Viktige fagmiljøer utenfor universitetet hadde ikke tilgang til forskning

Nylig skrev Khrono om et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo som har avdekket at myndighetene bruker overraskende lite akademisk forskning når de argumenterer for skolereformer.

— Svært mange akademikere publiserer på engelsk, i artikler og bøker som ligger bak betalingsmurer. Byråkratene som skriver stortingsmeldinger, henviser helst til de tekstene de har tilgang på via offentlige kanaler. De vil heller referere til en oppdragsrapport enn en vitenskapelig artikkel fra samme prosjekt. Forskere velger gjerne det motsatte, sa forskningsgruppeleder Kirsten Sivesind.

I Agder har de ergret seg over det samme.

Førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Agder, Erik Adalberon, sier til Khrono at det gjerne blir lagt stor vekt på ulike konsulentrapporter politisk.

— Men vi vet ikke egentlig hva slags kunnskap de er basert på. Det er bekymringsfullt. Man må gjerne levere innen en viss tidsfrist. Jeg ser for meg at man lett kan få såkalt «cherry picking» — at man bare plukker ut den informasjonen som passer med ens egen oppfatning, sier han.

Det kan være et demokratisk problem hvis konsulentfirmaer, saksbehandlere og ekspertise ellers mangler bred innsikt i ny forskning på feltet de skal uttale seg om, mener Adalberon.

— Kun helsefaglig personell har tilgang til viktige tidsskrift gjennom helsebibliotekene, men innholdet der har til gjengjeld blitt redusert betydelig den siste tiden, sier han.

Vil lage en nettportal

Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Agder (UiA) og Kristiansand folkebibliotek i Kristiansand holder på med et prosjekt for å bøte på nettopp dette — at kompetente fagmiljøer utenfor universitetet ofte ikke har tilgang til oppdatert forskning.

De kartla først behovet for kvalitetssikret informasjon og forskning hos en rekke relevante miljøer i Agder-området: Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Stine Sofies stiftelse, sykehusbiblioteket, Kristiansand kommunes forskningsavdeling og I4Helse, Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter og Brekke & Strand Akustikk.

— Det er en ganske bred palett av ulike fagmiljøer. Erfaringene våre var at de aller færreste har en form for system rundt seg som gir dem faglig støtte, sier Adalberon.

Gjennomgangen viser at disse miljøene gjennomgående savner både tilganger og veiledning — altså bibliotekstjenester.

— Noen kjøper enkeltartikler — gjerne for egne penger, hvis de kommer over noe interessant. Men som regel har de ikke tid til å drive med research. Noen ønsker biblioteksfaglige tjenester. Noen er kreative og klarer å finne åpne arkiver — som de som driver med historie. Alt i alt ser vi et behov for å kunne drive en annen form for utadrettet tjeneste.

Nå ønsker bibliotekene å gjøre åpne informasjonstilganger bedre kjent, og på den måten støtte fagmiljøer i deres arbeid. I første omgang ser de for seg å lage en nettportal, som kan inkludere oppskrifter og veiledning for hvordan man kan få tilganger og drive søk.

— Folk vet ikke nødvendigvis om alle boksamlingene som finnes rundt omkring, og de vet ikke at det er mulig å gå til et hvilket som helst fagbibliotek og søke i kataloger, og få de samme tilgangene som studenter og ansatte har. Dette kalles for «walk in access».

Fortsatt mange som ikke publiserer åpent

Adalberon håper nettportalen blir en suksess — da må de klare å gjøre den kjent for mange. Etter hvert håper han også de kan få midler til en utegående bibliotekar som kan jobbe direkte mot fagmiljøer utenfor universitetet.

— Mulighetene ligger der.

— Hvem skulle finansiert dette?

— Det er Nasjonalbiblioteket som finansierte kartleggingen. Jeg ser for meg en deling mellom universitet, fylkeskommune og muligens næringsliv. Det får vi prøve å finne en god modell på. Antakelig ligger vi ganske langt fram i løypen på dette området.

— Du er kanskje positiv til utviklingen med at stadig flere tidsskrifter går over til en modell med åpen tilgang?

— Ja, det ligger i kortene. Men tidsskriftene har hegemoni, og noen av de viktigste tidsskriftene holder seg fortsatt med gamle måten — de er veldig orientert mot den modellen de har i dag, med egenbetaling, sier han.

Positiv til nettportal

Randi Seljåsen er stasjonsleder og forsker ved Nibio — et av fagmiljøene som ble kartlagt. Hun sier at de har tilgang til en del forskning, men ikke alt.

— Vi har abonnement på en del vitenskapelige tidsskrifter, og vi har noen i papirformat. I krisetilfeller betaler vi 250 kroner for å se en artikkel, sier hun.

— Hva tenker du om ideen med en utegående bibliotekar?

— Det viktigste for oss er mer og mer åpen tilgang til forskningsartikler. Som forskere er det ofte ikke så vanskelig å finne fram til hvor informasjonen er, men å få tak i den er vanskeligere — spesielt rapporter og slikt.

— Kan det være nyttig med en nettportal som samler hvor alt er?

— Ja, absolutt, det er bare bra med noe som kan supplere det vi allerede har på Nibio.