Vil la studenter si fra digitalt

De heter «Si ifra», «Si fra» eller «Si i fra», men de har samme formål. Alle er tjenester som gjør det mulig for studenter å varsle om kritikkverdige forhold digitalt. Institusjonene Khrono har snakket med har, eller er i ferd med, å innføre en digital varslingstjeneste for studenter.

Ifølge studiedirektør Marianne Brattland (bildet under) har det i 2016 kommet inn 35 henvendelser via «Si ifra»-portalen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

— De henvendelsene vi har fått derfra har varierende alvorlighetsgrad. Jeg har jobbet her i fire år, og så lenge jeg har vært her har det ikke vært noen veldig alvorlige saker, sier Brattland.

Hun forklarer at henvendelsene som kommer via «Si fra» går til fellesadministrasjonen, og at de sender saken videre til rett instans, avhengig av hva henvendelsen gjelder, for å bli håndtert i linjen. Hun mener likevel at de fleste sakene håndteres lokalt.

— De aller fleste sakene løses på fakultetet der studentene er. De alvorlige sakene tas med de tillitsvalgte i klassene som har kontakt med respektive leder eller dekanen. Det meste løses hensiktsmessig i linjen der man studerer, sier hun.

— Håndterer varsler godt

— Hvis det skal være opp til den enkelte tillitsvalgt i hver klasse å melde videre, kan dere være sikre på at dere fanger opp alt?

— Man kan aldri være helt sikker, men studentene har mange muligheter til å melde fra. De kan gå til studentombudet hvis de ikke ønsker å gå direkte til noen, eller opplever å ikke bli hørt. Studentene kan også gå til tillitsvalgt i klassen, eller ta det opp mer direkte med den det gjelder. I tillegg har vi «Si ifra»-systemet på nettsidene, og studentene kan melde fra om klager på undervisningen i emneevalueringene.

Selv om Varslingsnemnda har behandlet én varslingssak fra en student, sier studiedirektør Brattland at saker ikke vanligvis skal direkte dit.

— I utgangspunktet skal verken studenter eller ansatte melde noe direkte til Varslingsnemda. For studentene er primærkanalen «Si ifra»-systemet. Hvis vi skulle få saker av en slik karakter at saken bør til nemd vil vi løfte saken inn i HiOAs Varslingsnemnd. Det er ikke opprettet en egen nemnd for studenter, sier Brattland.

— Håndterer dere varsler på en god nok måte sånn du ser det?

— Jeg oppfatter at vi håndterer varsler på en god måte. Studenten skal være sikker på at «Si fra» er en ryddig kanal. Vi har jobbet mye med varslingslinjer de siste årene, og jeg oppfatter systemet som godt nå.

To linjer for varsling i Tromsø

Prorektor for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jacobsen, forteller at i Tromsø har de to ulike kanaler for varslingssaker. Det er personalavdelingen som håndterer varsling for de ansatte, mens det er utdanningsavdelingen som håndterer varsling fra studentene.

— Vi har etablert en «Si i fra!»-knapp for studentene. Det er kun tre dedikerte ansatte som betjener det som kommer inn her, forteller Jacobsen og fortsetter:

— Hos oss kan studentene velge å være anonyme, selv om vi anbefaler dem sterkt å oppgi navn, da det er langt enklere å få gjort noe med sakene.

Jacobsen forteller at de også har et studentombud i Tromsø i full stilling, og at ombudet fysisk er plassert sammen med samskipnaden for å ha avstand til universitetet.

Hun tror ombudet tar av for ganske mange saker.

— Vi har mindre enn ti saker per år gjennom «Si i fra!»-systemet, forteller Jacobsen.

Skal etablere «Si fra» i Bergen

Oddrun Samdal er prorektor for utdanning ved Universitet i Bergen (UiB).

— Vi er i gang med å etablere en «Si fra» knapp etter modell fra Universitet i Oslo hos oss, forteller Samdal.

Hun forklarer at UiB har ønsket seg bedre håndtering og rutiner for saker der studentene av ulike grunner er misfornøyd eller opplever problematiske eller uakseptable situasjoner i sin studietid på UiB.

— Vi ønsker å kopiere løsningen til UiO, og skal snarlig ha møte med dem om dette, sier Samdal.

Hun forteller at per i dag har UiB flere retningslinjer som regulerer psykososiale rammer som konflikt mellom ansatt og student, retningslinjer som regulerer veiledningsforhold mellom veileder og student/phd-kandidat.

— Saker må meldes i linjen eller kan tas via Studentombudet. Vi har teknisk rapporteringssystem for avvik på det fysiske miljøet (Lydia) og for HMS-avvik (men da ikke psykososialt miljø). Vi ser frem til og ser behovet for å få et helhetlig system, der studentene enklere kan melde og varsle om kritikkverdige forhold, sier Samdal.

— Skal dere skille ansatte og studentsaker?

— Det har vi ikke bestemt enda og er ett av mange viktige spørsmål vi har til UiO når de kommer på besøk, svarer Samdal.

NTNU: Behandler varslende studenter og ansatte likt

På NTNU i Trondheim behandler de alvorlige varslingssaker for studenter på samme måte som for de ansatte.

Prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad, forklarer:

— Med alvorlige saker mener vi saker som handler om trakassering, mobbing eller uønsket seksuell oppmerksomhet, sier Kjeldstad og legger til:

— Vi har forklart dette ganske nøye på våre interne sider. Her kan man se både regelverk og prosedyrer for denne type saker. Slike saker behandler vi likt uansett om det er en student eller en ansatt som opplever denne type uakseptable situasjoner.

Men i tillegg til dette har man på NTNU også en «Si fra»-knapp. I motsetning til i Tromsø kan man ved NTNU dog ikke være anonym når man sier fra.

— Gjennom «Si fra»-systemet kommer det mye forskjellig. Det kan være at det mangler lyspærer, at det er for varmt eller kaldt i auditoriet, eller mer alvorlige saker. Gjennom denne «Sifra»-knappen har vi omtrent like mange henvendelser som UiO melder om, nemlig 50-70 i året, men det er altså alle type saker, presiserer Kjeldstad.

Fikk etter ekstrarunde på kvalitet

For noen år siden fikk NTNU underkjent sitt kvalitetssikringssystem av NOKUT. Det var gjennom ekstrarunden, som førte til at de fikk fornyet tillit fra NOKUT, at de innførte systemet med en «Si fra»-knapp for studentene.

— Vi har også innført andre evalueringsrutiner for studentene, både ved emneevaluering på slutten av semesteret, men også innført referansegrupper for studentene. Vi bruker endel tid på å lære opp studentene i hva en slik referansegruppe innebærer, men meningen er jo at studentene skal kunne gi kontinuerlige tilbakemeldinger på studiesituasjonen, sier Kjeldstad og legger til:

— Når man evaluerer ved semesterslutt er det bra for de studentene som kommer etter deg. Referansegruppene gir studentene mulighet også til å gi tilbakemeldinger underveis og dermed få til endringer for egen del også.

Les også: Studentvarsler: Ble seksuelt trakassert i praksisperioden