sier Tone B. Nerbø.

Anne Karin Larsen, førstelektor ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning, støtter opp under studentenes synspunkter:

— Yrkesfaglærerutdanningen er viktig fordi den gir en særegen kompetanse for tilrettelegging av undervisning og læring i brede programfag, sier Larsen og fortsetter:

— I tillegg må studentene også videreutvikle dybdekompetanse i eget fagbrevområde. Dette gir studentene en unik kompetanse i å veilede elevene i yrkesrettede læringsoppgaver og i videre utdannings- og yrkesvalg.

Har jobbet lenge med økt status

I 2014 kom rapporten «Fram i lyset» som omhandlet utdanningen av yrkesfaglærere. Sentralt i arbeidet med rapporten var leder på institutt for yrkesfaglærerutdanningen, Sidsel Øiestad Grande. Rapporten dokumenterte at over 1000 yrkesfaglærere mangler lærerutdanning. 

Les også:

• Ledige plasser på 10 av 13 studier for yrkesfaglærere
• Nå er det yrkesfaglærernes tur

Samtidig er det hvert år ledige studieplasser på nesten alle studieprogram for den treårige utdanningen for yrkesfaglærere.

— Her må det et krafttak til, og regjeringen og myndighetene må ta tak i situasjonen på en langt bedre måte enn det som har vært realitet til nå, poengterte Grande til Khrono da rapporten ble lagt fram.

Les også: Vil lokke fagfolk til å bli lærere med stipend

Høsten 2015 fikk hun svar fra regjeringen og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

— Norge kommer til å trenger mange fagarbeidere fremover, og vi trenger fagarbeidere i verdensklasse. Gode fagarbeidere får vi kun med mange nok dyktige yrkesfaglærere. Derfor satser vi nå på yrkesfaglærerne, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i en pressemelding fra departementet.

Høsten 2015 innførte regjeringen utdanningsstipendet for at alle som jobber som yrkesfaglærere får mulighet til å ta lærerutdanning, og regjeringen utvidet ordningen med et rekrutteringsstipend. 

— Målet er å rekruttere fremtidige yrkesfaglærere som ikke jobber i skolen i dag. Disse kan søke om et stipend som kan gjøre det enklere økonomisk å kombinere utdanning og deltidsjobb. Det kan føre til at mange som har tenkt på en lærerkarriere, og nå opplever å være i en usikker jobbsituasjon, får et dytt i retning skolen, sa Røe Isaksen. 

Les også: Regjeringens løft for yrkesfaglærerne