Belsom varslet om feilaktig sensur - frykter for jobben

— Det er to ting som er viktig for meg i denne saken: Det er at alle studentene ved HiOA skal få sensur og karakterfastsetting på en rettferdig og skikkelig grundig måte, og at min tjenestlige tilrettevisning (skriftlige advarsel, red.anm.) hvor jeg blant annet blir beskyldt for illojalitet mot høgskolen fordi jeg informerte studentene om denne saken, blir opphevet, sier Einar Belsom, førsteamanuensis ved Institutt for økonomi og administrasjon ved Samfunnsvitenskapelig fakultet ved HiOA, til Khrono.

Medhold i varslingsnemnda

Varslingsnemnda ved HiOA har behandlet varslingssaken hans i sommer og han får medhold på det aller meste av kritikken sin mot høgskolen i nemndas sluttrapport.

Nemnda anbefaler høgskoledirektøren om å endre karakterfastsettingen tilbake til sensorenes resultat og ikke fakultetets dataproduserte resultat. Nemnda, som er ledet av advokat Alexandra Bech Gjørv, mener også at HiOA og dekan ved Fakultet for samfunnsfag (SAM), Dag Jenssen, har opptrådt kritikkverdig og lagt begrensninger på Belsoms akademiske ytringsfrihet, ved å nekte han å ha kontakt med studentene som var rammet av karakterfastsettingen.  

Se egen sak om Varslingsnemndas rapport. 

Datasystem mot sunn fornuft

— Det finnes ikke noe demokratisk fatta vedtak i organisasjonen om at man skal bruke et datasystem heller enn sunn faglig fornuft når man skal fastsette karakterer. Jeg er redd for at mange studenter, gjennom mange år og i flere fag kan ha fått feil karakterer som følge av den såkalte FS-metoden, sier Belsom.

Resultatet etter at sensuren ble kjørt gjennom FS-metoden er at 18 studenter fikk dårligere karakter, to fikk bedre og 28 uendret i forhold til  det Belsom og hans kollega fastsatte. 

— I sin ytterste konsekvens kan dette systemet føre til at en faglig svakere student vil få bedre karakter enn en som er faglig sterkere, og motsatt. Dette fordi databeregningene ikke tar høyde for om de enkelte delkarakterene i vurderingene er en sterk B eller en svak C, for eksempel, og dermed skal vurderes opp eller ned, sier Belsom.

Selv mener han at han ikke bare har rett, men også plikt til å informere studentene sine om dette. 

Belsom fikk munnkurv

Konflikten om beregning av karakterer ved bacheloremnet Managerial Accounting har pågått siden februar i år. Fakultetsledelsen mener at FS-metoden er vanlig forvaltningspraksis ved HiOA. 

Belsom fikk også det han selv karakteriserer som munnkurv fra institutt- og fakultetsledelsen, da de kontaktet de rammede studentene og ga beskjed om at all kontakt om saken skulle gå via instituttleder, og ikke via faglærer og sensor Melsom slik som er vanlig praksis.

Belsom ble beskyldt for illojalitet mot HiOA i og med at han informerte studentene om at han var uenig i ledelsens måte å fastsette karakterer på. Fire av studentene leverte inn klage på formelle feil ved sensuren, og Klagenemnda ved HiOA behandlet saken.

— Studentene som klagde fikk ikke ønsket om å opprettholde den opprinnelige karakteren innfridd, men de fikk ny sensur, med nye sensorer, begrunnet i at det ifølge nemnda var begått en formell feil ved sensuren, forteller Belsom.

Han håper nå at høgskolens styre vil behandle saken på en skikkelig måte slik at de 18 studentene som har fått dårligere karakter enn han satte, får tilbake den opprinnelige karakteren. Hva som skjer med de to andre som har fått bedre karakter, er ikke så viktig for han - det viktigste å ivareta studentene, mener han. 

— Samtidig håper jeg også at styret ved HiOA rydder opp slik at det blir orden og klare retningslinjer for dette framover. Det er så enkelt som å si at sensorene fastsetter karakterene. Punktum, sier Belsom.

Han er fornøyd med Varslingsnemnda

Han er rimelig fornøyd med Varslingsnemndas konklusjoner. 

— De har gjort en grei jobb, men på et vis er perspektivet blitt litt større enn det jeg startet med. Mitt hovedanliggende har hele tiden vært karaktersaken og munnkurvbiten, som jeg mener er alvorlig. Jeg opplever at jeg er blitt pålagt å holde tilbake informasjon overfor studentene slik at de ikke skal klage på karakteren sin, sier han, mens han mener at han ikke bare har ytringsfrihet, men også ytringsplikt til å informere åpent om prosessen rundt sensur ved eksamen når det kommer henvendelser fra studentene, sier Belsom.  

Redd for å miste jobben

— Jeg står for det jeg har sagt, men jeg har vært urolig og sliten. Jeg sliter med å få sove, men mener det er viktig at disse sakene kommer fram, og så ønsker jeg meg oppreisning, sier han.

— Hva har du vært urolig for? 

— Jeg har vært redd for å miste jobben.

Varslingsnemnda har ikke gått inn i vurderinger rundt den skriftlige advarselen (tjenestlige tilrettevisning) dekan Dag Jenssen ga Belsom i juni i år. Khrono har lest tilrettevisningen som blant annet er begrunnet i at dekan Jenssen mener Belsom har gått til sterke personangrep og at deler av administrasjonen ved fakultetet mener at Belsom er en belastning for arbeidsmiljøet.

— Jeg har uttalt meg til interne, rettslige organer ved HiOA om ulovlighetene jeg mener er begått mot meg og studentene, og er dypt uenig i at jeg skal ha framsatt noen rettsstridig personbeskyldning, sier han bestemt.  

— Jeg har gjort det som jeg oppfatter er mitt beste for å ivareta studentenes rettssikkerhet. For å gjøre det må jeg opptre direkte i strid med det dekanen har pålagt meg, nemlig å informere studentene. Å ytre seg når dekanen har sagt at jeg ikke skal gjøre det, er selvfølgelig tungt, men jeg følte at det var min plikt og oppfatter advarselen som ekstremt urettferdig, sier han.

Altfor sterk administrasjon

Belsom er også bekymret for det han mener er en altfor sterk administrasjon i forhold til det faglige miljøet ved høgskolen. 

— Administrasjonen får styre i altfor stor grad, og hvis en prøver å stå opp imot måter administrasjonen gjør ting på, eller sier fra, får man represalier. Jeg opplever måten jeg har blitt behandlet på i denne saken som en umyndiggjøring av meg som fagperson, sier Belsom, og setter veldig stor pris på at Varslingsnemnda har gitt han medhold i at han ikke har gått for langt i bruk av sin akademiske ytringsfrihet. 

Er høyt faglig ansett

På kontoret til Belsom henger det diplom for «Årets veileder» og «Årets foreleser». Varslingsnemnda framhever også i sin rapport at det i intervjuene under arbeidet med saken er uttrykt stor anerkjennelse for Belsoms faglige kompetanse og bidrag som lærer ved høgskolen.

Tilsvarende er den eksterne sensor i emnet også meget høyt faglig ansett. «Sensorenes faglig egnethet til å vurdere studentprestasjonene er ikke trukket i tvil», skriver Varslingsnemnda. 

Dekanen er overrasket over rapportens konklusjoner

(Dag Jenssen, dekan Fakultet for samfunnsfag. Foto: HiOA)

Varslingsnemnda konkluderer med at dekan ved Fakultet for samfunnsfag (SAM), Dag Jenssen, har opptrådt kritikkverdig og begrenset Belsoms akademiske frihet når han ba han om å avstå fra å ha kontakt med studentene som henvendte seg til ham om karakterfastsettingen.

— Hva sier du om konklusjonen til Varslingsnemnda?

— Jeg ønsker ikke å gå inn i detaljer om Varslingsnemndas rapport nå, men avvente behandling av saken i høgskolens styre. Men jeg har lyst til å si at jeg er overraska over konklusjonene, sier Jenssen.

— Nemnda ønsker ikke å ta stilling til om det er grunnlag for den advarselen (tjenestlige tilrettevisningen) du ga Einar Melsom i juni i år, men Belsom må selv vurdere om han skal godta den eller forfølge den rettslig. Står den fortsatt ved lag? 

— Tilrettevisningen gjelder fortsatt, men omhandler ikke varslingen, sier Jenssen.

Personangrep og trusler

Khrono har lest advarselen fra dekanen som er på to A4-sider og blant annet handler om det som dekanen betegner som personangrep, trusler og utskjelling. Episoder som skal ha forekommet ved møter, samtaler og  i skriftlig form i diskusjoner om prosessen rundt sensur og fastsetting av karakterer. 

— Hvorfor kommer tilrettevisningen først i juni, kort tid før sommerferien, mens saken var oppe allerede i februar? 

— Jeg tok tak i dette etter at det i april kom en bekymringsmelding fra et av fakultetets verneombud. På grunn av sakens karakter søkte jeg da juridisk bistand og fikk gjort en analyse og vurdering av den. På dette grunnlaget ga jeg en tilrettevisning. Dette forberedende arbeidet gjorde at det tok tid før tilrettevisningen ble gitt, forklarer Jenssen.

Khrono har også været i kontakt med hovedverneombud Erik Dahlgren, som også er medlem i Varslingsnemnda , men han ønsker ikke å kommentere saken.