Kollega roser Belsoms mot
Pål Veiden sto midt i stormen mot ledelsen på daværende Høgskolen i Oslo for tre år siden. Han synes varsleren Einar Belsom er heltemodig som orker å ta opp kampen mot byråkratiet.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Varslingsnemnda ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har hatt sin første sak til behandling i sommer. Leder for 22.juli-kommisjonen, advokat Alexandra Bech Gjørv, har vært leder av nemnda, da dens faste leder var inhabil i saken.
Ifølge en sladdet og anonymisert versjon av Varslingsnemndas sluttrapport handler saken om uenighet om sensurmetoder ved eksamen og det den vitenskapelig tilsatte varsleren, Einar Belsom, mener er krenking av hans faglige rettigheter.
Varsleren, førsteamanuensis Einar Belsom, har valgt å stå fram og fortelle sin historie til Khrono.
Varslingsnemndas sluttrapport henviser også til en gammel sak fra daværende Høgskolen i Oslo (HiO) der Rune Slagstad og Pål Veiden havnet i offentlig debatt med høgskolens ledelse, nettopp om akademisk frihet, ytringsfrihet og byråkratiets makt.
— Situasjonen har ikke endret seg
Pål Veiden er førsteamanuensis på Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag ved Fakultet for samfunnsfag.
— Er forholdene på HiOA bedre eller verre med tanke på akademisk frihet og ytringsfrihet nå enn våren 2010?
— Situasjonen er omtrent den samme. Men mitt inntrykk er at ledelsesesapparatet har vokst og byråkratiets makt har økt, sier Veiden.
— Sett fra mitt ståsted er fagansattes utfordringer minst like store i dag som tidligere, sier Veiden.
— Heltemodig at noen orker
Veiden sier at han synes det er heltemodige av varsleren Einar Belsom å ta opp kampen mot byråkratiet og ikke gi seg.
— Jeg kjenner jo ikke alle sakens detaljer, men føler at det er mye som minner om de problemstillingene jeg og Rune Slagstad pirket borti i 2009/2010. Det er alvorlig for en høgskole eller universitet hvis det ikke er god takhøyde for de fagansattes mulighet til å kritisere egen institusjon og organisasjon, sier han.
Han mener ledelsen har lett for å sette opp motsetninger mellom gruppene administrativt ansatte og fagansatte, og at ledelsen også er veldig raske til å trekke fram arbeidsmiljø som et viktig element i konfliktsaker.
— Etter mitt syn konstruerer de en motsetning mellom administrativt ansatte og fagansatte som ikke finnes. For min egen del hadde jeg ikke klart meg uten mange dyktige administrativt ansatte som bidrar til organisering, oppsett av emneplaner og et hav av annen funksjonalitet. Konflikten går mellom ledelsen og ansatte, og i denne saken, som i min sak, velger ledelsen å skyve ordet «arbeidsmiljø» foran seg. Da blir de jo nesten uangripelige, påpeker Veiden (bildet under).
Råd til ledelsen
— Varslingsnemnda gir ledelsen kritikk for å begrense ytringsfriheten til de ansatte. Hva bør ledelsen gjøre i Belsom-saken nå?
— Først bør de legge seg flate, så bør de begynne å utrede hvordan faglærerne igjen kan bli de øverst faglige ansvarlige og fjerne byråkratenes innflytelse fra faglig virksomhet, svarer Veiden.
— Varslingsnemnda skriver at ledelsen ved skolen har for lav kompetanse og ikke evner å skille mellom arbeidsgivers styringsrett og akademisk ytringsfrihet. Hva har du å si til dette?
— Ledelsen har verken evnen eller viljen til å sette den akademiske frihet øverst, og når gud og hvermann skal bli «leder», må det bli en del rare utslag, mener Veiden.
— Så langt bare en kommentar fra andre ansatte på varslersaken på khrono.no. Khrono er blitt opprettet for å være et debattforum. Hvorfor tror du «ingen» kommenterer eller debatterer saken?
— Kanskje fordi Khrono ikke er kjent nok på nett og fordi man strengt tatt har lite å vinne ved å mene noe som helst?
Akademisk frihet er grunnleggende
Veiden forteller at det som var dråpen som fikk ham til på skrive kronikk i 2010 var et bokbestillersystem som etter hans syn var overbyråkratisk. Før han gikk så langt som å skrive kronikk fikk han beskjed om at det var helt umulig å endre systemet. Han valgte å skrive kronikken «Nok byråkrati nå», og endte opp med å bli kalt inn på teppet hos dekan Dag Jenssen, slik Belsom også ble.
Veiden bemerker tørt at 14 dager etter at kronikken sto på trykk ble likevel systemet han kritiserte endret.
— Vi har velferdsforskere og sosialforskere som selvfølgelig må stå fritt til å kritisere eksempelvis NAV-systemet. Vi har eksperter på ledelse og organisasjon her som må stå fritt til også å kritisere egen organsiasjon når det er nødvendig, sier Veiden.
Hadde vært bra med en Hylland Eriksen eller tre
Han trekker fram Universitet i Oslo (UiO) og deres forsker Thomas Hylland Eriksen.
— For noen år siden kalte Hylland Eriksen i en debatt UiO for en tungrodd pølsefabrikk, men ingen i ledelsen på UiO lettet på et øyelokk. Det blir en del av imaget at de har en svært frittalende sosialantropolog og professorer av typen Hylland Eriksen.
— Her på bruket begynner de «å gråte» når de får tilsvarende kritikk. HiOA trenger flere av typen Hylland Eriksen. Rune Slagstad var i så måte en ener her på HiOA. Vi trenger sterke fagpersoner som tør å snakke høyt og tydelig, sier Veiden.
Selv forteller han at han trives på jobben, og er fornøyd med mye på arbeidsplassen sin.
— Men min erfaring tilsier at jeg tenker meg om mange ganger før jeg eventuelt tar en kamp mot ledelse og byråkrati, sier han
Et hverdagseksempel
Som et lite eksempel i hverdagen forteller han om et emne han har ansvar for der man i utgangspunktet hadde bestemt at studentene skulle ha fire timers eksamen. Så ser faglærerene at utifra mengden stoff studentene skal igjennom blir fire timer snaut, og de ber om en endring til fem timer.
— Det er nesten komplett umulig å få dette til, selv om det egentlig bare handler om å stryke et firetall og sette et femtall i stedet. Løsningen er til det beste for studentene, gir ikke merarbeid for oss ansatte og minimalt med ekstra kostnader. Men likevel møter vi en vegg av motstand. Når det skal være så vanskelig velger vi heller å la være å ta slike kamper. I mange saker går det faktisk utover den aller viktigste gruppen her, vårt levegrunnlag, nemlig studentene, sier Veiden.
Ledelse som eser ut
Ledelsen har verken evnen eller viljen til å sette den akademiske frihet øverst, og når gud og hvermann skal bli leder, må det bli en del rare utslag.
Pål Veiden
Veiden opplever HiOA som en institusjon der ledelsen stadig vokser, og sjelden eller aldri møter kritisk refleksjon på denne veksten.
— Ledelsen blir stadig større og saker som egentlig har en faglig eller politisk karakter blir gjort til en byråkratisk sak. Jeg tror ikke lederne våre er dårlige mennesker, men for å sitere noe jeg har hørt fra Gudmund Hernes: «Where you stand depends on where you sit». I et slik perspektiv er det viktig for en sunn organisasjonsutvikling på høgskolen at de ansatte føler seg fri til å kritisere og ta til motmæle. Den nye varslersaken viser at vi, som i 2010, har en lang vei å gå, sier Veiden.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!