Varm og klok dokumentar om barn — for både barn og voksne

FAKTA

Todd og Super-Stella

• Kinopremiere: 25.10.2024
• Medvirkende: Todd Bishop Monrad Vistven, Stella Monrad Vistven
• Sjanger: Familiefilm
• Regi og manus: Mari Monrad Vistven
• Nasjonalitet: Norge
• Aldersgrense: 4 år
• Språk: Norsk

Idet filmen begynner, går begge barna i den samme barnehagen. Men etter hvert er storebror Todd klar for å begynne på skolen, mens lillesøster Stella fremdeles har to år igjen i barnehagen.

Todd er hele tiden ivrig etter å lære seg nye ting, som å svømme, å sykle og å løpe fort. Stella vil også lære slikt, men blir frustrert over at storebror kan mye som hun ikke klarer.

Regissør Mari Monrad Vistven er barnas mor. Hun har hentet fram kameraet i en lang rekke situasjoner der forskjellen mellom barna kommer tydelig fram. Først og fremst forskjellen i alder, men også i lynne. Todd er ivrig etter å lære, mens Stella ser ut til å merke motbakkene bedre. En av grunnene er at Todd hele tiden kan lære noe søsteren ikke er i nærheten av å kunne, mens Stella kun lærer seg ferdigheter Todd allerede har mestret i to år.

Vi er med det daglige familielivet hjemme og på hytta, vi er med i barnehagen og på skolen og vi er med på mange turer. 

Vistens kamera er hele tiden i barnas øyehøyde. Det er dem som er filmens aktører. Foreldrene og andre voksne er kun med i bakgrunnen i scener der de «har noe å gjøre». Det skaper en visuell ramme som kler filmen. Den er ikke bare om søskenparet, den er like mye deres fortelling om seg selv.

Vistven har laget en film som kommuniserer til både barn og voksne. Og sannsynligvis fungerer den aller best når barn og foreldre ser den sammen. Da får de antakelig mye å snakke sammen om etterpå.

Noe av det mest interessante med filmen er at den anerkjenner barn som emosjonelle individer. Det har vi selvsagt sett før på film, men her er hele fortellingen viet til dette momentet. Det er ikke sikkert at alle voksne som ser filmen får det med seg. Kanskje de bare oppfatter at Todd og Stella gjør, at de krangler og diskuterer — og ikke hva de føler og tenker. Voksne kan kanskje komme til å se mindre på deres indre verden enn det barna selv inviterer til gjennom sin deltakelse i filmen. Det vil i så fall være synd. Her er det masse materiale til å forstå barnets verden utover det direkte observerbare.

I tillegg forteller filmen om to søsken som utforsker, utfordrer, våger og ikke våger — og som snakker om erfaringene de gjør seg underveis. De er både avhengig av hverandre — og i en slags strid. Vi ser to søsken som bruker hverandre i sin egen utvikling. Det er ikke så vanlig å få store doser av akkurat dette på film.

Sentralt i filmen er tendensen til å sammenlikne. Sammenlikne seg med andre. Noe voksne gjør og ungdom gjør. Men her får vi altså en fortelling om barns sammenlikningsaktiviteter.

En av filmens kvaliteter er at den får oss til å føle at de voksne (filmskaperne) bare viser fram de to barnas lek, at vi kun er vitne til spontane situasjoner. Men selvfølgelig har de voksne bidratt med sitt. I planlegging, i utvalg av situasjoner der kameraet skulle hentes fram, i utformingen av de kommentar-tekstene dere barna forteller om det vi ser og i redigeringen. Alt dette er gjort på en slik måte at de voksne oppleves å stort sett stå i bakgrunnen. Det er et godt valg.

Samtidig unngår filmen av havne i en pedagogisk orientert moral. Vi får sympati med begge barna. Noen ganger med begge samtidig, andre ganger mest med den som er i fokus.

Todd & Super-Stella er en klok og varm film som både får oss til å nikke gjenkjennende til mange situasjoner vi selv har opplevd, og som gir oss mulighet til å forstå litt mer enn det vi forsto da vi satte oss ned i kinostolen.