UIT-Styremøte
Vil ha utdanningsområdet inn i forskningsterminer
I UiT sine nye retningslinjer for forskningstermin vil utvikling av utdanningsområdet inngå som arbeidsfelt. Det blir også større vektlegging av planene for terminen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Ved UiT Norges arktiske universitet har forskningsterminer hittil stort sett hatt forskning og utvikling av forskning som innhold.
Nå ligger det an til at utvikling av utdanning kommer inn som et tema for det som blir forsknings- og utdanningstermin.
Styret ved UiT Norges arktiske universitet skal behandle et forslag om dette torsdag.
— Forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til forskning og innovasjon har tradisjonelt vært aktivitetene i en forskningstermin. Nå åpner vi også for at utvikling av utdanningsområdet blir en del av aktivitetene. Enten utdanningsvirksomhet alene, eller i en kombinasjon med forskning og annen faglig virksomhet, sier seksjonsleder Pål Vegar Storeheier i Seksjon for forskning- og utdanningskvalitet ved UiT.
Ny undervisning
— Hva ser dere for dere innen utvikling av utdanning?
— Det kan eksempelvis være å utvikle nye undervisningsformer, nye utdanninger eller nye måter å evaluere utdanning på, sier Storeheier.
Planer betyr mer
Før har søkerens tidligere faglige meritter vært mest vektlagt ved innvilgelse av forskningstermin ved UiT. Nå skal styret ta stilling til retningslinjer som i større grad vektlegger en god plan som skal gi verdi for den ansatte, for faggruppen og for institusjonen i fremtiden.
— Selv om planen for terminen også tidligere har hatt betydning i vurderingen av søknader om FoU-termin, vil vi nå i større grad vektlegge planen som vedkommende søker har og hvilken verdi terminen skaper for vedkommende, for fagmiljøet søkeren er en del av og for institusjonen totalt sett, sier Storeheier.
I morgendagens styremøte skal også satsingsforslag utenfor rammen behandles.
Her er noen av sakene studieplasser for bachelor i paramedisin på listen. Det samme gjelder master i akvamedisin der UiT sammen med UiB søker om å endre finansieringskategori fra C til A. De ber også om finansiering av 20 studieplasser på master i luftfart.
20.000 per lærermasterplass
UiT er blant de institusjonene som har vært med på et felles innspill til finansiering av 5-årig lærermaster. I forslag til satsinger utenfor rammen ligger det et beløp på 20.000 kroner ekstra per studieplass på den femårige lærermasteren. UiT har nå et etterslep i finansieringen av disse studieplassene på nesten 11 millioner kroner.
På styret agenda står også forslag til virksomhetsplan 2021, lokale lønnsforhandlinger, utnevning av nye æresdoktorer, økonomirapport per 2. tertial og en sak om søker- og opptakstall for høsten 2020.
Disse sakene står på sakskartet:
OS 25/20 Prinsippene bak dagens fordelingsnøkkel for nøkkelfordelte ph.d. stillinger, s. 188
S 38/20 Nye retningslinjer for fordeling av forsknings- og utdanningstermin, s. 3
Kl. 1030 Pause
Kl. 1045 Møtet fortsetter – strømmes
S 39/20 Satsningsforslag utenfor rammen – innspill til Statsbudsjettet for 2022, s. 15
S 40/20 Intern hovedfordeling av budsjett 2021, s. 45
Kl. 1200 Lunsjpause
Kl. 1230 Møtet fortsetter – strømmes
S 41/20 Forslag til virksomhetsplan 2021 for UiT Norges arktiske universitet, s. 137
S 42/20 Lokale lønnsforhandlinger 2020, s. 145
Kl. 1330 Pause
Kl. 1345 Møtet fortsetter - strømmes
OS 26/20 Budsjett- og økonomirapport per 2. tertial 2020, s. 196
OS 27/20 Søker- og opptakstall for høsten 2020, s. 213
OS 28/20 Saker behandlet av rektor på fullmakt 01.09.20 – 14.10.20, s. 241
Kl. 1430 Møtet fortsetter – strømmes ikke
S 43/20 Utnevning av nye æresdoktorer, u.off., s. 150
OS 29/20 Rektors muntlige orientering, gis i møtet
