Utlendinger får godkjent utdanning uten dokumentasjon

Den nye godkjenningsordningen gjelder hovedsaklig studenter og arbeidstakere fra ustabile land som Irak, Afghanistan og Somalia. Ordningen er laget for at de som enten har flyktet fra vitnemålet sitt, uten mulighet for å få utstedt en kopi, eller de som kommer fra land hvor norske myndigheter ikke stoler på at dokumentene er ekte, også skal få en mulighet til å få utdanningen sin godkjent i Norge. I dag gjelder dette sju land. Stig Arne Skjerven i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) anslår at ordningen vil være relevant for ca. 250 personer i året, og opplyser om at av de som deltok i pilotprosjektet rundt ordningen fikk rundt 90 prosent godkjent sin høyere utdanning

Hovedandelen av søkere til ordningen har så langt vært fra Irak, men det har også vært et betydelig antall søkere fra Afghanistan.

—En viktig ordning

Stig Arne Skjerven, avdelingsdirektør for nasjonalt kompetansesenter for utenlandsk utdanning i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), roser den nye ordningen.

— Dette er en svært viktig ordning for oss. Den er ikke bare viktig  for realiseringen av enkeltindividet, men gir også en stor samfunnsmessig gevinst. Mange av disse menneskene sitter på kompetanse som ofte er høyt etterspurt i Norge, som realfagskompetanse eller de er ferdigutdanna ingeniører. Nå kan de få brukt sin kompetanse til å være med å bidra i det norske samfunnet i større grad enn før, sier han.

 — Godkjenning av denne typen trenger ikke nødvendigvis ta så lang tid. Det kan ofte være snakk om så lite som fire til fem måneder, fortsetter Skjerven.

En omfattende prosess

Tidligere fantes det en ordning for disse gruppene som gjorde at det var opp til hver enkelt utdanningsinstitusjon å velge om de ville godkjenne utdanningen eller ikke. Dette førte til mye ekstra jobb for institusjonene, og ulike prioriteringer fra institusjon til institusjon. Nå har dette ansvaret blitt flytta til NOKUT, for å få en mer helhetlig vurdering og mer lik behandling av de ulike søkerne.

For å være kvalifisert til å bruke ordningen må søkeren ha varig oppholdstillatelse i Norge, og ha gjennomført språktest for å sikre at vedkommende har mulighet til å delta i det norske arbeidmarkedet på lik linje med andre arbeidstakere. De må også ha et ønske om å bosette seg i Norge over lengre tid.

— Godkjenningsprosessen er ganske omfattende, og innbærer både innledende intervju, faglig testing og intervjuer med en sakkyndig komite, som skal vurdere om søkeren har kompetanse nok til å få utdanninga godkjent i Norge.

For lite støtte

NOKUT har estimert at ordningen kommer til å koste rundt 12 millioner kroner årlig å drifte. Selv om ordningen har blitt laget på initiativ fra Kunnskapsdepartementet, har den bare fått tre millioner kroner i oppstartsstøtte. Konsekvensen av dette er at kun et begrenset antall vurderigner kan gjennomføres i 2013, og at den samfunnsøkonomiske gevinsten da ikke blir så høy som den kunne vært. 

— Det er en utfordring at vi ikke har fått mer støtte enn vi har. Vi tror det er bred politisk enighet rundt ordningen og mener det er sannsynlig at den nye godkjenningsordningen videreføres og får tilstrekkelig finansiering også ved et eventuelt regjeringsskifte til høsten, sier Skjerven.