Vil ha en bedre løsning for permitterte som vil studere

Tekna frykter regjeringens forslag til en permanent ordning for å gi permitterte mulighet til å ta studier samtidig som de mottar dagpenger, kan bli lite effektiv.

— Kravet om en tremåneders karenstid kan hindre at dette blir en god ordning, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg, i en pressemelding fra Tekna.

Tekna skriver at de i mange år kjempet for å få på plass en permanent ordning der permitterte kan studere og videreutdanne seg, samtidig som de mottar dagpenger.

Frist for innspill 20. april

Nå legger regjeringen fram et forslag som skal gjøre nettopp dette mulig. Tekna mener intensjonen er bra, men at det dessverre er lagt inn mange hindre i regjeringens forslag, slik at svært få i praksis får nytte av denne.

— Det er flott at regjeringen nå ønsker å få på plass en permanent ordning, men i forslaget ligger det mange forbehold og skranker som svekker ordningen, sier Randeberg.

Forslaget fra regjeringen ble lagt fram 9. april, og 20. april er frist for å komme med innspill til høringen. Stortingskomiteen har frist til 27. mai med å komme med sin innstilling til den nye loven.

Forslagene fra regjeringen gjør det enklest for de som søker videregående opplæring eller fagskoleutdanning, og innebærer mer begrensninger for de som ønsker å ta høgskole- eller universitetsutdanning. Nedre aldersgrense er 30 år, man har tre måneders karenstid og man kan maks ta 15 studiepoeng i semesteret og maksimalt 12 måneder.

— Disse kravene settes for å unngå at dagpenger blir et alternativ til lånekassefinansiert utdanning, skriver departementet i sin pressemelding.

— Dårligere enn den midlertidige løsningen

Randeberg mener den permanente ordningen er dårligere enn den midlertidige ordningen som gjelder nå.

— Blant annet er det lagt inn et krav om tre måneders ventetid, såkalt karenstid, før en kan begynne å studere. Det betyr at tidspunktet for når man blir permittert avgjør om man i det hele tatt kan nyttiggjøre seg ordningen. Er man i karenstid ved tidspunktet for studiestart må man vente til neste halvår før man kan begynne å studere, sier Randeberg.

Hun påpeker at permitteringsordningen i en normalsituasjon bare varer i 26 uker, og at det da sier seg selv at mange ikke kan dra nytte av regjeringens ordning, med tre måneders karenstid.

— Det er uheldig dersom verdifull tid som kan brukes til kompetanseheving og økt mulighet til å komme raskere tilbake i arbeidslivet, går tapt gjennom innføring av en karensperiode, sier Randeberg.

Akademikerne reagerte også

Fagforbundet Akademikerne er fornøyde med forslaget som de har jobbet for lenge. Men, det er et men:

— Vi må fjerne noen viktige hindringer, slik at ordningen kan bli så vellykket som den har potensialet til å bli, sa leder i Akademikerne Kari Sollien, til Khrono da regjeringen la fram sitt forslag 9. april.

Særlig kritiske er de til regjeringens forslag om karensordning. Regjeringen foreslår at permitterte og ledige må vente tre måneder før de kan begynne å studere på høyskole og universitet.

høyere utdanning

Utdanning på dagpenger blir varig ordning, foreslår Asheim

— Dette er vi sterkt imot. Det er ingen grunn til at de permitterte skal gå ledige i tre måneder - langvarig passivitet vet vi har en rekke negative konsekvenser. Det er utrolig viktig for den enkelte å være aktiv og fylle dagene sine ved å oppdatere kompetansen sin, slik at man kan komme raskt tilbake til arbeidslivet, sa Sollien.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Første tiden er kritisk

Randeberg påpeker at nettopp den første tiden etter at arbeidstakere blir ledige er avgjørende for å få mest mulig effekt av ordningen.

— Det er viktig at man gir permitterte et tilbud så raskt som mulig etter at de blir ledige. Jo tidligere man har mulighet til å komme i gang med videreutdanning og kompetanseheving, jo større er motivasjonen. Vi ser blant ledige at passiviteten stiger desto lenger man går ledig, sier hun.

Randeberg reagerer også på at regjeringen har satt en utdanningsgrense på 15 studiepoeng per semester innenfor ordningen.

— Dette er en grense som ikke tar høyde for at mange emnestudier er på 10 studiepoeng. Det naturlige da ville vært å sette en grense på 20 studiepoeng, slik at man får muligheten til å fullføre studiene innenfor tidsrammen i ordningen, sier hun.

Forslaget skal nå opp i Stortinget, og Tekna håper opposisjonen vil kjempe for justeringer i ordningen, slik at den gir de ønskete effektene.

— Fristen for innspill til proposisjonen er 20.april, så nå gjelder det å legge trykk for å få på plass en best mulig ordning, sier hun.

Enklere for fagskoleutdanning

Det nye regelverket legger særlig til rette for at dagpengemottakere kan ta grunn- og videregående opplæring og fagskoleutdanning. Ved utgangen av 2020 manglet 60 prosent av arbeidssøkerne hos NAV videregående skole eller hadde videregående som høyeste fullførte utdanning.

— Et vitnemål eller fagbrev i hånda har på mange måter blitt en forutsetning for å få fotfeste i arbeidslivet. I tillegg vet vi at etterspørselen etter folk med fag- og yrkesutdanning både fra videregående og fra fagskoler vil øke i årene fremover. Da er det helt åpenbart at vi må tilrettelegge for at flest mulig kan få slik kompetanse, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), i en pressemelding da forslaget kom.

For denne typen opplæring foreslår regjeringen en nedre aldersgrense på 25 år. Dagpengemottakerne kan ta utdanning på full tid og de kan benytte seg av tilbudet så lenge de har dagpengerettigheter. Kravet om å være reell arbeidssøker begrenses i opplæringsperioden.