Vil slå sammen to fakulteter. Det skjer ikke uten debatt

Høgskolen i Innlandet skal under orienteringssaker tirsdag behandle en sak som handler om arbeidet med en eventuell sammenslåing av de to fakultetene Den norske filmskolen og Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi.

TV-skolen har eksistert i 35 år, Filmskolen i 25 år og Spillskolen har bygget seg opp over 20 år. Forslaget skaper ikke så mye støy på Hamar, der instituttet for spillskolen ligger, men man finner flere kritiske røster på Lillehammer, som har hovedsetet for Filmskolen.

Planene innebærer også at man etter hvert har et ønske om å samle hele Filmskolen på Lillehammer. I dag er skolen delt, med hovedsete på Lillehammer mens masterutdanningen og ph.d.-programmet er plassert i Oslo.

Saken om sammenslåing har kommet samtidig med at man også har foreslått å revidere utdanningsløpet ved Filmskolen. Dette siste forslaget ble etter en del kritiske innlegg i Rushprint, som er et nettmagasin for film- og kinobransjen i Norge, utsatt.

høgskolen i innlandet

HINN utsetter endringer ved Filmskolen etter protester

Vil ha debatt i egne fora

Debatten i media som også er omtalt i Khrono blir viet god plass i styrepapirene. Der skriver man i forlengelsen av dette:

«Med bakgrunn i dette må diskusjonen primært holdes innenfor de formelle rammene og forum på HINN, og med god involvering av høgskolens ansatte og studenter, men selvfølgelig også med god dialog med bransjen / arbeids- og samfunnsliv som er relevant for alle fagområder innenfor de to fakultetene.»

Birk Arildssønn Blekken er leder for Studentorganisasjonen i Innlandet. Vi spør om han opplever formuleringen som om høgskolen ønsker mest mulig av debatten internt.

— Jeg tenker formuleringen i beste fall er unødvendig; studentene gikk jo til Rushprint nettopp fordi de ikke var informert og involvert gjennom de formelle kanalene, understreker Blekken overfor Khrono.

— Vi studenter tenker at det er utrolig bra at det er offentlig debatt om studietilbudene våre, og at det er en berikelse snarere enn noe annet, og at høgskolen burde ønske slike debatter velkomne, sier Blekken.

Rektor vil ha debatt

Rektor Peer Jacob Svenkerud på sin side understreker at det er helt naturlig at denne saken skaper både debatt og diskusjon.

— Dette er en sak som også har vært diskutert tidligere, den gangen også med betydelig diskusjon. Jeg er ikke bekymret for det, sier Svenkerud til Khrono.

— For oss nå er det særdeles viktig med gode inkluderende faglige prosesser, og at medarbeidere føler de både bli hørt og sett, legger rektor til.

Han legger til at det selvsagt også i denne saken vil være ekstern debatt.

— Vi er i akademia og har selvsagt full respekt for det ordskiftet som skjer i det offentlige rom, og det mener jeg helt prinsipielt, sier Svenkerud, men legger til:

— Det vi må ta ansvar for er at vi får gode interne prosesser og de har vi allerede startet på, og de skal fortsette. Det viktigste er at vi nå finner svar på hvorfor, eventuelt hvorfor ikke, disse fakultetene skal slås sammen. Svaret på disse spørsmålene igjen vil bestemme veien videre, sier han.

Svenkerud understreker at det er den faglige, og ikke økonomiske motivasjonen som er styrende for høgskolens ledelse i denne saken.

— Vi ønsker å løfte disse fagene opp i vår organisasjon, og tydeliggjøre deres betydning, understreker han.

Eksterne konsulenthjelp

I arbeidet med sammenslåing har høgskolen hentet inn ekstern konsulenthjelp fra et firma som heter Oplandske. I styrepapirene heter det at man i løpet av januar har gjennomført flere møter mellom ledelse og medarbeidere ved de to fakultetene, og at dekanene ved begge fakultetene støtter arbeidet med å slå sammen de to fakultetene.

Fra 1. januar startet en felles prodekan for forskning og utvikling for de to fakultetene, Nina Grünfeld, i sitt arbeid. Sent i høst ble det også lyst ut sju felles stipendiatstillinger for de to fakultetene. Søknadsfristen var 22. januar og man fikk 66 søkere. Det skal også ansettes en felles it-ingeniør.

Rektor understreker i styrepapirene at høgskolen har et nasjonalt ansvar for film- og TV-utdanning og også å legge til rette for at den faglige virksomheten på de audiovisuelle områdene forvaltes og utvikles best mulig innenfor de rammer som til enhver tid foreligger.

Reagerer på tempoet

I et innlegg i Rushprint mandag 6. februar skriver flere fagansatte ved Den norske filmskolen at de opplever at styret og ledelsen ved Høgskolen i Innlandet presser på for å gjennomføre store og irreversible endringer i skolens rammebetingelser uten en tilstrekkelig grundig og forsvarlig prosess.

De legger til at i løpet av de siste ukene har både studenter, bransjerepresentanter, tidligere lærere ved Filmskolen og skolens forrige dekan Karin Julsrud, uttrykt lignende bekymringer.

— Vi forstår ikke hvorfor Filmskolen og Fakultet for audiovisuelle medier og teknologi skal organiseres som ett større fakultet før samarbeidsmuligheter, sammenfallende og divergerende ressurser, kompetanser og interesser, faglig identitet og potensial er kartlagt, analysert og diskutert, skriver de i sitt innlegg.

— Vi er ikke imot endring, men vi trenger innsikt i endring til hva, hvordan og ikke minst hvorfor. Vi er heller ikke skeptiske til faglige samarbeid, skriver 18 faglige ansatte ved Filmskolen.

Både faglige og økonomiske argumenter

I orienteringssaken understrekes det at høgskolens mål er å styrke de audiovisuelle utdanningene og at man ønsker være på topp i Norden i å tilby kunstnerisk og praktisk medieutdanning.

— Vi ønsker å møte framtidas behov i en bransje som påvirkes av den teknologiske utviklingen. Teknologien utfordrer etablerte disipliner og formater, roller og faggrenser, infrastruktur og fasiliteter. I dette bildet tror vi at det er viktig å utforske tverrfaglighet og se etter faglige synergier, skriver rektor i styrepapirene.

Han legger til om flyttingen av hele Filmskolen til Lillehammer:

«Når vi utreder en samling av filmfaglige utdanninger på Lillehammer fremfor dagens delte lokalisering, er utgangspunktet det samme - vi ønsker å styrke utdanningene. Tett samarbeid med bransjen(e) er fortsatt høyt prioritert.»

Men høgskolens ledelse tar også utgangspunktet i de politiske signalene for tiden som de mener tilsier at de har all grunn til å anta at de økonomiske rammene vil bli trangere i årene framover. Man mener derfor man må se på hvordan man kan samordne faglig aktivitet for å sikre handlingsrom.

Utsetter endelig vedtak til høsten

Dekanene støtter tanken om ett felles fakultet heter det i styrepapirene. Man legger til at blant medarbeidere ved Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi er stemningen også positiv til en sammenslåing, men at skepsisen er langt større og tydeligere ved Filmskolen.

Det beskrives at ved Filmskolen stilles det spørsmål om hvorfor man skal gjøre dette, og hvordan vil Filmskolen styrkes med en sammenslåing.

Det legges til at sentrale bransjeorganisasjonene har ikke gitt uttrykk for noen motstand, men ønsker å være involvert og være høringsinstanser videre i prosessen.

Avslutningsvis konstaterer man at prosessen hittil har viset et behov for bedre involvering og forankring i prosessen, og derfor utsetter man den endelige styrebehandlingen av saken fra møtet rett før sommeren til septembermøtet.

Man mener likevel at dette ikke skal gjøre at tidspunktet for sammenslåing, som er tenkt 1. januar 2024 endres.