styremøte oslomet

Vil kutte kostnader til reising og kontorer også etter pandemien

OsloMet sparte over 100 millioner kroner i koronaåret 2020 og styret diskuterte torsdag om innsparingene kan bli varige, også etter at pandemien slipper taket.

Rektor Curt Rice inviterte OsloMet-styret til å diskutere hvordan koronaeffekter på regnskapet kan bli varige og gi universitetet økt økonomisk handlingsrom.
Rektor Curt Rice inviterte OsloMet-styret til å diskutere hvordan koronaeffekter på regnskapet kan bli varige og gi universitetet økt økonomisk handlingsrom.
Publisert

OsloMet hadde et overskudd på 105,4 millioner kroner i koronaåret 2020. Hovedgrunnen er at koronapandemien har ført til mindre reising og deltakelse på kurs og konferanser, og generelt lavere aktivitet. Blant annet er en del ansettelser forsinket.

Innsparing på reiser, kurs og konferanser er er på 64,5 millioner kroner og på øvrige driftskostnader 61,5 millioner kroner. Så er det på den annen side noe høyere kostnader til innkjøp av utstyr på 14,6 millioner kroner.

Styret ved OsloMet diskuterte torsdag om en del av innsparingene på grunn av mindre reising og økt bruk av hjemmekontor kan bli varige, også etter at pandemien slipper taket. Kan OsloMet ta med seg noen av de kortsiktige endringene i aktiviteter og skape seg et varig økonomisk handlingsrom, var spørsmålet til diskusjon.

Rektor Curt Rice har allerede bedt fakultetene og sentrene ved OsloMet om å komme opp med forslag til arealkutt på opptil 25 prosent, for frigjøre midler som blant annet kan brukes til etableringen av en ny, fullverdig campus på Romerike.

2020 som inspirasjon

Viserektor og fungerende direktør, Per Martin Norheim-Martinsen, påpekte at OsloMet har plikt til å jobbe med arealeffektivisering. Ny reisepolicy ligger klar til reisingen kommer i gang igjen, påpekte han, og alle vil bli pålagt å vurdere om reisene er nødvendige.

— Tanken om at vi skal tilbake der vi var, det tror jeg vi bare må legge bak oss. Vi skal tilbake til en ny normal, men vi skal tilnærme oss det på en god måte, sa han.

— Vi skal ikke bygge areleffektivisering på erfaringene fra fjoråret, men ta fjoråret som en inspirasjon og et utgangspunkt for å diskutere dette som en varig endring som vi er nødt til å ta innover oss, sa han, og understreket at arbeidet med arealeffektiviseringen vil skje i en partssammensatt gruppe.

Jeg tror vi er ferdige med å reise fra Trondheim til Oslo for ett timesmøte midt på dagen.

Trym Holter, styremedlem OsloMet

2020 som kriseår

Ikke alle i styret var enige i at 2020 var en inspirasjon for varige endringer. Styremedlem Einar Braathen understreket at 2020 var et kriseår.

— Diskusjonen om arealeffektivisering synes jeg ikke skal bygge på de veldig spesielle erfaringene fra i fjor. Arealeffektivisering vet vi at det jobbes mye med og den saken må vi ta grundig, sa han.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
-

BLI VARSLET OM SISTE NYTTLast ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg-

Braathen etterlyste en brukerundersøkelse som kan si noe om erfaringene med at reisevirksomhet, kurs og konferanser er erstattet av digitale løsninger.

— Vi vet jo at studentene har meldt tilbake at de ikke er så fornøyde med utstrakt bruk av digitalisering. Når det gjelder ansatte, hva er erfaringene med at vi har erstattet reiser kurs og seminarer med digitale måter å gjennomføre dette på, i så stor grad at vi har spart inn 65 millioner kroner, spurte han.

Eksternt styremedlem Laila Bokhari sa at tallene som viser innsparinger kan virke fine.

— Men bak de fine tallene ligger også noen mørketall og noen vanskelige erfaringer, påpekte hun.

Bak de fine tallene ligger også noen mørketall og noen vanskelige erfaringer.

Laila Bokhari, styremedlem OsloMet

Mye kan gjøres annerledes

Eksternt styremedlem Trym Holter mente at koronakrisen har vist at det er mye som kan gjøres annerledes også etter pandemien.

— Krise er en mulighet til å gjøre ting annerledes, som konkret i forbindelse med årsregnskapet vil si hvordan vi kan redusere utgiftene våre. Det ene er reisevirksomhet. Jeg tror vi er ferdige med å reise fra Trondheim til Oslo eller vice versa for ett timesmøte midt på dagen. Det betyr ikke at vi ikke skal reise, vi må reise for å jobbe sammen om viktige saker, men her har vi åpenbare muligheter. Det andre er drift av bygg, vi må finne smartere måter å drifte anleggene våre på i framtiden. Det er ikke gjort til 2022, men det er en utvikling vi må starte på, sa han.

Eksternt styremedlem Trym Holter.
Eksternt styremedlem Trym Holter.

Risikerer inndragning

Som en følge av innsparingene har OsloMets avsetninger, eller penger på bok, økt fra 132,2 millioner ved inngangen til 2020 til 238,5 ved utgangen av året. De ubrukte midlene utgjør nå 9,3 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.

Fra neste år har departementet varslet at ubrukte midler over 5 prosent vil bli inndratt, bortsett fra midler som er avsatt til investeringer.

I motsetning til Universitetet i Agder, som diskuterte årsregnskapet onsdag, så har ikke OsloMet delt opp sine ubrukte midler i avsetninger til investeringer og avsetninger til andre formål.

— De nye retningslinjene sier maks 5 prosent i avsetninger og vi ligger over det. Unntaket er avsetninger til investeringer, og dette må administrasjonen jobbe med inneværende år, sa økonomidirektør Line Haugen da hun presenterte årsregnskapet.

Powered by Labrador CMS