null Foto: Skjalg Bøhmer Vold
null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Du må beise sjarken, ellers så søkk`an!

Er vi på rett kjøl? Velger vi riktig fusjon, spør Ingrid Moe Albrigtsen, studentleder ved Høgskulen i Sogn og Fjordane før dagens styremøter om fusjon på Vestlandet.

Publisert Oppdatert

Struktursaken i høyere utdanning har det siste året fått mange ansikter. Det blir sagt at «toget går» og at dette er «tvangsekteskap». Togskinnene forsvinner ikke og foreløpig har vi eget lokomotiv og kan derfor bestemme selv når turen starter. Og tvangsekteskap er ikke lovlig i Norge.

Høgskulen i Sogn og Fjordane har aldri seilt sin egen sjø, vi er en del av den norske flåten, men skuta vår har seilt i fusjonsstormen i snart tre år. Hovedmasten knirker, spantene har slått sprekker og dørken trenger olje. Selve saken har gjort at institusjonen har måtte bruke mye tid og krefter på nettopp denne stormen. Vi kan spørre oss selv; hvor hadde vi vært i dag, om all denne tiden kunne vært brukt på å utvikle oss innen utdanning og forskning? Er vi på rett kjøl? Velger vi riktig fusjon?

Studentene er engasjert i saken, med god grunn. Vi bryr oss fordi vi har et nært forhold til vår egen institusjon og samskipnad. Vi kjenner dem og opplever at de er stolte av oss. Vi ønsker ikke å være en maktesløs del av en institusjon og være uten særpreg nok til å være konkurransedyktig. Dragkampen mellom fem studiesteder om prioriteringer og reell påvirkningskraft for å oppnå gjennomslag kan bli endeløs, eller ikke-eksisterende. Vanskelig å si hva som er verst og eventuelt for hvem.

Høgskulen er i vekst, har sammen med samskipnaden et godt rykte, utdanner mange studenter på ønsket tid og rekrutterer derfor godt. HiSF svarer bra på alle de studentrelaterte kravene fra Kunnskapsdepartementet. Resten må vi jobbe med uansett om vi fusjonerer eller ikke. For det vi trenger hjelp med, er heller ikke Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskolen i Bergen særlig gode på.

Kunnskapsdepartementet skaper en virkelighet vi ikke vil godta premissene til. De mener vi ikke vil å tåle fremtiden som liten, selvstendig institusjon og truer med å kutte ut tildeling av studieplasser og stipendiatstillinger. De er våre eiere og kan ikke utelukke tildeling til Høgskulen i Sogn og Fjordane bare fordi vi vurderer situasjonen annerledes. Kanskje er det nettopp som liten, selvstendig institusjon vi mobiliserer og beveger oss lettest i landskapet?

Lærerutdanningen skal gjøres om til en master, noe HiSF i dag ikke har kompetanse til å stå for på egen kjøl. Målet med å utvide lærerutdanningen var å heve kvaliteten og kunnskapsgrunnlaget hos ferdig utdannede lærere. Da er det rart å tenke på at kravene til kompetanse oppfylles når vi fusjonerer, ennå det ikke fysisk finnes noen flere forelesere med førstekompetanse i Sogndal etter fusjonen. Poenget her er å telle tall på en slik måte at Kunnskapsdepartementet blir fornøyde, uten at dette sikrer kvalitet for studentene som skal gå lærerutdanningen.

I dag er dagen alle har ventet på, og uansett utfall skal vi, Høgskulen i Sogn og Fjordane, ri stormen i sikkert fem til ti år til. Studentene krever å bli hørt i dag, og vi ønsker alle i høgskulestyret lykke til med den store dagen.
  

Hvor hadde vi vært i dag, om de siste årene hadde vært brukt på å utvikle oss innen utdanning og forskning heller enn å prøve å stilne en fusjonsstorm? 

Ingrid Moe Albrigtsen

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS