ntnu

Vil finne en god balanse mellom interne krefter og eksterne konsulenter

Toppdirektøren ved NTNU, Bjørn Haugstad, har ikke som mål å få konsulentbruken ned i null.

Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU har ikke som mål å få bort konsulentbruken, men finne en bedre balanse mellom interne og eksterne ressurser.
Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU har ikke som mål å få bort konsulentbruken, men finne en bedre balanse mellom interne og eksterne ressurser.
Publisert

Norske universiteter og høgskoler brukte nær en milliard kroner på konsulenttjenester i 2021. det er en vekst på 20 prosent fra 2020. Veksten på konsulentbruk til kommunikasjon og organisasjonsutvikling var på 40 prosent.

NTNU er den som bruket klart mest på konsulenter. I for var beløpet 343,6 millioner kroner, de bruker også mest hvis man måler per årsverk, beløpet da var drøyt 43.000 kroner, en liten lengde foran OsloMet.

Fakta

NTNU sin konsulentbruk

  • Totalt 343,6 millioner i 2021, en vekst på 35 prosent sammenlignet med 2020. Veksten for alle universiteter og høgskoler var 20 prosent.
  • På posten 672 (kommunikasjon og organisasjon) var beløpet for NTNU 53,7 millioner, en vekst på 23 prosent. veksten for alle universiteter og høgskoler var på denne posten 40 rposent.
  • Avdelingsdirektør Ingrid Volden opplyser til Forskerforum at 74 mill. har gått til kjøp av tjenester til BOA- virksomheten (bidrags- og oppdragsvirksomhet).
  • NTNU har også kjøpt tjenester fra bl.a. NTNU Technology Transfer, som kommersialiserer forskningsresultater, og har kjøpt konsulenttjenester til ulike eiendomsprosjekter (arkitekter, bistand til prosjektering og prosjektledelse osv.) og til rekrutteringsprosesser. De har kjøpt tjenester fra direktoratet DFØ, fra ulike IT-konsulentfirmaer og og fra andre offentlige virksomheter som Trondheim kommune, St. Olavs hospital og NTNU Samfunnsforskning.
  • Økningen fra 2020 fordeler seg ifølge Volden slik: 31 mill. til digitale løsninger (i hovedsak innføring av nytt økonomi- og lønnssystem og ny saksbehandlerløsning), 5. mill. til kjøp av tjenester innenfor eiendom, 11 mill. til kjøp av tjenester til campusutvikling og 23 mill. som skyldes økt kjøp av tjenester på fakultetene (f.eks. forskningssenteret Ocean Space Centre, lederrekruttering og utstillinger).

Kilder: statsregnskapet.no, Forskerforum og Khrono

Forskerforum intervjuet NTNU om konsulentbruken først.

Vil ha bruken ned

Bjørn Haugstad er direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU.

På spørsmål fra Khrono sier han at NTNU har som mål å få konsulentbruken ned, men at det ligger en del åpenbare forklaringer på dagens nivå.

— Vi er inne i implementeringen av et nytt stort system for økonomi og lønn, der vi er opptatt av å lære av erfaringene fra innføringen ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Vi prioriterer bruk av interne krefter, men noe eksternt må også til, sier Haugstad.

Han trekker også fram at NTNU er inne som pilot i et nytt system for personal- og saksbehandling, men peker også på de to store prosjektene for NTNU for tiden, Ocean Space Centre og campussamlings-prosjektet, som også krever ekstern bistand.

Han nevner også at i ganske mange av tilfellene så kjøper NTNU inn konsulenter fra offentlige aktører, deriblant fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ).

— Vi skal i all hovedsak klare oss med interne ressurser, men vi skal samtidig få ned midlertidigheten. Vi må ha et langsiktig perspektiv i våre ansettelser, og vi dimensjonerer da organisasjonen ikke etter toppene, men ei heller bunnene med tanke på aktiviteter, sier Haugstad.

Måler ikke null kroner på konsulenter

Han trekker fram at det riktige nivået for konsulentbruk i det lange løp ligger lavere enn der NTNU er i dag. Men likevel:

— Målet er ikke å få konsulentbruken ned i null. I valget mellom å presse for hardt på intern ressurser eller avlaste med ekstern hjelp, så velger vi altså det siste, sier Haugstad.

Han viser også til at en ikke ubetydelig andel av konsulentbruken knytter seg til bidrags- og oppdragsaktiviteten til NTNU.

— I et større forskningsprosjekt henter vi eksempelvis inn samarbeidsressurser fra Sintef, men det kan i denne sammenheng dukke opp som bruk av eksterne konsulenter. Det samme gjelder når vi betaler for tjenester fra vår egen TTO (Technology transfer Office).

— Har fått med oss signalene

— Statsråd Ola Borten Moe har i særlig grad poengtert at han vil ha ned konsulentbruken på post 672, og i særlig grad til kommunikasjon. Her har også NTNU en betydelig pengebruk, hva tenker du / dere om dette?

— Vi har fått med oss denne beskjeden og også det kuttet vi fikk på årets budsjett. Vi har også merket oss at av alle konsulenter er konsulenter innen kommunikasjonstjenester det man liker minst. Vi bruker ikke mye penger på å posisjonere oss i det offentlige rom, og selvsagt ingenting på å påvirke våre eiere, bemerker Haugstad.

Når det gjelder organisasjons- og lederutvikling peker Haugstad på at han har til gode å se de som mener universiteter og høgskoler bruker for mye penger på disse områdene.

— Men også her gjelder det jo å finne en fornuftig balanse mellom eksterne og interne ressurser. Vi har betydelig kompetanse i vår egne lederutdanninger som vi selvsagt benytter oss av i størst mulig grad, sier Haugstad og framhever:

— I vår organisasjon forventer våre ansatte i denne type prosjekter først og fremst å møte interne ressurser som kan organisasjonen, sier Haugstad.

Han sier at NTNU ønsker å være lydig mot eiers forventninger, men han er likevel helt sikker på at man vil fortsette å se en blanding av eksterne og interne ressurser i NTNUs framtidige budsjetter.

— Vi bestreber oss på å bruke egne krefter, men tidvis vil behovet for en del ekstern konsulenter være der, understreker Haugstad.

Powered by Labrador CMS