Kommentar: Tove Lie

Vi forventer mer åpenhet fra nordiske universitets­topper 

70 nordiske universitetsrektorer har møttes til samtaler i Brussel under strengt hemmelighold. «Chatham House Rules» kler akademia svært dårlig. 

Mottakelse - og åpen del - under Nordic Days i Brussel 2024 der rundt 70 rektorer og andre inviterte møttes. Styreleder Sunniva Whittaker (t.h. med ryggen til) og generalsekrtær i UHR Nina Sandberg (t.v.).

Over 70 nordiske universitetsrektorer og andre ledere har vært samlet i Brussel de siste dagene på konferansen Nordic University Days. Sosiale medier er fylt opp med smilende bilder fra fornøyde universitetstopper. De har, ifølge programmet, diskutert akademisk frihet, universitetenes rolle i et nytt geopolitisk og globalt landskap og vitenskapsbasert politikkutforming. Blant annet. 

Det skal også ha vært diskusjoner med representanter fra Europakommisjonen, NATO, ERC, International Association of Universities, EUA, og representanter fra de nordiske landene i Europaparlamentet.

Khrono ba om å få være til stede for å dekke begivenheten på ordinært journalistisk vis, men ble blankt avvist. Her skal alt skje bak lukkede dører. 

For hva som blir sagt, hvem som sier det, og hva den enkelte mener, forblir i det lukkede rom. Begrunnelsen for at medier ikke kan være til stede på disse nordiske samlingene som skjer hvert andre år, er at toppene i Nordens akademia praktiserer og følger The Chatham House-reglene

Det betyr at alt som sies og hvem som sier det er er hemmelig og unntatt offentlighet. 

The Rule reads as follows: «When a meeting, or part thereof, is held under the Chatham House Rule, partisipants are free to use the information received, but neither the identity nor the affiliation of the speaker(s), nor that of any other participant, may be revealed.»

Khronos medarbeider i Brussel har hatt det vi i mediene gjerne kaller «nær døren-opplevelser» de siste dagene. Det er det som skjer når journalister blir kastet på gangen og dørene lukkes. Til og med deltakerlisten var unntatt offentlighet. Begrunnelsen fra arrangørene var at det ikke var innhentet forhåndssamtykke blant deltakerne til publisering av deltakerlisten, samt at det ville kreve mye jobb, «med usikkert resultat» å hente inn dette i etterkant. 

I 2024 og 2025 er det Norge som har ledertrøya, og leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Sunniva Whittaker, er styreleder for Nordic University Association og dermed vertskap for årets konferanse. Khrono har anmodet henne om å ta opp temaet og be om at konferansen åpnes, enten helt eller delvis, og også gir plass til de mediene som ønsker å være til stede. 

Nina Sandberg, generalsekretær i UHR, svarte Khrono på vegne av Sunniva Whittaker og hun skriver blant annet: 

«Vi tar med oss oppfordringen inn i evalueringen av årets NUD. Dette er et felles nordisk arrangement, og det er fellesskapets beslutning å gjennomføre selve konferansen kun med inviterte deltakere til stede og under Chatham House- reglene.»

Hvordan den nordiske samtalen går for seg universiteter og høgskoler imellom kunne sannsynligvis vært godt lesestoff i Khrono. Og det burde absolutt interessere en felles nordisk offentlighet i tillegg til akademia. Ansatte, studenter og samfunnet for øvrig bør få vite hvilke spørsmål som diskuteres og eventuelt hvor skillelinjene går, dersom det er noen. Og man kan spørre seg: Hva har de å skjule? 

Chatham House-regler kler akademia svært dårlig. Det bør de rett og slett slutte med. Dersom nordiske universiteter skal forsvare sin rettmessige plass i den offentlige samfunnsdebatten, bør de vise ansikt og tone flagg i viktige debatter om akademisk frihet, geopolitiske endringer og viktigheten av forskningsbasert politiske vedtak. 

Under et tilsvarende møte i Brussel for to år siden reagerte daværende rektor ved NMBU, Curt Rice, på manglende åpenhet

Og man kan spørre seg: Hva har de å skjule?

Tove Lie, redaktør i Khrono

— Hvorfor skal det skje i et lukket møte? Dette er innhold samfunnet ville hatt glede av å få fortalt om i mediene, sa han til Khrono den gangen. Flere av rektorene Khrono snakket med den gangen, var ikke klar over hemmeligholdet og lukking av møtet. Det samme gjentok seg i år, da Khronos journalist spurte.

Universitetene skal være — og er — i veldig stor grad et forbilde for åpenhet, ytringsfrihet og fri meningsutveksling/diskurs i samfunnet. At de aller øverste lederne ved Nordens universiteter møtes og praktiserer sitatforbud og hemmelighold, er det motsatte av åpenhet, ytringsfrihet og fri meningsutveksling. Her er det på tide at det åpnes opp og innføres nye regler. 

Og så ser jeg fram til at vi sees — i full åpenhet — på Nordic Days i 2026. 

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Khrono ble invitert, og var til stede, i full åpenhet, på rektorenes mottakelse mandag kveld, «on the theme of security and defense».

Powered by Labrador CMS