Vellykket om vanlige menneskers krig

FAKTA

Kampen om Narvik

• Premiere: 25.12.2022
• Skuespillere: Carl Martin Eggesbø, Kristine Hartgen, Stig Henrik Hoff, Kari Bremnes, Emil Johnsen, Mathilde Cuhra, Henrik Mestad, Torfinn Nag, Holger Handtke, Christoph Bach, Billy Campbell m.fl.
• Sjanger: Drama / Krigsfilm
• Regi: Erik Skjoldbjærg
• Nasjonalitet: Norge
• Aldersgrense: 12 år
• Språk: norsk

Det største slaget under okkupasjonen av Norge fant sted i en to måneders periode i april, mai og juni 1940. Det var sentralt for tyskerne å sikre tilgangen på jernmalmen som kom med tog fra gruvene i Kiruna til Narvik havn. Akkurat det samme var målet for britene. Derfor kjempet de to sentrale krigsmaktene mot hverandre i en liten nordnorsk fjord våren 1940. Midt oppe i stormaktenes krig befant dessuten de norske motstandsstyrkene seg.

Filmen tar oss med på opplevelsene til en liten familie, det unge paret Ingrid og Gunnar, og sønnen Ole. Hun jobber på et hotell i Narvik der tyskerne holder hus, og i begynnelsen bor også den britiske konsulen der. Han er i byen på et møte det lokale næringslivet arrangerer for både briter og tyskere for å pleie kunder til leveransene. Gunnar er soldat i de norske styrkene. Han er først nøytralitetsvakt og deltar senere i kampen for å drive okkupantmakten tilbake. Gunnars far er også en del av den lille familien.

Så kommer skjebnedagen, 9. april 1940. Hitler invaderer Norge. Plutselig har krigens død og fordervelse ankommet den lille nordnorske byen. Enhver må finne ut av det, og Ingrid er den som aller mest blir satt i en skvis.

Tidlig blir Ingrid involvert både med tyskerne og britene fordi hun behersker både tysk og engelsk. Tyskerne bruker henne som tolk, og den britiske konsulen ber henne hjelpe ham med å skjule seg når den tyske militærmakten overtar byen. Hun forsøker å bistå begge, ut fra tanken om at hun som hotellansatt er en del av et sivilsamfunn som også må fungere selv om stormakts-slaget utspiller seg rett utenfor døra.

Hennes vakling mellom omsorgen for sønnen og et press om å gå inn på tyskernes side, er fint skildret – samtidig som den gjerne kunne vært ytterligere utdypet. Denne delen av fortellingen setter det fastlåste enten/eller-narrativet om gode nordmenn versus landssvikere under lupen. Dette har vi ikke sett for mye av i norsk film. Det er ellers et interessant tema i vår tid, fordi det lett lar seg anvende når vi ser på relasjonen mellom ukrainere og russere i den pågående krigen.

Det beste med regissør Erik Skjoldbjærgs Kampen om Narvik er at den forteller vanlige folks historie idet krigen kommer til Norge. Det er ikke feil å fortelle om Kongens nei (Erik Poppe 2016), eller Max Manus (Espen Sandberg og Joachim Rønning 2008) eller Jan Baalsrud (Den tolvte mann, Harald Zwart 2017). Men vi har fått bemerkelsesverdig få filmer om hverdagsliv under okkupasjonen – med Laila Mikkelsens Liten Ida (1981) som hederlig unntak. Gunnar Vikenes Krigsseileren (2022) har også slike kvaliteter. Hvordan kastet krigen om på folks liv? Hva gjorde den med de nære relasjonene? På hvilken måte ble folk utfordret til å ta stilling til hendelsene, til okkupantene? I Kampen om Narvik får vi et slikt blikk.

De unge skuespillerne i den lille familien gestalter sine karakterer på en aldeles utmerket måte. Det er Kristine Hartgen som Ingrid og Carl Martin Eggesbø som Gunnar. Dette tror vi på. De opererer også i det som oppleves som en tidsriktig kontekst. Klær, interiører og det som skal være 40-talls gater i Narvik er fint ivaretatt.

Kampen om Narvik er en god film med feil navn. Den handler ikke om kampen om Narvik. Den militære og politiske kampen om kontroll over den strategisk viktige byen i nord er bakteppe for en fortelling om noen narvikværinger som får livet snudd på hodet den første krigsvåren. Det er denne delen av fortellingen som burde vært løftet fram gjennom valg av tittel.

Samtidig er det ikke vanskelig å forstå filmskaperne. De har arbeidet med dette prosjektet, under denne tittelen i mange år. Lenge lå det an til å bli en ti episoders tv-serie med samlet spilletid på 7,5 timer. Slik skulle det av mange grunner ikke bli. At tittelen har fulgt prosjektet gjennom usedvanlig mange brottsjøer – og sikkert bidratt til å holde det sammen – er til å forstå. Men den endelige filmen er en annen fortelling enn det den var i planleggingsfasen.

Fortellingen drives fram av hovedpersonenes relasjoner og valg i en situasjon der patriotisme i den norske motstandskampen og praktiske valg for å sikre seg og sine settes opp mot hverandre. Det er det som er selve premisset for filmen. Rundt disse aktørene foregår rett nok kampen om Narvik, men rent filmatisk mest via tekstplakater. Selve framdriften i filmen skapes ved de personlige opplevelsene, ikke av de større hendelsene i seg selv.

Hendelsene i Narvik i april og mai 1940 har etter manges mening vært underkommunisert i norsk krigshistorie. Da er det ikke likegyldig hvilken tittel som velges når disse hendelsene for første gangen skal beskrives i et stort format, på film.

Når dette er sagt, Kampen om Narvik er en velkommen film nettopp fordi den gir oss historien til vanlige mennesker som i løpet av timer får hele sin tilværelse snudd på hodet. Dessuten fordi den bidrar til å fortelle den nordnorske krigshistorien.

***

Filmprodusentene har satt opp en nettside som viser kampene mer detaljert.