Varsler slutt på deltakelse i Fellesløft-ordningen

Forskningsrådet blir instruert av statsråd Ola Borten Moe til å finne midler for å realisere forskningsprosjektene i den såkalte Fellesløft-ordningen innenfor eksisterende budsjetter.

Det kommer nemlig ikke noen ekstra bevilgning på 500 millioner fra Kunnskapsdepartementet de neste fire årene.

Flere universiteter varsler at de fra neste år av da heller vil prioritere andre satsinger. I dag finansierer de halvparten av ordningen.

les også:

Lyste ut forskningsmidler uten å ha dekning fra staten

Vil disponere fritt

— Da blir det ikke noe Fellesløft. Da vil vi heller disponere våre midler fritt, slik vi synes best, svarer rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet på spørsmål om UiT vil være med videre fra neste år, dersom det ikke kommer ekstra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet.

Han tolker det slik at når det ikke kommer friske midler fra departementet og Forskningsrådet må omdisponere midler fra eget budsjett, er det en åpenbar konsekvens at det er mindre midler til andre virkemidler.

— Hvis det går utover Fripro-midlene for eksempel (satsingen på banebrytende forskning journ.anm.), som allerede har en lav innvilgelsesprosent, vil det være en stor utfordring for det virkemiddelet, sier Olsen til Khrono.

Dysfunkjonelt virkemiddel

Han viser til noe en tidligere direktør ved National Science Foundation i USA har sagt — om at et virkemiddel hvor det innvilges under 10 prosent av søknadene er et dysfunksjonelt virkemiddel.

— Hvis poster hos Forskningsrådet blir svekket ytterligere, vil de falle i den kategorien, og det er uheldig, sier Olsen.

Han mener Forskningsrådet nå har havnet i en svært kinkig situasjon.

— Jeg vet ikke i hvor stor grad Forskningsrådet hadde avklart dette med departementet på forhånd. Statsråden har rett i at Stortingets behandling av budsjettet er det eneste gyldige. Jeg vet ikke om dette handler om misforståelser eller for dårlig politisk håndverk, sier han.

Skaper usikkerhet

Leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Sunniva Whittaker frykter også at dette vil gå utover andre forskningsprosjekter.

— Dette er veldig alvorlig. Det er blitt brukt veldig mange ressurser på å skrive søknader og på å evaluere dem. Dette er prosjekter som er ansett å være høyst støtteverdige. Forskerne er klare til å sette i gang, sier hun.

Hun mener dette skaper mye usikkerhet.

— Å søke forskningsmidler er en langsiktig prosess. Det er noe man begynner å jobbe med i lang tid før en utlysning. Nå er nok mange usikre på hvor de skal legge inn en innsats, sier hun.

— Er det sannsynlig at universiteter og høgskoler på sikt vil ønske å fortsette å bidra med sin del i Fellesløftet hvis det betyr kutt til de andre pottene?

— Det er en fryktelig vanskelig avgjørelse, men det blir vanskelig for meg å si noe om det.

Skuffet over SV

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen, sier hun håper på endringer i revidert budsjett, men er skuffet over at heller ikke SV vil gi Fellesløft-penger i sitt alternative budsjett.

— Det bør ikke hentes penger til dette fra Fripro-midlene. Fri grunnforskning er såpass kritisk finansiert i utgangspunktet at å ta enda mer derfra vil være veldig synd.

— Er det sannsynlig at UiB vil ønske å fortsette å være en del av Fellesløft-ordningen de kommende årene hvis det tas penger fra andre Forskningsråds-poster?

— Så langt har vi ikke kommet ennå, men den diskusjonen må vi ta. Hvis det går på bekostning av Fripro vil svaret være nei.

— Kritisk for omstillingsevne

I instituttsektoren er det bare et fåtall av forskningsinstituttene som er med på Fellesløft-ordningen.

Leder av Forskningsinstituttenes fellesarena, Agnes Landstad, er likevel bekymret over at Forskningsrådet nå blir bedt om å omdisponere fra eget budsjett for å realisere ordningen.

— Kutt i Forskningsrådets konkurranseutsatte midler er kritisk for norsk omstillingsevne og for forskningsinstituttene. Det er vi sterkt bekymret for, sier Landstad til Khrono.

Må endre på 3,4 prosent

Forskningsrådet har ikke besvart Khronos henvendelser om hvilke budsjetter de har som kan benyttes til å skaffe Fellesløft-midler innenfor rammen de har i dag.

Men Kunnskapsdepartementet opplyser at Fellesløftet kan finansieres med midler som er tildelt til «langsiktig, grunnleggende forsking» eller «Strategiske og sektoroverskridende satsinger» fra Kunnskapsdepartementet.

For 2022 er budsjettforslaget her 1,7 milliarder kroner på den første posten og 1,9 mrd på den andre, totalt 3,6 mrd.

Forskningsrådets andel av Fellesløftet er 500 millioner over fire år, 125 millioner årlig.

For 2022 handler det om å rokere i budsjettet, slik at 125 millioner kanaliseres til de innvilgede Fellesløft-prosjektene av et budsjett på 3,6 milliarder, det vil si rundt 3,4 prosent av disse budsjettpostene.

Møtes tirsdag

— Forsknings- og høyere utdanningsministeren vil på møte med Forskningsrådet tirsdag 16.november be om at Forskningsrådet finner en løsning for Fellesløftet innenfor rammen av Kunnskapsdepartementets bevilgning til rådet. Det kan også inkludere 53-posten, som blant annet skal støtte sektoroverskridende forskning av høy kvalitet.

— Det er ikke gitt at midlene skal komme fra Fripro. I budsjettforslaget for 2022 har Forskningsrådet spilt inn ulike omprioriteringsforslag, opplyser Kunnskapsdepartementet i en e-post til Khrono.

Direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli-Tveit har tidligere karakterisert situasjonen med de manglende midlene til Fellesløftet som «uholdbar».

Deretter har hun ikke villet kommentere instruksjonen fra Borten Moe om å finne penger likevel. Det er kommunikasjonsavdelingen som svarer for Sundli-Tveit.

— Vi skal denne uken i et møte med statsråden hvor vi skal diskutere hvordan Forskningsrådet skal levere på bestillingen. Vi har ingen øvrige kommentarer, skriver avdelingsdirektør for samfunnsdialog og media, Christian Haug-Moberg i en e-post til Khrono.

Viljen svekkes

En kilde som kjenner Forskningsrådet godt sier til Khrono at det må være fullt mulig å omdisponere innenfor disse rammene. Men at det selvfølgelig er et tilbakeslag for Fellesløft-ordningen at pengene ikke kommer som en ekstra bevilgning, slik den opprinnelige tanken har vært.

— Dette prosjektet var en enighet som krevde godvilje fra flere parter. Etter hvert som tiden går vil personer skiftes ut, og viljen til å slutte opp om denne typen initiativ endres. Nå ser vi kanskje enden på Fellesløftet slik det opprinnelig har vært organisert, sier kilden som ikke ønsker å kommentere diskusjonen om Fellesløftet åpent.

En annen sentralt plassert kilde sier at Forskningsrådet bør omprioritere slik statsråd Ola Borten Moe har instruert dem om, selv om de kommer i en økonomisk skvis.

— Det er klart at departementene har forsynt seg såpass tungt av kapitalbasen til Forskningsrådet de siste årene at omprioritering av penger her kan føre til en likviditetsskvis. Dette må man bare ta sjansen på, og fortsette kampen for en mer forutsigbar finansiering, sier vedkommende.