Kompetansekrav
Vil skrote kravene om kompetanse for lærere
Regjeringen foreslår å fjerne kompetansekravene for lærere i matematikk, engelsk og norsk utdannet før 2014.

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Et av valgløftene statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kom med i valgkampen var å fjerne kompetansekravet til lærere. Riktignok lovet Støre å fjerne kravet før jul, men en liten måned på overtid varslet regjeringen fredag ettermiddag at lærere i matematikk, engelsk og norsk utdannet før 2014 slipper de omstridte kompetansekravene.
Forslaget skal etter planen sendes ut på høring i løpet av våren.
Ap snudde
Et flertall på Stortinget, inkludert Arbeiderpartiet, gikk inn for kravet i 2014. Da Støre snakket med NTB i fjor og varslet at partiet gikk til valg på å skrote kravet, forklarte han det med konsekvensene kravet har hatt.
Kravet sier at alle som underviser i matematikk, engelsk eller norsk i barneskolen ha minimum 30 studiepoeng fra 2025. I ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng i de samme fagene.
Kravene fikk tilbakevirkende kraft, og gjaldt dermed også for lærere utdannet før 2014.
Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) kalte Støres snuoperasjon «en helt utrolig prioritering».
— Kompetansekrav er et tiltak som skal sikre alle elever retten til å bli undervist i norsk, matte og engelsk av en lærer som faktisk har studiepoeng i faget, sa Asheim til NTB.
Satt av 1,7 milliarder kroner
I 2022 har regjeringen satt av 1,7 milliarder kroner til videreutdanning for lærere og 100 millioner kroner til videreutdanning for barnehagelærere.
— Det viktigste for at barn og unge skal lære, mestre og trives er at de møter dyktige og faglig trygge ansatte i barnehager og skoler. Da må vi ha et videreutdanningstilbud som er bredere og gir plass til flere fag. Som en start utvider vi tilbudet i de praktiske og estetiske fagene, skriver kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.
600 lærere skal få tilbud om videreutdanning i praktiske og estetiske fag som kunst og håndverk, musikk og kroppsøving, en dobling fra i fjor.
Brenna skriver videre at det er ønskelig med en mer praktisk og variert skole.
— Det vil bidra til at elever lærer og trives mer, og vi trenger skoler med bred fagkompetanse. Tilbakemeldinger fra skoler og undersøkelser viser også at det er behov for å styrke kompetansen i disse fagene. Vi ønsker å stimulere til mer praktisk læring i alle fag slik de nye læreplanene legger opp til, skriver Brenna.
Nylige artikler
Førstereis til Arendalsuka: Fra skepsis til begeistring
Reagerer på at studenter bruker ordet skole om å studere på universitetet
Rektorer fornøyde med at utdanning er på dagsorden
Norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner vil ta imot tolv «forskerflyktninger»
Fagskolene har ikke en drøm om å bli universiteter
Mest leste artikler
Komiker erstatter Nicolai Tangen
Studerte likestilling og mangfold — fikk jobb etter to måneder
I denne artikkelen ligger en hemmelig beskjed. Slik skulle fagfellene lures
«Du er ubrukelig. Det er ingen her som liker deg» Stipendiater forteller om hvorfor de byttet veileder
Mener Norge bør overta Harvard