Styret for Høgskulen på Vestlandet, her ved styreleder Arvid Hallén, vedtok budsjett for høgskolen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Styret for Høgskulen på Vestlandet, her ved styreleder Arvid Hallén, vedtok budsjett for høgskolen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Vedtok budsjett med realnedgang

Styremøte. Budsjettet for Høgskulen på Vestlandet ble vedtatt av styret. Men med bønn om mer informasjon før revidert budsjett skal behandles til våren.

Publisert

— Det er tøft, slo økonomi- og arealdirektør Helge Skugstad fast da han i formiddag presenterte budsjettet for 2020 under styremøtet for Høgskulen på Vestlandet.

Fakta

Styret ved HVL

  • Arvid Hallén (Styreleiar, ekstern)
  • Aina Berg (ekstern)
  • Trond Ueland (ekstern)
  • Hege Økland (ekstern)
  • Gunnar Yttri (undervisning/forskarstilling)
  • Tina Åsgård (undervisning/forskarstilling)
  • Ragnar Gjengedal (undervisning/forskarstilling)
  • Kristin Ådnøy Eriksen (undervisning/forskarstilling)
  • Tone Skjerdal (teknisk/administrativ stilling)
  • Cecilie Fredheim (student)
  • Thomas Reite (student)

Budsjettet sto som første sak under styremøtet. Som Khrono skrev før møtet går høgskolen inn i en budsjettprosess med realnedgang. Det skjer samtidig med at de har blikket rettet mot ambisjonen om å bli universitet.

I budsjettpapirene heter det at HVL «med ambisjon om universitet og økte ressurser til forskning» må «starte en relativt omfattende omstillingsprosess for å kunne klare sine forpliktelser og nå sine mål».

I forkant av møtet sa styreleder Arvid Hallén dette til Khrono om økonomien ved HVL:

— Per tid er den sunn, men det er veldig utfordrende på sikt.

— Ny situasjon

Under presentasjonen ble det vist til at sektoren har hatt en relativt god finansiering, med god vekst i budsjettene.

— For 2020 har vi en ny situasjon, slo Skugstad fast med henvisning til realnedgangen. Da hadde han allerede slått fast at han ikke ville tegne et skremselsbilde. Deretter tegnet han et bilde av inntekter som står i ro, mens utgiftene øker.

På inntektssiden ble det blant annet pekt på kutt som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Det smertet ikke så mye i starten, ifølge økonomidirektøren.

— Nå merker vi det, slo han fast og fortalte at det akkumulert, siden starten i 2015, utgjør et kutt på 60 millioner kroner som de kunne hatt på budsjettet i dag.

Det ble også pekt på at lærerutdanningen nå skal være en femårig masterutdanning, og at det er usikkerhet knyttet til finansieringen av det femte året.

Vil dempe forventningene

Eksterne inntekter må opp, slo økonomidirektøren fast i presentasjonen. I debatten ble det vist til at veksten i de eksterne inntektene ikke har vært som ønsket, samtidig som det ble pekt mot universitetsambisjonen.

Styremedlem Tone Skjerdal advarte mot å tro på universitetsambisjonen som en «quick fix» for eksterne inntekter.

Det er tøft.
Helge Skugstad
Økonomi- og arealdirektør ved HVL

— Jeg tror vi skal dempe forventinger om at det blir letere å få eksterne inntekter om man blir universitet, sa Skjerdal. Hun fikk støtte fra styremedlem Tina Åsgård, som i forkant av styremøtet etterlyste mer informasjon om hva som ligger i en formulering som «omfattende omstillingsprosess».

— Jeg håper at styret får mer informasjon om hva som ligger i det, hvis ikke er det vanskelig å vedta budsjettet slik det er nå, sa Åsgård til Khrono før møtet.

Ønsket om mer informasjon ble gjentatt på styremøtet, også som et behov før behandlingen av revidert budsjett til våren, når de kjenner rammene fra Kunnskapsdepartementet.

Det ble også pekt på økte utgifter knyttet til universitetsambisjonen, som i budsjettpapirene omtales som «det overordnede strategiske målet» for HVL, og etterlyst en kostnadsanalyse.

Vedtok budsjett

Under debatten pekte flere på en formulering i innstillingen til vedtak, der det heter at «styret ber vidare rektor ha særskilt merksemd på at dei faste kostnadane ikkje fortsetter å auke, men heller reduserast slik at verksemda kan hente ut den gevinsten av fusjonen som Kunnskapsdepartementet forventar».

Det ble blant annet slått fast at det var samfunnsoppdraget som måtte stå i sentrum, ikke forventninger fra Kunnskapsdepartementet.

Det endte med at ordene som Kunnskapsdepartementet forventar ble strøket. Bortsett fra denne endringen ble innstillingen vedtatt uendret.

Dette ble vedtatt av styret:

1. Styret vedtek budsjett 2020 for fakultetsrammer, fellesadministrasjonen, institusjonskostnader og strategiske midlar slik det ligg føre. Endeleg tildelingsbrev frå KD kan gi endra føringar og tildelingar.

2. Styret forventar at einingane tilpassar sin aktivitet innanfor dei budsjettrammene som er tildelt. I tillegg til denne ramma kjem det eksterne inntekter for fakulteta, og styret ber fakulteta ha spesielt merksemd på dette området.

3. Rektor avgjer fordeling av strategiske midlar innanfor dei føringane styret har gitt i denne saka.

4. Styret gir rektor fullmakt til å bruke inntil 10 mill. kr. frå campusutviklingsfondet til oppgraderingar på dei ulike campusane. Vidare blir det for 2020 brukt 14 mill. kr. frå avsetnader til å dekke meirkostnadar for doble husleiger i Bergen.

5. Styret ber vidare rektor ha særskilt merksemd på at dei faste kostnadane ikkje fortsetter å auke, men heller reduserast slik at verksemda kan hente ut den gevinsten av fusjonen.