Styreleder Arvid Hallén (th) sammen med <span class="caps">HVL</span>-rektor Berit Rokne. Foto: Marthe Njåstad
Styreleder Arvid Hallén (th) sammen med HVL-rektor Berit Rokne. Foto: Marthe Njåstad

Varsler omfattende omstilling ved Høgskulen på Vestlandet

Styremøte. Høgskulen på Vestlandet skal løfte seg mot universitet men har realnedgang i budsjett. Styremedlem etterlyser informasjon.

Publisert   Sist oppdatert

— For første gang går vi inn i en budsjettprosess med realnedgang i budsjettet. Det er bekymringsfullt at vi i en slik situasjon har litt lite å gå på i saksdokumentene.

Dette sier Tina Åsgård til Khrono i forkant av at styret for Høgskulen på Vestlandet (HVL) i dag er samlet til møte i Haugesund. Åsgård er høgskolelektor ved Institutt for økonomi og administrasjon, og en av elleve medlemmer av styret.

Fakta

Styret ved HVL

  • Arvid Hallén (Styreleiar, ekstern)
  • Aina Berg (ekstern)
  • Trond Ueland (ekstern)
  • Hege Økland (ekstern)
  • Gunnar Yttri (undervisning/forskarstilling)
  • Tina Åsgård (undervisning/forskarstilling)
  • Ragnar Gjengedal (undervisning/forskarstilling)
  • Kristin Ådnøy Eriksen (undervisning/forskarstilling)
  • Tone Skjerdal (teknisk/administrativ stilling)
  • Cecilie Fredheim (student)
  • Thomas Reite (student)

Åsgård har blikket rettet mot budsjettet for 2020, som er første sak på møtet etter godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll. Der skriver de blant annet dette:

Jeg opplever at det er sterk bekymring i organisasjonen for hva som er konsekvensen av det i en slik økonomisk situasjon.
Tina Åsgåd
Styremedlem, HVL

«Med ambisjon om universitet og økte ressurser til forskning, må HVL derfor starte en relativt omfattende omstillingsprosess for å kunne klare sine forpliktelser og nå sine mål. Derfor er gjennomgang av studieportefølje, omfang av undervisning og emner, digitalisering, nye undervisningsformer og arealeffektivisering alle områder som er viktige å knytte tiltak til.»

Åsgård sier det er vanskelig å tolke hva som ligger i ordene omfattende omstillingsprosess. Hun etterlyser mer informasjon.

— Det står litt lite om hva det egentlig går ut på. Jeg håper at styret får mer informasjon om hva som ligger i det, hvis ikke er det vanskelig å vedta budsjettet slik det er nå.

Ingen kostnadsanalyse

I budsjettpapirene slås det fast at tildelingen til høgskolen i statsbudsjettet for 2020 viser en budsjettøkning på 56,7 millioner kroner. Samtidig skriver de at pris- og lønnsøkning utgjør 63,6 millioner. Det gir HVL en faktisk realnedgang i budsjettet på 0,3 prosent, skriver de.

I de samme papirene understrekes det at «universitetsambisjonen er HVL sin største strategiske satsing de neste årene». Videre skriver de at «det foreslås derfor å tildele fakultetene totalt 19 mill. kr. til tiltak knyttet til denne satsingen. Midlene skal brukes til kompetanseheving, bærekraft og samspill, styrking av sentre, professor 2-stillinger og kvalitets- og omstillingstiltak i utdanningene».

Det står også at rektor vil «føre en stram tilsettingspolitikk framover der det legges opp til at administrativ stab ikke skal øke i 2020, og at HVL på sikt søker å ta ut effektiviseringsgevinster ved naturlig avgang».

Det vises til flere utfordringen med tanke på «det overordnede strategiske målet» om å bli akkreditert som universitet:

«Det er spesielt FLKI og FHS som ikke har høy nok førstekompetanseandel, og det kreves spesiell innsats for å øke denne andelen. Generelt for alle fakultetene er at høyere førstekompetanseandel betyr høyere lønnsnivå og høyere forskningsandel per stilling. For å opprettholde behovet for ressurser knyttet til utdanningene må det da tilsettes flere personer».

Hva det betyr i praksis, står det lite om. «Denne kostnadsanalysen er ikke gjort, og den vil være noe ulik for fakultetene», skriver de.

— Utfordrende på sikt

På spørsmål om hva «relativt omfattende omstillingsprosess» peker styreleder Arvid Hallén på utfordringer ikke bare HVL står overfor, som behov for å være på høyden når det gjelder digitalisering.

— For høgskolen er det også viktig å løfte seg som forskningsinstitusjon, og løfte kompetansen for hele institusjonen, sier han. Hallén peker på flere utfordringer, som at lærerutdanningen skal være en femårig masterutdanning.

— Det er flere omstillinger, mange vil være felles for alle, men for HVL blir det viktig å utvikle kompetansen og forskningen og ha større gjennomslag når det gjelder ekstern finansiering.

— Hva betyr det?

— Noen miljøer har kommet godt i gang, men volumet er for lite. Det er helt klart en utfordring.

— Hvor stram er økonomien?

— Per tid er den sunn, men det er veldig utfordrende på sikt, sier styrelederen og peker på særlig to utfordringer for HVL. Den ene kostnader ved fornying av bygninger og en relativt høy husleie, Hallén viser blant annet til at de skal flytte inn på Kronstad 2. Det andre er kompetanseheving ved universitetsambisjonen. Her nevner han spesielt det å bygge opp nye phd-utdanninger med et tilstrekkelig antall stipendiater.

Rektor Berit Rokne har ikke ønsket å uttale seg i forkant av styremøtet.

— Skjerper fokus

Hallén sier det er vanskelig å slå fast hvor mye en overgang til universitet vil koste.

— Mye av den utviklingen vi skal gjennom nå vil vi ha nesten uavhengig av universitetsambisjonen. Jeg tror den skjerper fokus og tydeliggjør retningen, sier han.

På spørsmål om alle de fem studiestedene er trygge svarer styrelederen at han tror de står veldig støtt.

— Vi har solide campuser på alle steder, så per tid har vi ingen slik problemstilling. Det er et veldig sterkt fokus på at alle studiesteder og den regionale rollen som ligger i det er et veldig sterkt anliggende for høgskolen. Heldigvis har vi ikke noen sårbare campuser i den forstand, sier han.

Ingen kan spå fullt ut om framtida, legger han til.

— Det vil være et viktig perspektiv å sikre den campusstrukturen som HVL har, men det vil måtte skje tilpasninger. Det er mange ting i høyere utdanning som er i utvikling og vil ha konsekvenser for undervisning, rekruttering og arbeidsformer i sektoren. En skal ikke gi garantier i et langt perspektiv, men per tid har vi sunne og gode campuser.

Hallén vil ikke spekulere i hva denne universitetsambisjonen vil ha å si for ansettelser ved HVL.

— Sterk bekymring

Tina Åsgård understreker at det er et foreløpig budsjett som skal behandles på styremøtet, det endelige skal vedtas når rammene fra staten er klar.

— Men det er mange ting vi må bli opplyst om.

— Som hva da?

— Jeg ønsker meg for eksempel en vurdering fra ulike fakulteter for konsekvenser av de rammene som ligger der nå, jeg ønsker også en vurdering av forholdet mellom utgifter til felles instituttkostnader og fellesadministrasjon kontra fakultetene.

— Hvordan påvirkes dette av hele universitetsambisjonen?

— Jeg opplever at det er sterk bekymring i organisasjonen for hva som er konsekvensen av det i en slik økonomisk situasjon, det er en ganske stor omstilling i organisasjonen som må til. Det gjør at ressurser forskyves fra undervisningssiden, mange frykter for gullet ved høyskolen, undervisningen og utdanningen av dyktige fagfolk. Dette er også høyskolens viktigste finanseringskilde.

— Vil se flere prosesser som i nord

Hva er konsekvensen av en forskyvning fra undervisningsiden til forskningssiden? Åsgård stiller spørsmålet selv, før hun svarer:

— Den diskusjonen har ikke HVL vært villig nok til å ta. Så er spørsmålet om vi har for mye hastverk. Jeg tror det er en naiv forestilling om at det vil finansiere seg selv ved for eksempel eksterne midler til forskning, det blir bare flere og flere om beinet uten en økning i midlene man kan søke på. Hele sektoren er presset.

I budsjettpapirene heter det på sin side at «det er viktig å fokusere på hva den økte forskningskompetansen kan bidra med i forhold til å øke eksternfinansierte forsknings- og utviklingsprosjekt for å redusere behovet for finansiering av forskning av inntektene fra Kunnskapsdepartementet».

Ligger det en sentraliseringsfare her? Og står noen av studiestedene i fare? Åsgård svarer med å vise til et seminar i regi av NTL i Tromsø denne uka.

— Det var mange fra Nord Universitet som fortalte mye om prosessen der og hva som skjedde i forbindelse med nedleggingen på Nesna. Mange er bekymret for en ligende agenda andre steder. Jeg kommer ikke til å gå inn for å legge ned studiesteder, men vi vil se flere prosesser i sektoren som i nord, sier Åsgård og viser til strukturreformen.