Angrep på vernepleierne

Når mytene faller rundt utviklingshemmede, vil professor Per Koren Solvang, Høgskolen i Oslo og Akershus, i stedet lage myter rundt vernepleieprofesjonen ved å vise til at utviklingshemmede lever sitt liv i vernepleierregulerte gruppeboliger og diskrimineres så fort de setter foten på gaten (Aftenposten 18. mai 2015).

Han fremstår i realiteten med et angrep på den profesjonsgruppen som sterkest har gjort opprør mot institusjonalisering, diskriminering og passivisering av utviklingshemmede. Bachelorutdanningen i vernepleie baserer seg på rettsikkerhetsmessige prinsipper som bl.a. innebærer at det å få bestemme over eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet.

Men noen trenger hjelp og støtte for å mestre sitt eget liv, for å ta valg og fremme ønsker og behov. Det er en profesjonell balansekunst mellom skråsikkerhet og unnfallenhet som heter etisk forankret dristighet, og den involverer i høyeste grad den det gjelder, med eller uten utviklingshemming, i eller utenfor gruppebolig.

Et ordtak sier at «Når forandringens vind blåser, går noen i skjul, mens andre bygger vindmøller». Koren Solvang burde bygget vindmøller i stedet for myter, slik at forandringens vind blåser videre også etter at utviklingshemmede har stått på Grand Prix scenen.