Advarer mot å innføre pengepremier

Kunnskapsdepartementet har varslet at det vil komme økonomiske virkemidler inn i utviklingsavtalene som hittil tre universiteter og to høgskoler har inngått.

Fem nye avtaler skal inngås neste år, og i løpet av 2018 skal alle 21 statlige universiteter og høgskoler ha utviklingsavtaler.

I avtalene settes det opp mål som institusjonene er blitt enige med departementet om. Hensikten er å oppnå bedre kvalitet, tydeligere profiler og bedre arbeidsdeling mellom universitetene og høgskolene.

Les også: Innfører forpliktende avtaler med virkning fra 2019

Vil ha innspill

Nå vil departementet at universiteter og høgskoler som klarer å oppfylle målene i utviklingsavtalene skal belønnes med penger. Forslaget om dette vil komme i Statsbudsjettet for 2018, går det fram av et brev til alle de statlige universitetene og høgskolene.

De blir bedt om å komme med innspill til ulike modeller for hvordan innen 12. mai. 

Hvor mye penger skal det dreie seg om? Skal det være friske midler eller skal en del av rammebevilgningene knyttes til at man når målene? Dette er noen av spørsmålene departementet stiller.

Sier nei til premiering

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo advarer mot å knytte penger til utviklingsavtalene.

— Vi har vært for avtalene fra første stund, men vi kan ikke se at de vil få noen bedre effekt ved at det knyttes penger til dem, sier han.

Styret ved Universitetet i Oslo får forslag til finansiering av utviklingsavtalene på bordet 2. mai.

Les også: En nyskapning eller en vanskapning?

Ottersen peker på at avtalene både er vertikale, det vil si mellom departementet og den enkelte institusjon, og dessuten kan få en horisontal effekt ved å bidra til bedre arbeidsdeling og differensiering i sektoren.

— Det er altfor mange krefter som peker mot ensretting i sektoren, men disse avtalene kan gi motsatt effekt, mener han.

— Hvis det likevel skal knyttes penger til avtalene, hvordan mener du det bør gjøres?

— Det bør da skje i form av friske midler. Det er en god ting for undervisningskvaliteten at institusjonene har en solid basisbevilgning, og den logikken tilsier at vi ikke ønsker at det skal tas midler derfra, sier han.

Se innstillingen til UiO-styret og brevet fra Kunnskapsdepartementet

I brevet som departementet har sendt alle de 21 institusjonene indikeres det at 1-7 prosent av bevilgningsrammen skal knyttes til utviklingsavtalen. Siden Universitetet i Oslo har en bevilgningsramme på 5,3 milliarder kroner, vil i så fall mellom 53 og 371 millioner kroner være avhengig av om man oppnår målene i utviklingsavtalen.

Nok konkurranse

I innstillingen til UiO-styremøtet 2. mai står også at det er fare for at målene blir mindre ambisiøse når det knyttes penger til dem. Det vises også til at 35-40 prosents av UiOs ressurser allerede er konkurranseutsatt, og at det ikke er godtgjort at mer konkurranse vil gi bedre institusjoner.

Hvis det likevel blir slik at det skal knyttes penger til avtalene, mener UiO at pengene må komme i tillegg til dagens ramme, og at det primært skal dreie seg om friske midler. Pengene må komme i starten av avtaleperioden, heter det, og ikke medføre noen omfordeling av bevilgningene i sektoren. Videre står det i innstillingen at en uavhengig internasjonal komité bør vurdere om målene er nådd, og ikke NOKUT eller Forskningsrådet.

Kritiske i Østfold

Ved Høgskolen i Østfold ser også rektor Hans Blom utfordringer ved å knytte penger til avtalene. Høgskolen er en av de fem som allerede har inngått avtale.

— Det er flere utfordrende elementer i forbindelse med å knytte økonomi til utviklingsavtalene. Vi vil ha en grundig gjennomgang internt og spille inn våre synspunkter slik Kunnskapsdepartementet har lagt opp til, sier Blom.

I utviklingsavtalen til Høgskolen i Østfold  står det at den blant annet skal måles på om den greier å få på plass samarbeidsavtaler med andre institusjoner i Oslo/Akershus-regionen.  Målet med disse avtalene er å gi bedre arbeidsdeling mellom institusjonene. Avtaler skal inngås innen utgangen av 2018 og utveksling med andre institusjoner innen fagområder og emner iverksettes fra studieåret 2020/2021, står det i avtalen.

Har ikke bestemt seg

Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) er en annen av institusjonene som har inngått utviklingsavtale.

Rektor Petter Aasen svarer ikke på Khronos spørsmål om han mener det er riktig å knytte økonomiske virkemidler til utviklingsavtalene.

— Saken er ennå ikke behandlet internt ved HSN, skriver han i en epost.

HSN har blitt enig med Kunnskapsdepartementet om tre utviklingsmål. Det første kalles HSN Digital, og går ut på at høgskolen skal utvikle integrerte digitale arbeids- og læringsformer som knytter ansatte og studenter på de åtte campusene til én virtuell campus.

Det andre målet kalles HSN Parnerskap, og går ut på å knytte tettere kontakter med næringslivet, mens det tredje målet kalles HSN Profesjon, og går ut på videreutvikle og styrke samarbeidet mellom høgskolen og praksisfeltet.

Innspill kommer

Heller ikke Universitetet i Stavanger (UiS) kan foreløpig si hva innspillet til departementet vil gå ut på. 

— Vi har ikke hatt dette oppe ennå, men vil komme med vårt innspill innen fristen 12.mai, sier kommunikasjonsdirektør Anne Selnes ved UiS.

Avtalen til UiS har disse fire målene: (1) Økt innovasjon, entreprenørskap og kunnskapsdeling for nyskapning og omstilling (2) Øke studentenes innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter (3) Styrket digital kompetanse og økt internasjonalisering i lærerutdanningene (4) Økt attraktivitet gjennom studentmobilitet.

NTNU er den femte av institusjonene som allerede har innført utviklingsavtaler. Der har de heller ikke fått behandlet saken ennå.

— Det er en problemstilling det jobbes med, med sikte på å avgi svar innen fristen 12. mai, opplyser rektor Gunnar Bovim via senior kommunikasjonsrådgiver Anne Katharina Dahl.

I motsetning til Universitetet i Oslo, kommer ikke NTNU til å styrebehandle innspillet til departementet.

Vil ikke teppebombes

Ved Universitetet i Oslo er det tre hovedpunkter i utviklingsavtalen som styret vedtok i høst. De tre er: fremragende utdanningskvalitet, økt forskningsaktivitet i EUs rammeprogram Horisont 2020, og mer omfattende internasjonal forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid. Under hvert av disse er det listet opp en rekke delmål. I stedet for måltall, har UiO valgt å sette opp milepæler, slik at avtalen beskriver hva som skal oppnås innen en bestemt dato.

Rektor Ole Petter Ottersen vil ikke ha flere indikatorer og måles etter, og mener milepæler er bedre.

— Er det ikke vanskeligere å måle utviklingen når man har milepæler og ikke måltall?

— Nei, det beste alternativet mener vi er å bruke milepæler i utviklingsavtalene, uten at de er knyttet til økonomi. Det nest beste vil være å ha milepæler som er knyttet til økonomi, mens det dårligste alternativet vil være et indikatorbasert system knyttet til økonomi, sier han.

Les også: En nyskapning eller en vanskapning?

— Jeg har sagt før at jeg er i mot at vi skal teppebombes med indikatorer. Hvis dette fortsetter blir det til slutt ingen frihet igjen for institusjonene. Universitetets samfunnsoppdrag er så komplekst og sammensatt at det er umulig å dekke det med et indikatorsystem, uansett hvor sofistikert dette settes sammen. Desto flere indikatorer, desto større sannsynlighet for at det trekker universitetet bort fra den langsiktigheten og risikoviljen som er så avgjørende for kvalitet og gjennombruddskraft, sier Ottersen.

Etablerer utdanningssenter

Blant tiltakene som skal settes i verk på UiO er et Senter for læring og utdanning, som planlegges etablert i 2017 og skal samle støtteressursene for utdanning under en faglig ledelse.

Opprettelsen av et slikt senter skal diskuteres av universitetsstyretstyret 2. mai. Professor Berit Karseth har allerede tiltrådt som midlertidig faglig leder, og endelig vedtak om å etablere senteret skal gjøres i junimøtet.

Videre vurderer UiO, ifølge avtalen, å opprette et akademi for fremragende utdanning, som skal sees i sammenheng med andre tiltak for å anerkjenne god undervisning.

Tre mulige modeller

Ifølge brevet fra Kunnskapsdepartementet kan det bli aktuelt å justere målene i de fem pilotinstitusjonene, dersom det knyttes økonomiske virkemidler til dem.

Departementet har satt opp tre mulige modeller for hvordan det kan knyttes penger til avtalene. I den første modellen blir det satt av en egen pott til avtalene, som foreslås i størrelse 3-4 prosent av rammebevilgningen. Midlene kan være nye eller komme ved at man inndrar midler fra institusjonene og omfordeler dem.

I modell 2 bli en del av basisbevilgningen satt av til utviklingsavtalene, cirka 5 prosent, og hvis man ikke når målene i avtalene, mister man hele eller deler av midlene.

I modell 3 er det en kombinasjon av de to første modellene, der en andel av basismidlene kobles til avtalene, i tillegg til særskilte midler.