Vil ha innspill om behovet for ingeniører framover

Mandag arrangerte Ola Borten Moe det tredje innspillsmøtet i sin turné landet rundt i forkant av den kommende stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene, denne gang i Narvik.

Det første foregikk i Oppdal, der statsråden møtte representanter fra universiteter og høgskoler, kommuner og helseforetak, og det neste på Hamar der lærerutdanningene var tema.

Deretter står møter i Kirkenes og Bergen for tur.

Denne gang var det ingeniørutdanningene det handlet om. «Flere flinke ingeniører for det grønne skiftet» var tittelen på møtet som foregikk på UiTs campus i Narvik. Problemstillingene var om universiteter og høgskoler utdanner de ingeniørene som arbeidslivet trenger framover og om samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og bedrifter og kommuner er godt nok.

Stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene skal legges fram våren 2024, med hovedvekt på de rammeplanstyrte lærer-, ingeniør- og helse- og sosialfagutdanningene.

Manglet 1200 ingeniører i fjor

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel innledet mens statsråden fortsatt var på vei til Narvik.

Han påpekte at i 2022 manglet privat og offentlig sektor i Norge 1200 ingeniører, mens 62 prosent av private og offentlige virksomheter sa at det er vanskelig å få fatt i nok ingeniører.

Samtidig sliter en del av de treårige ingeniørutdanningene med å fylle opp plassene.

— Vi må bruke denne prosessen fram mot stortingsmeldingen blant annet på å finne ut hvordan disse utdanningene kan rekruttere flere studenter, sa han.

— Ikke alle profesjonsutdanningene gir den rette kompetansen i dag, i hvert fall må vi stille oss spørsmålet om det er slik. Kompetansebehovene endrer seg og etter- og videreutdanning må prioriteres høyere, sa Hoel.

innspillsmøte

Dette vil Ola Borten Moe med profesjons­meldinga

«Må rekruttere flere jenter»

Han påpekte at en del av det man lærer ingeniørutdanningene er ganske tidløs kunnskap, som så toppes med spisskompetanse.

— Dette må utdanningsinstitusjonene diskutere, om de har den rette balansen mellom tidløs og spisset kompetanse, sa Hoel.

Han snakket også om mangfold og den skjeve kjønnsbalansen på ingeniørutdanningene, der 75 prosent er menn.

— Dermed har utdanningene avskåret seg fra langt over halvparten av rekrutteringsbasen sin. Det aller viktigste bidraget for å få utdannet flere ingeniører blir å få tak i flere jenter, påpekte han.

Vil ha lik kvalitet overalt

Prodekan for utdanning ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi i Narvik (IVT-fakultetet), Bjørn Tore Esjeholm, opplyste at kvinneandelen hos dem nå er på 30 prosent og at den har vært jevnt, men sakte økende de siste 7-8 årene.

— Vi må øke rekrutteringen og må bare bli enda flinkere på det. Og så må vi bedre gjennomstrømmingen. Vi har altfor mange som faller fra underveis, sa han.

Han ønsket også å få inn flere innvandrere på studiene og få bedre språkopplæring på plass.

Utenom Narvik har IVT-fakultetet utdanningstilbud i Alta, Tromsø, Bodø, Mo i Rana og for studieåret 2022/23 også Kirkenes.

Esjeholm sa at en viktig sak for dem er å kunne tilby samme kvalitet på utdanningen, enten studentene bor i Mehamn, Båtsfjord eller Meløy.

— Vi håper på en finansiering som tar hensyn til dette, sa han og viste til et eksempel der studenter i Alta, for eksempel, må reise til Narvik for labøvelser.

— Det er langt og veldig dyrt å reise fra Alta til Narvik. Vi må utforske muligheten for å tilby lokale lab-er, sa han.

8. mars

Dette er landets minst likestilte studieområde. Her er 97 prosent av studentene kvinner

Stort behov hos bedriftene

Både oppstartselskapet Teco2030, som bygger opp en satsing på brenselsceller i Narvik, batteriprodusenten Freyr fra Mo i Rana og Narvik kommune kom med innspill om hva de trenger av ingeniører i sitt arbeid med utslippsfrie løsninger.

Teco2030 har store problemer med å få ansatt nok elektrokompetanse, mens Freyr-representanten sa at det de aller helst ønsker er kandidater med et høyere yrkesfaglig løp toppet med akademisk kompetanse.

— Vi ønsker en bredere base i bunn og spesialkompetanse på toppen. Etter og videreutdanning er viktig for oss, der man gjerne kan ha et utdanningsløp ved siden av hele veien. Håpet er at universitetene kan modulisere opp tilbudene sine så det passer inn i slike løp, sa Lars Kvadsheim fra Freyr under innspillsmøtet.