Historien om de radikale profesjonene er lansert

Høgskolens akademiske tungvektere og kapasiteter på profesjonene var på plass da Senter for profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) inviterte til lansering av Jan Messels nye bok  I velferdsstatens frontlinje. Salen i Pilestredet 40 var full og Rune Slagstad, Steinar Stjernø og Irene Levin var alle tre invitert til å kommentere historieboka om sosionomene, vernepleierne og barnvernarbeiderne - «selve kjernegruppene for denne institusjonen vi nå befinner oss på», som Slagstad formulerte det. 

En helt unik fagforening

«Dette er historien om en helt unik fagforening. Den befinner seg i krysningspunktet mellom sosialpolitikken, det yrkesfaglige og den mer vanlige fagforeningsvirksomheten. Her er historien til forbundets kjerneområder der de fleste medlemmene har hatt sitt virke - omsorgen for utviklingshemmede, virksomheten på sosialkontorene og barnevernets arbeid i hjemmene og på institusjonene», heter det i forlagets presentasjon av boka.

Professor emeritus i sosialt arbeid, Irene Levin (bildet over), sa i sitt innlegg at Messels bok ville bli en viktig markør for Fellesorganisasjonen og de tre profesjonene.

— Man kommer til å snakke om tiden før og etter denne utgivelsen, sa hun, og la spesielt vekt på det siste kapitlet der forfatteren oppsummerer arbeidet og kommer med egne betraktninger. 

Modig og frekk analyse

— Etter mitt skjønn er dette siste kapitlet av særlig stor interesse og gir en åpen, modig og litt frekk analyse av organisasjonen. Her taler han Roma midt imot når han diskuterer blant annet radikaliseringen. Etter mitt skjønn kan ikke organisasjonen fortsette som om ingenting har hendt etter et slikt sluttkapittel. Derfor ser jeg hele verket, men da spesielt den siste delen, som en markør som vil fungere som et før og etter. For man kan ikke overse, ei heller forholde seg nøytralt, til denne delen, sa Levin. Hun tok også for seg fire sentrale temaer som hadde slått henne ved lesningen av boka: Det historiske grepet, kjønn som perspektiv, innflytelsen fra Amerika og akademiseringen. Du kan lese bokanmeldelsen og hele innlegget til Levin her.

Skarpsindig og detaljert

Steinar Stjernø, som blant annet har vært rektor ved den tidligere Kommunal- og sosialhøgskolen, og som ifølge seg selv har levd av, om enn ikke for sosionomer, stort sett hele livet, sa i sitt innlegg at han gjerne skulle ha skrevet denne boken selv. Men han ga honnør til Messel for «en skarpsindig og detaljert bok» og bruk av et enormt kildemateriale. Han mente at boka inneholder tre former for historie: Profesjonenes historie, organisasjonshistorie og fagforeningshistorie. Og han stilte spørsmålet om hva som kan komme til å skje i framtida når stadig flere velger å stå uorganiserte utenfor forbundet. 

Stjernø fant ikke mange tingene å sette fingeren på i boka, men savnet en bredere analyse av de enkelte profesjonene av de han kalte «de tre sjeldne profesjonsfuglene> som alle var mer radikale enn andre profesjonsforbund, som valgte å melde seg inn i LO og også var og er sterkt kvinnedominerte. 

— Sosionomene ble sett på som et hakk over vernepleierne for eksempel. Sosionomene var SVerne, mens det var flere AKPere og Rød Frontere blant vernepleierne og barnevernpedagogene, sa han og høstet humring fra salen da han karakteriserte 70-tallets sosionomer som han kjente svært godt:

— De var godt voksne kvinner i oppbrudd, etter konfliktlinjer i ekteskapet som drev dem ut, sa han.  

Fra Chicago til Pilestredet

Slagstad trakk i sitt innlegg linjene tilbake til Chicago rundt 1. verdenskrig der semi-profesjonene blir etablert. I redaksjonsrådet for boka har han hatt med seg historiker Knut Kjelstadli, tidligere nevnte Steinar Stjernø og de til enhver tid sittende lederne i FO. 

- Vi opplever en vending i profesjonsstudier mot historien, og vi var i bokkomiteen ikke i tvil om at Messel var det rette kandidaten til oppdraget, sa Slagstad. Han hadde bare godord å si om forfatteren og boka, og at boka ikke er bare er en tradisjonell fagforeningshistorie, men også profesjonenes historie.

— Utdanning er bærende i samfunnet. og det er merkelig at nettopp dette ikke er mer analysert, sa han og viste til at det er kommet to store maktutredninger i Norge uten at profesjonene er med i noen av dem. Verken hos Gudmund Hernes’ maktutredning fra begynnelsen av 80-tallet eller  Øyvind Østeruds  makt- og demokratiutredning som var ferdig i 2003 har profesjonene fått plass. 

Slagstad, som på denne lanseringen holdt sitt siste offisielle innlegg som tilsatt ved HiOA, understreket veldig sterkt at nettopp profesjonene er selve kjernegruppen for HiOA. 

— De er høgskolens identitet, sa han og benyttet anledningen til en liten visitt til høgskolens arbeid for å bli universitet, et arbeid han har vært sterkt kritisk til. 

— Når høgskolen nå skal bli universitet er det viktig å ta vare på identiteten sin og ikke bli et B-universitet eller en Blindern-etterlikning slik de andre distriktshøgskolene har blitt, sa han. 

Forfatteren selv, Jan Messel, (bildet over) fikk anledning til å kommentere kommentatorene og takket for ros og innvendinger. Til Stjernø kunne han replisere at han var kjent med hypotesen om at kanskje først og fremst vernepleierne var kjent for å være mest proletære, men at han ikke hadde funnet noen gode data som kunne dokumentere dette. Han ga også Irene Levin rett i at det var potensiale for mange nye forskningsoppgaver rundt temaet kjønn og sosialt arbeid.