Utskjelling av lærere går utover rekruttering

Det stormer rundt lærerne og utdanningen. Lærerstudentene er late og lærerne er ikke flinke nok. Leder for landets største lærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Hilde Harnæs, synes det er trist med all utskjellingen av både studenter og de yrkesaktive.

— Lærerrollen er utsatt. Vi har alle gått på skolen og har både gode og dårlige erfaringer med lærere. Det er liksom lov for alle til å mene alt om lærerne. Bildet som blir tegnet i mediene er langt unna de erfaringer jeg har, sier Harnæs, og legger til: 

— En undersøkelse NHO hadde for rundt tre år siden viste at de aller fleste foreldre var fornøyd med de lærerne egne barn hadde og følte seg heldige. Den urettmessige svartmalingen av lærerne er ikke bra for rekrutteringen til læreryrket.  

LES OGSÅ: Lærerstudenter jobber minst

— Mange av våre studenter er meget flittige. De er dedikerte og jobber hardt. Vi jobber hele tiden med å øke studiekvaliteten og lage gode arbeidskrav og eksamensformer. Det er noe paradoksalt at vi både blir kritisert for høy strykprosent, høyt frafall og samtidig at det er for lett å komme gjennom studiet. Vi er opptatt av å utdanne gode lærere som kan undervise i sine fag og som samtidig kan se den enkelte elev og legge til rette for et godt læringsmiljø, understreker Harnæs.

LES OGSÅ: Lat eller dedikert?

Politikerne bør ta ansvar

Noe av det som irriterer Harnæs mest er politikernes rolle i lærerdebatten.

— Først så går de inn og detaljstyrer lærernes utdanning og eventuelle krav til fagfordypning. Når kritikken kommer om manglende eller «feil» utdanning, så står lærerne likevel alene med regninga, det vil si kritikken. Med en så stor grad av  detaljstyring, må politikerne på en helt annen måte ta ansvar for det de selv bestemmer og har bestemt. Og så får vi for all del håpe at lærerne får beholde den fleksibilitet som i dag ligger i lærernes arbeidstid, som fungerer og som oppfattes som et gode, sier Harnæs.

Alltid visst at hun skulle bli lærer

Allerede som svært ung visste Hilde Harnæs hva hun skulle bli når hun ble stor: Nemlig lærer.

— Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men så langt jeg kan huske tilbake har det vært helt klart for meg at jeg ville bli lærer, forteller Harnæs.

Som mange andre lærerspirer startet det med at nabolagets unger lenge før skolealder fikk en dose skole med unge Harnæs som sjef.

I dag er Hilde Harnæs leder for Norges største utdanning av grunnskole- og faglærere. Det har hun vært siden 2011 og fusjonen mellom høgskolene i Oslo og Akershus var en realitet.

Gleden over å undervise andre har hun hatt med seg hele veien.

— Jeg trives aller best når det svinger i en undervisningstime, og jeg ser at elever eller studenter utvikler ny innsikt.

Hovedfag i fysikk 

Yrkesønsket førte Harnæs til Universitetet i Oslo og der ble det hovedfag i fysikk fagdidaktikk.

I følge Store norske leksikon er fagdidaktikk: «Deldisiplin i pedagogikken som har til oppgave å øke innsikten og kompetansen om hvordan måloppnåelsen kan økes for undervisningen i et nærmere angitt fag.»

Harnæs sitt spesialområde er altså gode metoder for å lære bort fysikkens mysterier - hva er tyngdekraft, hvor lite er et atom eller hva er elektrisitet.

— Fysikk og matematikk er fag som mange elever ofte sliter med. Det gir ekstra utfordringer for oss som lærere. Men det å bidra til forståelse og gleden over å se at det «løsner» blir kanskje enda større i disse fagene enn andre, sier Harnæs.

25 år på høgskolen

Sist sommer feiret Harnæs 25 år som ansatt på høgskolen. Hun startet på daværende Sagene lærerhøgskole i 1988, og har vært med på en mengde fusjoner fram til det som i dag er Høgskolen i Oslo og Akershus. 

Etter fusjonen skulle det ansattes en leder for grunnskolelærerutdanningen. Lederrollen var ikke ukjent for Harnæs, men hun telte likevel på knappene.

I sjefsstolen blir det ingen tid til å undervise, men mulighetene til å påvirke og legge til rette for høgskolens lærere ble likevel for fristende, hun søkte og fikk jobben som leder på Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.

— Ditt åremål går ut om ett år. Søker du forlengelse?

— Det har jeg ikke tatt stilling til ennå, svarer Harnæs kort og godt.

Ser fram til nytt bygg

Som instituttleder har Harnæs ansvaret for hverdagen til 143 ansatte, 1600 studenter og 800 lærere på etter- og videreutdanning. Med seg i sitt lederteam har hun fire studieledere og en instituttlederstøtte som hun ikke kan få fullrost nok.

— Instituttet har et høyt kompetent faglig personale. Jeg føler meg som en svært privilegert leder med en fantastisk gjeng rundt meg, sier Harnæs. 

En av de større utfordringene for lærerutdanningen på HiOA er at de er trangbodde i Pilestredet 52. Instituttet har tilsatte også i Falbes gate og Holberg terrasse og underviser over hele HiOA.

— Derfor var gleden stor da det ble kjent at Riksrevisjonen skal flytte fra Pilestredet 42, og at Fakultet for lærerutdanning (LUI) er tiltenkt dette bygget. Skal vi klare å ta imot alle lærerne som ønsker å etter- og videreutdanne seg hos oss, samt skape et godt 5-årig utdanningsløp for lærerne er en utvidelse med dette bygget helt nødvendig, slår Harnæs fast.

LES OGSÅ: Høgskolen overtar Riksrevisjonens bygg

Administrativ støttefunksjon

NIFU har fått oppdraget med å evaluere høgskolens organisasjon. Fase 1 av deres arbeid er drøftet på høgskolestyremøtet 6. mai, og fase 2 skal avsluttes til høsten. Den første rapporten er en gjennomgang også av hvordan instituttenes organisering fungerer. 

LES OGSÅ: Krav om at ledelsen må kommunisere bedre

— Jeg er så heldig at jeg har en administrativ støttefunksjon knyttet til instituttleder. Uten denne hadde ikke dette gått, mener Harnæs.

Og dette er et poeng i den første rapporten fra NIFU. I sin rapport skriver de:

«Oppsummering av intervjuene: Instituttlederne er i dag tilsatt, og dette oppleves nesten unisont som hensiktsmessig. Imidlertid er det mange av instituttlederne vi snakket med som opplever arbeidshverdagen som meget slitsom. De kan føle seg alene i lederrollen, de opplever uklare kommunikasjonslinjer mot fakultetet, de har for liten tid til å tenke strategi og langsiktig. De fleste savner støtte på flere plan, både rent administrativt, men også i form av studieledere og/eller programkoordinatorer.»

LES OGSÅ: HiOA mer todelt enn andre institusjoner

Vil ha valgt rektor

Et annet tema i evalueringen av høgskolens organisasjon er enhetlig eller todelt ledelse, og valgt eller ansatt rektor.

— Her er jeg ikke i tvil. Som en akademisk institusjon bør vi bevare det demokratiske element med å ha en valgt faglig ledelse, sier Harnæs, og legger til:

— Det vil være et nederlag hvis vi ikke får det til med den legitimiteten og tradisjonen en valgt rektor som styreleder representerer. 

LES OGSÅ: Ønsker seg ansatt rektor og enhetlig ledelse

I organisasjonsarbeid og utvikling er Harnæs opptatt av to stikkord: «foredle og forbedre».

— Mange er opptatt av hva de får til i Finland på utdanning. Der har de ikke endret organiseringen av utdanningen siden 1979, og de har nettopp hatt forbedring og foredling som rettesnor i sitt utviklingsarbeid. Det går mye energi med når man skal omorganisere. Det kan være langt mer effektivt å foredle det som fungerer og forbedre det som ikke fungerer like godt, sier hun, og har mer på hjertet: 

— Det betyr ikke at vi ikke foretar endringer; ingen er vel med på så mange endringer som vi som driver med lærerutdanning, og vi er klare for femårig lærerutdanning.

Harnæs vil gjerne også trekke fram det gode og inspirerende samarbeidet ledelsen har med studentråd og fagutvalgene ved instituttet.

— Dette samarbeidet er av avgjørende betydning for å utvikle studiekvalitet og læringsmiljø, sier hun.

Svært attraktive studenter

Harnæs forteller at hun har mange stolte øyeblikk som leder for Norges største utdanning av lærere. Ett av dem er hentet fra 17. mai-toget på NRK2.

— Det er skolene selv som bestemmer hva som skal bli sagt når de passerer slottet. Når jeg hører: «…og skolen er stolt av at de er praksisskole for Høgskolen i Oslo og Akershus» banker hjertet litt ekstra. 

Harnæs vet også at hennes studenter er svært etterspurte kandidater på arbeidsmarkedet.

— Vår studenter får raskt jobb og de er både etterspurte og attraktive. Jeg velger å tenke at det er fordi vi har en god utdanning og at skolene vet at når de får kandidater fra HiOA da får de høy kvalitet også, sier Harnæs.