Dag Rune Olsen, rektor på Universitetet i Bergen, skriver hvor viktig det har vært med kollega Anne Husebekks engasjmenet for studenten Cédrique Lovasoa Augustave. Spørsmålet er om rektorer for framtiden får lov til å vise et slikt engasjement. Foto: Siri Øverland Eriksen
Dag Rune Olsen, rektor på Universitetet i Bergen, skriver hvor viktig det har vært med kollega Anne Husebekks engasjmenet for studenten Cédrique Lovasoa Augustave. Spørsmålet er om rektorer for framtiden får lov til å vise et slikt engasjement. Foto: Siri Øverland Eriksen

Universiteter må ha frihet til å stå opp for studenters rettssikkerhet

Autonomi. Augustave-saken viser hvor viktig det er at universiteter og høgskoler engasjerer seg for studenters rettssikkerhet. Spørsmålet er om rektor har den nødvendige handlingsfrihet, skriver UiB-rektor Dag Rune Olsen.

Publisert   Sist oppdatert

Vedtaket om å utvise Tromsøstudenten Augustave ble denne uken kjent ugyldig av Oslo Tingrett. «UNEs feilaktige syn om at Augustave ikke hadde full råderett over de lånte pengene som sådan, har klart virket inn på vedtaket,» skriver retten ifølge Khrono og slår dermed fast at Utlendingsnemndas (UNE) grunnlag for utvisningsvedtaket bygger på sviktende faktagrunnlag.

Uten kollega Anne Husebekks engasjement ville rettslig prøving ikke funnet sted, et urettmessig utvisningsvedtak ville blitt stående og utdanningen avbrutt. Anne Husebekk ved Universitetet i Tromsø stilte seg i spissen for en innsamlingsaksjon slik at Agustave faktisk kunne få prøvd sin sak for rettsapparatet. UiT har tidligere bidratt med økonomisk støtte til advokat slik at utvisningsvedtaket kunne prøves for Byfogden i Oslo. Også byfogden fant at faktagrunnlaget som UNE hadde lagt til grunn var feil og ga dermed vedtaket oppsettende virkning. Augustave fikk tid til å fullføre sin masteroppgave og utvisningsvedtaket er nå også kjent ugyldig.

Les også: Alle saker i Khrono om Augustave-saken

Da får vi også vite om engasjement kollega Husebekk har utvist for studenters retts-sikkerhet også hjemles i oppdraget akademiske institusjoner forventes å ha i samfunnet.
Dag Rune Olsen
Rektor, Universitetet i Bergen (UiB)

Husebekk høstet ikke utelukkende ros for sitt engasjement. «KD var nok ikke begeistret for at vi finansierte advokatutgiftene i forrige runde», sier Husebekk til Khrono. Kunnskapsdepartementet presiserer at økonomiske midler skal gå til forskning og utdanning i tråd med vedtak fattet av Stortinget.

I praksis betyr det at pengen skal brukes i henhold til oppdragsdokumentet institusjonene mottar i romjulen hvert år. Her står det lite om å ivareta studenters rettsikkerhet. Tidligere justisminister Per Willy Amundsen er også kritisk til Husebekk og sier ifølge Khrono at «her er det altså staten som kjemper mot staten for skattebetalernes penger». Og her har han et poeng. At en del av staten engasjerer seg i en rettssak mot en annen del av staten kan meget vel fremstå som rettslig uryddig og undergravende for statlige styring.

Augustave-saken viser hvor viktig det er at universiteter og høgskoler engasjerer seg for studenters rettssikkerhet. Spørsmålet er om rektor har den nødvendige handlingsfrihet. Dersom øverste leder av en annen statlig etat hadde dekket utgifter til sak mot staten, ville nok det avstedkommet mer enn hevede øyenbryn hos angjeldende departementsråd. Og det er lite som skiller universiteter og høyskoler fra andre forvaltningsenheter i staten. Unntaket er universitets- og høgskoleloven og akademisk frihet slik nedfelt i § 1.5. Den begrenser seg i det alt vesentlige til å slå fast at institusjonene ikke kan gis pålegg om læreinnholdet i undervisning eller innhold og valg av tema og metode i forskningen. Kloke statsråder ser betydningen av institusjonell autonomi, ut over det som er nedfelt om akademisk frihet og gir institusjonene et rausere handlingsrom.

Statsråd Iselin Nybø har bestilt en revisjon av universitets- og høgskoleloven. Hun har også tatt tydelig til orde for større institusjonell autonomi. Lovutvalget skal levere innen februar 2020 og har dermed tid på seg til å utforme et utkast som balanserer behovet for statlig styring, å ivareta statsrådens konstitusjonelle ansvar og universitetenes og høgskolenes frie og uavhengige akademiske rolle. Da får vi også vite om engasjementet kollega Husebekk har utvist for studenters rettssikkerhet ikke bare tolereres av en liberal statsråd, men kanskje også hjemles i oppdraget akademiske institusjoner forventes å ha i samfunnet.​