Vernepleiestudenter på Universitetet i Sørøst-Norge. Bak fra venstre: Karoline Wilhelmsen, Karina Hauge, Martha Garsjø. Foran fra venstre: Lene Kjellemo, Elin Borge. Foto: Privat

Er du skikket til å være din fremtidige kollega?

Skikkethet. Vernepleiere har et svært viktig ansvar overfor utsatte og sårbare menneskene. Vernepleierstudenter spør seg om hvordan spørsmål om skikkethet egentlig blir ivaretatt.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I følge utdannings- og forskningsdepartementets rammeplan for vernepleierutdanning og studieplanen til Universitetet i Sørøst-Norge (USN) for bachelor i vernepleie er vernepleierne tildelt mange og svært varierende arbeidsoppgaver. Vernepleierne kan arbeide innenfor eldreomsorg, psykisk helsevern, rusomsorg, omsorgen for mennesker med funksjonsnedsettelser og i ulike deler av skole- og undervisningssektoren. Felles for alt vernepleiefaglig arbeid er at man skal bidra til å bedre livsvilkårene og livskvaliteten til personer med funksjonsvansker. I kraft av teoretisk og praktisk utdanning skal vi som vernepleiere være faglig kompetente og skikket til å påse at rettighetene til menneskene vi arbeider med og for ivaretas på en slik måte at også mennesker med ulike typer funksjonshemninger skal ha muligheter til aktiv samfunnsdeltakelse. Som vernepleier får man autorisasjon som helsepersonell og kan håndtere legemidler. Lov om helsepersonell innebærer et krav til forsvarlighet generelt for vernepleiere som yrkesgruppe, og et krav om forsvarlighet til hver enkelt yrkesutøver.

Men hvor nøye er egentlig oppfølgingen gjennom studieløpet, og blir dette fulgt opp slik det er tenkt? Burde ikke denne vurderingen kommet tidligere?

Lene Kjellemo, Elin Borge, Martha Garsjø, Karina Hauge og Karoline Wilhelmsen

Med et så viktig ansvar overfor utsatte og sårbare menneskene kan vi spørre oss selv om hvordan kravet om skikkethet ivaretas allerede før og under utdanningen?

I og med at vernepleierne jobber i direkte kontakt med mennesker, mener vi at skikkethetsvurdering av studenter i utdanningsløpet er viktig. En ferdig utdannet vernepleier har ofte stor makt og innflytelse i det å legge til rette for andre menneskers hverdag. Man har positivt makt til å sikre at tjenestemottakere blir ivaretatt på en respektfull og verdi måte, men makten kan misbrukes dersom man er uskikket til arbeidet. Dermed er det slik vi vurderer det viktig at det blir utført skikkethetsvurdering til rett tid for å hindre at uskikkede personer kommer til denne makten over de utsatte gruppene av funksjonshemmede vi skal arbeide sammen med.

Gjennom studieløpet i vernepleie, blir det foretatt en skikkethetsvurdering i tilknytning til praksisstudiene. Skikkethet og hvorvidt en student er egnet til å fullføre studieløpet skal også vurderes underveis av lærere. Dersom studenten blir regnet som uskikket, blir studenten utestengt fra studie i 5 år.

Men hvor nøye er egentlig oppfølgingen gjennom studieløpet, og blir dette fulgt opp slik det er tenkt? Burde ikke denne vurderingen kommet tidligere?

Før det blir besluttet om en person er uskikket, er det egne skikkethetsprosedyrer som skal iverksettes før det blir sendt inn tvilsmeldinger til skikkethetsnemnda. Dette tema er stadig oppe til diskusjon blant annet på Khrono. En av artiklene skrevet av Eva Tønnessen tar for seg økningen i antall tvilsmeldinger under overskriften: «Flere saker på skikkethet – fem studenter funnet uskikket i fjor». Artikkelen fra Khrono opplyser at OsloMet har 12.000 studenter ved de utdanningene som er underlagt krav om skikkethet. OsloMet er den utdanningsinstitusjonen i Norge med flest tvilsmeldinger, men også den institusjonen med flest utdanninger som er inkludert i regelverket for skikkethet. I 2011 fikk daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), nå OsloMet, inn 10 tvilsmeldinger, i 2016 var dette økt til 45 og i 2017 var tallet 51. I Norge finnes det 27 profesjonsutdanninger med krav om skikkethetsvurdering. I 2012 var det på landsbasis registrert 75 tvilsmeldinger, men også dette tallet har økt til 207 i 2017.

Er ikke disse tallene urovekkende og hvordan kan man egentlig forstå dem? Er de uttrykk for at man ved å sette fokus på skikkethet i utdanningsløpet og følge opp dette på skikkelig vis, også medvirker til at flere studenter identifiseres som uskikkede og veiledes bort fra studiet? Eller er de uttrykk for at flere uskikkede studenter sammenliknet med tidligere, begynner på studiet. Det er kanskje særlig sistnevnte som gjør at vi mener det burde være en eller annen form for skikkethetsvurdering før man tas opp på studiet.

Vi tror at en skikkethetsvurdering før selve studiet vil være med på å gi fremtiden bedre og mer skikkede vernepleiere. Skikkethet handler om selvinnsikt, samhandlingskompetanse, analysekompetanse, ansvarlighet, etisk kompetanse og evnen til å arbeide strukturert og systematisk.. Flere av disse egenskapene slik som selvinnsikt, ansvarlighet og etisk kompetanse er av det slaget som et studium alene vanskelig kan legge til rette for, men er egenskaper man tilegner seg gjennom oppveksten og det miljøet man der erfarer og sosialiseres inn i. Vi mener derfor at det i en skikkethetsvurdering i forkant av opptak til studiet, burde bli lagt større fokus på den personlige kompetansen og menneskets genuine interesse for yrket, og ikke minst holdninger og verdier. Til et så krevende yrket mener vi det ikke holder å bare legge vekt på karakterer fra videregående skole. Vi tror enkelte går glipp av muligheten til å bli vernepleiere ettersom kravet for å komme inn på studiet utelukkende avhenger av karakter istedenfor motivasjon og personlig egenskaper og kompetanse. Vi mener skolekarakterene er viktig, men at karakteren som menneske er viktigere.

Greta Marie Skau fremhever i sin profesjonsteori tre ulike dimensjoner kunnskap og kompetanse man må kunne beherske om man skal kunne utøve forsvarlig og best mulig samlet profesjonell kompetanse til bruk i profesjonsfeltet. De tre kompetanseområdene er teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Teoretisk kompetanse og yrkesspesifikke ferdigheter kan læres og til en viss grad personlig kompetanse. Men personlig kompetanse er en mer kompleks kunnskapsform fordi den så direkte knyttes til den enkeltes personlighet, relasjons- og kommunikasjonskompetanse, selvinnsikt, etikk og erfaringer som jo også er krevende kompetanseområde å måle grad av skikkethet i forhold til. Nettopp derfor er det så viktig at det tas på alvor allerede før man søker seg til studiet, eller som del av søknadsprosedyrene.

Vi tror et godt forberedt skikkethetsintervju av potensielle søkere til vernepleierstudiet som del av søknadsprosedyrene slik enkelte andre profesjonsstudier har det, er veien å gå for å sikre at framtidens tjenestemottakere får erfare skikkede vernepleiere som de fortjener. Vi håper fremtidens utdanning gir deg skikkede kollegaer som du ønsker deg. Er du skikket til å være din fremtidige kollega?

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS