høgskolen i innlandet

HINN utsetter endringer ved Filmskolen etter protester

Høgskolen i Innlandet ønsker samordning av de faglige miljøene film- tv- og spillutdanning. I tillegg vil man endre filmutdanningen. Det siste satte sinnene i kok hos studentene. Noe som fikk ledelsen til å stoppe opp.

Studentene ved Den norske filmskolen ved Høgskolen i Innlandet har protestert høylytt. Nå har de blitt hørt.
Studentene ved Den norske filmskolen ved Høgskolen i Innlandet har protestert høylytt. Nå har de blitt hørt.
Publisert Oppdatert

Den norske filmskolen har vært en selvstendig enhet knyttet til Høgskolen i Innlandet (tidligere Høgskolen på Lillehammer) siden opprettelsen i 1997.

I tillegg har høgskolen TV- og spillutdanning som ligger til Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK).

Den norske filmskolen har i dag bachelorutdanning i Lillehammer og masterutdanning i Oslo. I tillegg har de Ph.d.-utdanningen som er et samarbeid mellom disse to enhetene. Her er det nå utlyst sju stipendiatstillinger og en felles og fakultetsoverskridende prodekan for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid er ansatt.

Utsetter revisjon av utdanning

Høgskolen i Innlandet har flere ganger diskutert samarbeid og eventuelt samorganisering av sine faglige miljøer for film, spill og TV.

I 2022 satte de også i gang et arbeid med revidering av filmutdanningen, der de ønsker å gå fra en bachelorutdanning til en integrert masterutdanning, og der den faglige oppbyggingen av undervisningen vil endres.

Særlig dette siste har satt sinnene i kok hos studentene.

Det var Klassekampen som først skrev om saken, som er godt debattert i Rushprint (nettmagasin for film/TV- og kinolivet i Norge og Norden).

På et møte mandag ettermiddag 16. januar har ledelsen ved Filmskolen kommet fram til at de vil utsette revideringen av filmutdanningen.

— Vi vil sikre bedre informasjon til både studenter og ansatte, og vi vil ikke minst sikre studentmedvirkning på en bedre måte, sier dekan Eli Bø til Khrono.

Hun legger til at det er viktig for henne å understreke at man ikke hadde endelig konkludert om hvordan denne fremtidige filmutdanningen skulle utformes.

— Det er veldig positivt at studentene har kommet på banen slik de har gjort det nå. Så skal vi bruke den tiden som er nødvendig før vi konkluderer, legger dekanen til.

Julie Macus og Kornelia Eline Skogseth er to av studentene som har reagert på forslaget om omlegging. De er nå kalt inn på møte med dekanen og de sier til Khrono de er spente på dette.

Mener omlegging ikke er utredet

Det var i begynnelsen av januar at mange av studentene ved Filmskolen tok bladet fra munnen og offentliggjorde sin bekymring om egen utdanning. 33 av 42 av dagens studenter ved Den norske filmskolen skrev leserinnlegg.

— Vi er flere studenter ved Filmskolen som bekymrer oss for de faglige konsekvensene endringene vil ha for Filmskolen, som i 25 år har vært den fremste filmutdanningen i Norge, skriver studentene i et innlegg på Rushprint og fortsetter:

Fakta

Den norske filmskolen, Høgskolen i Innlandet

  • Den norske filmskolen ble etablert gjennom stortingsvedtak i 1991 som den høyeste utdanningen innen film og fjernsynsutdanning i Norge.
  • Skolen ble besluttet lagt til Lillehammer som en avdeling under Høgskolen i Lillehammer. Bakgrunnen for lokaliseringen var primært behov for etterbruk av lokaler som ble bygget i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994.
  • Den norske filmskolen forkortes ofte DNF, og holder til ved studiested Lillehammer og undervisningssted Oslo.
  • Filmskolen har i dag 108 studenter og 59 ansatte.
  • I dag tilbyr Den norske filmskolen en treårig kunstfaglig bachelorgrad og en toårig kunstfaglig mastergrad, samt en ph.d grad i kunstnerisk utviklingsarbeid.
  • Filmskolen har opptak annethvert år. Opptak for bachelor var i 2023 med søknadsfrist 12. januar.
  • Neste opptak på master er i 2024.

Kilde: Høgskolen i Innlandet

— Slik vi har forstått det har de planlagte endringene ikke vært utredet verken faglig eller økonomisk, og planene er heller ikke forankret i bransjen, hos studentene eller i fagkollegiet. Hva har filmfeltet, studentene og bransjen behov for, spør studentene.

En av endringene er omlegging fra bachelorutdanning til en integrert masterutdanning, noe studentene mener vil svekke utdanningen slik det er lagt opp fra høgskolens side.

— De skal gå to år lengre enn oss, antallet store produksjoner skal ned og antallet eksamener og innleveringer skal opp. Det vil i større grad bli utskiftning av studenter, og de bransjeaktive lærerne våre vil i stor grad bli omgjort til stipendiater og fulltidslærere, skriver studentene.

Julie Macus og Kornelia Eline Skogseth, som er to av studentene som har undertegnet innlegget i Rushprint, understreker samtidig overfor Khrono at studentenes viktigste ankepunkt er at de ikke har fått noen informasjon, de vet ikke hvorfor utdanningens kal legges om, og de peker på at for dem ser det ikke ut til at høgskolen har utredet konsekvensene av en slik omlegging heller.

— Vi er veldig nysgjerrige på hvorfor dette skal gjennomføres. Vi har ingen problemer med at høgskolen ønsker å være i utvikling, men det er studenter som kjenner dette utdanningsløpet aller best. Vi har måttet bruke mye tid på å finne informasjon om disse forslagene og undrer oss hvorfor studentene ikke er aktivt informert, og hvorfor vi ikke har fått kommet med synspunkter. Det kan jo hende vi hadde hatt viktige innspill, til det beste for utdanningen, poengterer Macus og Skogseth til Khrono.

— Blir ikke lyttet til

Studentene har hatt møte med dekan Eli Bø ved Filmskolen, men de skriver at de opplever at de ikke blir hørt eller at synspunktene deres blir lyttet til. På den andre siden mistenker studentene at denne omleggingen kommer fordi høgskolen jobber hardt for å bli universitet.

— Er det slik at Filmskolen må endres for at Høgskolen i Innlandet skal kunne oppnå universitetsstatus, spør studentene.

Høgskolen leverte rett før jul sin nye søknad om universitetsstatus. Studentene trekker fram at de syns det er vanskelig å forstå hvordan man ukritisk underlegger kunstskoler prosesser som handler om akademisering, og enda vanskeligere å forstå hvordan dette har positiv innvirkning på det frie kunstfeltet.

— Vi opplever vår utdanning som en målrettet og dedikert yrkesfaglig kunstutdannelse. Vi får stort faglig utbytte gjennom praktisk tilnærming til faget, solid øvelse i håndverket og vi får utforske vår personlige stemme. Vi frykter at en ubalansert akademisering av filmfaget vil ha store konsekvenser for fremtidig bachelorutdanning ved Filmskolen og norsk filmbransje, heter det i studentenes innlegg.

— Fortsatt en praktisk utdanning

Dekan Eli Bø understreker på sin side overfor Khrono at filmutdanningen fortsatt skal være en kunstfaglig praktisk utdanning.

— Vi jobber med produksjonsøvelser og det kommer vi til å fortsette med, også store øvelser. Vi har et nasjonalt ansvar for filmutdanningen, og det skal vi fortsatt ivareta understreker hun.

— Er det planer om felles utdanningsløp mellom de to fakultetene?

— Det er ingen planer om å skape felles utdanningsløp. Men vi syns det er spennende om vi kan få til at studentene blir bedre kjent med hverandre og kanskje det kommer noen initiativer til samarbeid på den måten. I dag samarbeider vi om Ph.D.-utdanningen innen forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, derfor en felles prodekan, svarer Bø.

Får støtte fra studentleder

Birk Arildssønn Blekken er leder for Studentorganisasjonen i Innlandet. Han forteller at situasjonen ved Filmskolen og studentenes reaksjoner på den prosessen som er i gang har vært tema på dialogmøter med rektor Peer Jacob Svenkerud.

— Det er åpenbart at studentene her ikke har blitt dratt med godt nok i prosessen, sier Blekken til Khrono.

— Saken har vært tema på en rekke styremøter de sist par årene?

— Det stemmer, men samtidig: Høgskolen må huske på at de har en plikt på seg til å sørge for god studentmedvirkning. Dette er endringer som angår utdanningen til studentene i særlig grad, og da er ansvaret ekstra stort, trekker Blekken fram.

— Studentene har mange viktige perspektiver som det er viktig at høgskolen får med seg, understreker studentlederen.

Han synes det er flott at studentene har samlet seg og at de ytrer seg både internt, men nå også eksternt.

— Det er veldig bra at studentene tar til orde i denne saken og deltar i det offentlige ordskiftet, sier Blekken.

— Kommer Studentorganisasjonen i Innlandet til å forfølge saken?

— Vi følger nøye med, og hvis studentene på Lillehammer tar slike initiativ overfor oss, vil vi bidra etter beste evne, sier Blekken.

Han legger også til:

— Jeg håper veldig at høgskolen drar nyttige erfaringer av denne saken, uansett utfall. Studieporteføljen ved høgskolen er under stadig evaluering, der er svært viktig at studentmedvirkningen sikres, understreker han.

Ba om strategi fra rektor

Saken om ny strategi for utdanningene har vært lagt fram i en rekke styremøter fra og med november 2021, og har vært tema på mange av styremøtene fram til i dag. På siste møte før jul fikk styret lagt fram følgende status for arbeidet med å samordne utdanningene for film, TV og spill ved høgskolen i Innlandet:

  • Ny dekan ved Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi (AMEK) tiltrådte stillingen for fullt fra 01.11.22.
  • Det er startet et arbeid med å få plass en fremdrifts- og prosessplan for prosessen.
  • Ny felles prodekan for FoU er ansatt – professor Nina Grünfeldt starta 1. januar 2023.
  • Sju Ph.d.stipendiater i kunstnerisk utviklingsarbeid er utarbeidet og utlyst i fellesskap – fem er knyttet til DNF og to til AMEK – stillingene har hovedarbeidssted Lillehammer.
  • Felles IT-ingeniørstilling for nettverk og filbehandling med base på Lillehammer er utlyst.
  • Konkrete møter mellom ledergrupper AMEK og DNF er gjennomført og avtalt videre.
  • Konkrete møter mellom administrasjon og tekniske staber er avtalt i januar 2023 (utsatt fra desember pga. sykdom).
  • Utviklingsarbeidet er fast tema på ledermøter, ID- og LAMUmøter.

Tidligere fotolærer reagerer også

Tidligere hovedlærer i foto ved Filmskolen, Kjell Vassdal har også skrevet innlegg i Rushprint der han støtter studentene langt på vei.

— Problematikken studentene tar opp i sitt innlegg rundt mangelfulle planer og budsjetter for Filmskolens reform på veien mot å bli universitet, er bekymringer faglærere ved Filmskolen har varslet ledelsen på DNF om i lang tid, skriver Vassdal.

Han legger til:

— Jeg er ikke er i tvil om at skolens nåværende ledelse med dekan Eli Bø i spissen vil det beste for skolen. Det gjelder også alle de som er tilknyttet skolen faglig og administrativt. Men jeg er redd skolen vil gape over for mye.

Vassdal trekker samtidig opp at det har utviklet seg to ulike fløyer ved Filmskolen.

Han skriver at den ene har ønsket å hegne om den sterke kunstneriske/faglige utdanningen skolen har gitt i de 25 årene den har eksistert, basert på mange og gode tverrfaglige workshoper og solide fellesøvelser.

Den andre fløyen har vært mindre opptatt av fellesøvelser og mer opptatt av kortere øvelser og mer fokus på forskning og eksperimentering, skriver Vassdal.

Han trekker også fram at sist gang både faglærere og teknisk stab ved Filmskolen sendte bekymringsmelding til ledelsen rundt budsjettkutt og manglende faglig utredning av hva reformen ville innebære for bachelorstudiet, resulterte det i en varslingssak som endte opp i styret på Høgskolen i Innlandet.

Vassdal skriver at det ble flere ganger gang varslet om bekymringene under forrige dekan Karin Julsrud, men bekymringene ble ikke tatt på alvor.

— Rektor ved Høgskolen i Innlandet Peer Jacob Svenkerud valgte også å legge varselet som kom våren 2022 om uroen på Filmskolen «i skuffen», hevder han.

Rektor Høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud
Rektor Høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud

— Bekymringsmeldingen er håndtert

Rektor Peer Jacob Svenkerud presiserer overfor Khrono at det er riktig at det er mottatt flere bekymringsmeldinger knyttet til Filmskolen, både før hans tid som rektor og etter at han tiltrådte.

— Det som ikke er riktig er at disse meldingene er lagt i en skuff. Både før og etter at jeg ble rektor har meldingen ført til at man har gjennomført møter både med tillitsvalgte og hovedverneombud til stede. Man har virkelig tatt innspillene på alvor, understreker Svenkerud.

Den siste bekymringsmeldingen og håndteringen av denne ble avsluttet på et møte der nevnte parter var til stede i slutten av juni 2022, sier Svenkerud.

Powered by Labrador CMS