Midlertidighet
Vedtok ny tiltaksplan for unge forskere
Universitetet i Oslo skal gi bedre karriereoppfølging til forskere som er tidlig i sin karriere.
Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.
Ketil Blom Haugstulen
Midlertidighet har vært på «alles» lepper i akademia den siste tiden.
Khrono skrev nylig om Ingrid Lossius Falkum som ble fast ansatt etter 14 år som midlertidig ansatt. I saken gikk hun hardt ut mot praksisen rundt midlertidighet ved Universitet i Oslo (UiO), både begrensningene hun møtte i form av hva hun kunne jobbe med, og at hun i løpet av mange år som midlertidig ansatt ikke underviste én time.
Også Universitetet i Bergen har debattert unge forskeres karrieremuligheter.
Fakta
Karrierepolitisk tiltaksplan
Ph.d.-nivået:
Den enkelte ph.d.-kandidat skal sikres god støtte til gjennomføring av forskerkvalifiseringen og forståelse av forskerrollen. Dette skal ivaretas gjennom
- individuell og gruppevis faglig veiledning som del av doktorgradsprogrammet og gjennom programmets faglige fellesaktiviteter.
- tilrettelagte rutiner for rask oppstart og god integrasjon i miljøet, derunder klar tilhørighet til et fagmiljø.
Den enkelte ph.d.-kandidat skal få støtte til å utvikle en generell karrierebevissthet om ulike karriereveier og innsikt i egne generiske ferdigheter. Dette skal ivaretas gjennom:
- tilbud om opplæring og trening i relevante generiske ferdigheter.
- tilgang til et gruppetilbud om karriereveiledning, samt tilbud om en individuell samtale om fremtidige planer og muligheter i løpet av ansettelsen.
- skreddersydd nettinformasjon og tilgang til verktøy for egenvurdering av ferdigheter.
Alle ph.d.-kandidater ved UiO skal ha tilbud om:
- Faglig veiledning i gjennomføring av doktorgradsarbeidet samt kunnskap, ferdigheter og generiske ferdigheter i samsvar med kravene i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for ph.d.
- Informasjon om ulike karriereveier en avlagt doktorgrad i fagfeltet legger grunnlag for. Dette kan gjøres på forskjellig vis avhengig av innretningen på det enkelte ph.d.-program.
- Innføring i karrierefremmende generiske kompetanser slik som analytisk tenkning, akademisk skriving og kunnskapsoverføring/formidling til et større publikum.
- Tilrettelagte rutiner for samtaler og informasjon som understøtter god oppstart og avslutning av arbeidsforholdet, med perspektiver på fremtidige karrieremuligheter.
Postdoktorer og øvrige forskere i tidlig karrierefase
Universitetet skal sikre at ansatte postdoktorer har en reell mulighet til å kvalifisere seg til vitenskapelige toppstillinger. En slik forpliktelse foreligger ikke for de øvrige forskerne. Utover dette skal begge grupper tilbys støtte til karriere- og kompetanseutvikling gjennom
- å fremme individuell karriereplanlegging og avklaring av en personlig karriereplan. Dette skal skje gjennom organisert, gruppevis bevisstgjøring og erfaringsutveksling og gjennom individuelle samtaler. Postdoktorer skal gis tilbud om utdanningsfaglig kompetanse og undervisningserfaring, og eventuelt annet meritterende arbeid utover forskningsarbeidet.
- å understøtte personlig og målrettet karrierebygging med tanke på ulike karriereveier. Kompetanseutvikling i generiske ferdigheter bør gis også på dette nivået, men i mer spisset format enn på ph.d.-nivået. Relevante temaer for videre karriere, innenfor så vel som utenfor akademia, kan være ekstern inntjening, tverrfaglig samarbeid, ledelse, innovasjon, samt utvikling av nettverk og partnerskap.
- tilbud om støtte til faglig og forskningsmessig utvikling med vekt på selvstendiggjøring, avklaring av forskningsmessig profil i forhold til fagutvikling og kvalitetssikring av egen forskning.
Alle postdoktorer og øvrige forskere i tidlige karrierefaser skal ha tilbud om:
- Faglig veiledning/mentorering i gjennomføringen av forskningsarbeidet og støtte til selvstendiggjøring og faglig videreutvikling.
- Årlige karriereutviklingssamtaler. Dette kan inngå som del av medarbeidersamtaler eller annen oppfølging. Karriereutviklingssamtalen bør ikke holdes med nærmeste faglige veileder, men med en som kjenner fagmiljøet og det eksterne faglige landskapet og arbeidsmulighetene der.
- En karriereplan som danner grunnlag for karrieresamtalene. Denne skal omfatte en plan for forskning og annet kvalifiserende arbeid.
- Tilrettelagte rutiner for samtaler og informasjon som understøtter god oppstart og avslutning av arbeidsforholdet med perspektiver på fremtidige karrieremuligheter.
I tillegg bør alle postdoktorer og øvrige forskere i tidlige karrierefaser ha tilbud om:
- Deltakelse i organisert programaktivitet, som består av samlinger eller kombinasjon av samling og egenarbeid. Tema bør inkludere karriereplanlegging, arbeid-fritidsbalanse, ledelse (selvledelse og gruppeledelse), nettverksbygging, søknadsskriving og populærvitenskapelig kommunikasjon.
Kilde: Universitetet i Oslo
I styremøtet ved UiO ble det tirsdag enstemmig vedtatt en karrierepolitisk tiltaksplan for yngre forskere.
I sakspapirene til styremøtet står det: «For at forskere i tidlig karrierefase – ph.d.-kandidater, postdoktorer og ansatte i forskerstilling – skal ha like muligheter til å planlegge videre karriere på et informert grunnlag, må universitetet tilby en helhetlig og systematisk karrierestøtte.»
Bakgrunnen for vedtaket er en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av pro- og visedekaner for forskning og representanter for målgruppene.
— Hvor hensiktsmessig er skillet?
I forslaget som var på styrets bord ble det foreslått en rekke tiltak for ph.d.-kandidater, postdoktorer og øvrige forskere (se faktaboks).
I styremøtet oppsto det diskusjon om skillet som er gjort i forslaget mellom postdoktorer og andre midlertidig ansatte forskerne. Det var særlig denne setningen som skapte diskusjon.
«Postdoktorer skal gis tilbud om utdanningsfaglig kompetanse og undervisningserfaring, og eventuelt annet meritterende arbeid utover forskningsarbeidet».
Representant for de midlertidige vitenskapelig ansatte, Kristian Bjørkdahl, brukte seg selv som eksempel.
— Jeg er både midlertidig ansatt, forsker og postdoktor i ulike stillingsprosenter. Mange vil også på et tidspunkt være begge deler. Jeg stiller spørsmål ved hvor hensiktsmessig dette skillet er.
Representant for fast vitenskapelige ansatte, Anne Birgitte Rønning, påpekte at mange unge forskere har tydelige ambisjoner om en karriere i akademia.
– Det må være mulig å trekke inn disse med postdoktorene, sa Rønning under styremøtet.
Falkum-saken ble nevnt
Til slutt i diskusjonen ble saken om Lossius Falkum nevnt av ekstern styremedlem Idar Kreutzer.
— Saken viser at enten skaper vi gale forventninger og må endre måten vi kommuniserer på, eller leverer vi for dårlig.
Forslaget ble vedtatt slik det ble fremlagt, men med en bestilling om å se nærmere på stillingsstrukturer.
