Vil ha krisestab for forskning

— Nå er det jo slik at vi tradisjonelt ikke har krisestaber på forsknings- og utviklingsområdet, men jeg tror faktisk at det er noe man burde etablere.

Dét sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen til NRK.

Som flere andre slår han fast at verden ikke var forberedt på en pandemi. Nå ber han imidlertid både Norge og EU «investere tungt og tenke nytt».

— Vi har et tidsvindu nå, og det haster rett og slett å få ny kunnskap så raskt som mulig.

Røttingen er langt fra den eneste som mener EU har vært for dårlig koordinert i møte med koronautbruddet. Direktøren for Forskningsrådet mener imidlertid at europeiske land har vært spesielt sent ute med å koordinere tiltak på forskingsområdet.

Tok til orde for raskere deling

Dette er ikke første gang Røttingen tar til orde for at det koordineres og handles raskt på forskningsområdet i møte med pandemien.

Langt tidligere i utbruddet, i februar, sendte en rekke aktører ut en felles bønn til forskere, tidsskrifter og alle som finansierer forskning, der de ba om at all forskning og data som kan være relevant for å møte utbruddet, må deles åpent og så raskt som mulig.

Bønnen ble servert i et åpent brev signert av en rekke tunge aktører på forskningsområdet. Blant dem var også Norges Forskningsråd.

— Jeg opplever at det er stor og bred gehør for dette i verdens forskningssystem, og selv om det alltid vil være utfordringer har jeg inntrykk av at det i stor grad etterfølges, sa Røttingen til Khrono den gang.

Les mer om brevet og arbeidet med å koordinere forskningen rundt pandemien.

Som «et stor konsern»

Men nå retter han altså fingeren mot manglende koordinering i Europa. Og tar altså til orde for krisestab.

Forskningen må finansieres og styres mer målrettet for å utvikle ny teknologi, diagnostikk, legemidler og vaksiner raskt nok, tror Røttingen ifølge NRK.

— Jeg tror vi må styre den som om vi hadde vært et stort konsern med store forsknings- og utviklingskapasiteter, sier han.

Han sier videre at man tror det bør etableres «en mekanisme på tvers av land i Europa som kan gjennomPføre en slik koordinert innsats», i nær samarbeid med Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Røttingen er selv epidemiolog og var sentral i arbeidet med å teste ut vaksine under det dødelige ebolautbruddet i Vest-Afrika for noen år siden. Nå leder han en internasjonal studie i regi av WHO, der de tester ut medisiner mot SARS-CoV-2.

Presenterte «veikart» for EU

Hva angår koordinering av EU-landene holdt EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og EU-president Charles Michel en pressekonferanse onsdag formiddag der de presenterte et «veikart» for EUs vei ut av koronakrisen.

De kunne ikke presentere noen konkret dato eller konkrete tiltak. Medlemslandene har innført ulike tiltak og strategier i møte med utbruddet, og vil fjerne restriksjonene på ulike tidspunkt. «Veikartet» ble presentert som et utgangspunkt for medlemslandene, som også forpliktes til å holde de andre landene og EU-kommisjonen oppdatert.

Von der Leyen pekte på tre forhold det må tas hensyn til: Smittespredningen, kapasiteten i helsesystemet og overvåking av utviklingen.

— Å redde liv og beskytte europeere fra koronaviruset er vår første prioritet, sa von der Leyen.

Det ble samtidig understreket at endring i tiltakene må være «basert på vitenskap» og koordinert.

I «veikartet» heter det at kommisjonen vil «facilitate the compilation of all relevant scientific studies and act as a single contact point to make emerging data and results accessible to Member States and researchers». Det heter videre at de i samarbeid med medlemslandene skal etablere et nettverk av «COVID-19 reference laboratories».