<span class="caps">ANSA</span>-president, Ole Kristian Bratset, peker på at andelen som tar utdanning i utlandet har gått nedover lenge.
ANSA-president, Ole Kristian Bratset, peker på at andelen som tar utdanning i utlandet har gått nedover lenge.

Færre norske studenter tar graden sin i utlandet

Mens det totale antallet studenter øker, går andelen som tar studier i utlandet ned. Nesten 1000 færre studerer til en grad i utlandet i 2016 enn året før. Størst nedgang er det i antall studenter som reiser til Australia, Storbritannia - og noe overraskende - Danmark, viser en fersk oversikt.

Publisert   Sist oppdatert

Høsten 2016 studerte knappe 16.000 gradsstudenter (de som tar en hel grad utenlands, red.mrk) fra Norge i utlandet, viser nye tall fra Statistisk Sentralbyrå. Dette er nesten 1.000 færre enn året før og nedgang for andre året på rad.

Ole Kristian Bratset, president i organisasjonen for norske studenter i utlandet, ANSA, mener dette er begynnelsen på en negativ trend.

— Politikerne må vise tydeligere at man ønsker at flere skal reise ut. Det er en del usikkerhetsmomenter for 19-åringer som vil reise ut i verden, og man må ikke minst være trygg på at man får lov til å utøve yrkene man utdanner seg til når man kommer tilbake, sier han, og viser til det siste trøbbelet med psykologistudenter i Ungarn som ikke fikk autorisasjon til å jobbe i Norge.

Les også: Høie står på sitt om psykologer fra Ungarn

Andelen gått nedover i mange år

Nedgangen er imidlertid ikke noe nytt. Stadig flere studenter tar høyere utdanning. Selv om antallet som reiser ut har gått stabilt oppover fram til nå, så har andelen av studenter totalt sett som tar hele graden sin ute, gått ned.

— Andelen som tar graden i utlandet har gått stabilt nedover i mange år. Det er rekordmange som studerer i utlandet, men på 50-tallet var andelen på 30 prosent, riktignok på grunn av kapasitetsmangel her - men nå ønsker man at studentene reiser ut av flere grunner, sier ANSA-lederen, og legger til:

— Det er gjengs hos alle partier å ønske internasjonalisering, men det blir sagt mye vagt i både retorikk og partiprogrammer.

Det er en del usikkerhets-momenter for 19-åringer som vil reise ut i verden, og man må ikke minst være trygg på at man får lov til å utøve yrkene man utdanner seg til når man kommer tilbake.

Ole Kristian Bratset
President i ANSA

Antallet som tar deler av en grad i utlandet har økt, slik at det totale antallet norske studenter som studerer utenlands er større enn noensinne.

Bjørn Haugstad
Statssekretær i KD

Internasjonalisering i høyere utdanning har handlet mye om at studenter skal dra på utveksling et semester eller to. Oppmerksomheten rundt de som tar hele utdanningen sin i utlandet er ikke like stor.

Flere tar utveksling heller?

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, påpeker at det etter 10 år med vekst nå har vært en nedgang i antallet studenter som tok en hel grad i utlandet.

— Samtidig er det viktig å påpeke at antallet som tar deler av en grad i utlandet har økt, slik at det totale antallet norske studenter som studerer utenlands er større enn noensinne, sier han.

Haugstad spekulerer videre i om nedgangen kan være at flere tar utvekslingsopphold som en del av studiet, og at institusjonene har blitt bedre i å legge til rette for utveksling som en del av studiet.

(Foto: Siri Øverland Eriksen)

—  Dette vil i så fall være et riktig steg på veien for å oppfylle Bolognamålet om at mist 20 prosent av studentene skal ha vært på utveksling i løpet av studiene, og tar vi med antallet som tar hele utdanningen i utlandet når vi dette målet, sier han.

Haugstad er også klar på at regjeringen ikke har noe mål om å redusere antall studenter som tar hele graden i utlandet.

— En annen mulig forklaringsfaktor for nedgangen kan være svekkelsen av kronekursen, sier han.

— Men hvordan har dette skjedd under Høyres vakt?

— Regjeringen har ikke gjort noe for å svekke incentivene til å studere utenlands, snarere tvert imot. Men trolig spiller faktorer som for eksempel svekket kronekurs inn, slik at det blir relativt dyrere enn tidligere å bo utenlands, når studentene tar stilling til om og hvor mye de vil studere utenlands, svarer Haugstad.

Ser resultatet av svak krone først nå

Bratset i ANSA tror også at nedgangen handler om kronekursen.

— Vi har blitt spurt om det hvert år siden kronekursen gikk ned, og jeg tror det handler om at vi nå ser forsinkelsen.

Han viser til at det nå har gått omtrent en bachelorgrad siden kronekursen gikk nedover.

— Dette er et sammensatt bilde, men det er først nå vi kan snakke om å se effekten av at kronekursen stupte. Det var mange, inkludert meg selv som studerte ute da, men vi fortsatte. I ettertid har det nok skremt bort nye utenlandsstudenter, mener han.

Danmark overraskende

Selv om Storbritannia og Danmark har vært de to mest populære studielandene for norske gradsstudenter siden 2006, var det størst nedgang i nettopp disse to landene mellom 2015 og 2016: Rundt 17 prosent færre i Danmark og 10 prosent færre i Storbritannia, viser tallene.

Bratset tror dette handler om kostnadene.

— Det er definitivt dyrest å studere i England og USA, og nok derfor nedgangen er størst der. Danmark var mer overraskende så der har jeg ikke noen umiddelbar forklaring, sier han.

Øst-Europa overtatt for Tyskland

Janneke Wiers-Jenssen, som tidligere i år var medforfatter på NIFU-rapporten om hvorfor studenter reiser utenlands, sier i en kommentar til Khrono at det er vanskelig å si hvorfor nedgangen skjer akkurat i Danmark og England nå. 

— Det kan være at man har nådd et metningspunkt og størrelsen på studieavgiftene kan også ha noe å si, selv om det ikke er studieavgifter i Danmark, sier Janneke Wiers-Jenssen.

En annen langsiktig trend er at det nesten ikke er norske studenter i Tyskland lenger. 

— Tidligere var Tyskland et populært land for både medisin- og ingeniørstudier. Men Øst-Europa har overtatt. Der er det enklere søknadsprosess og de fleste aktuelle fagene undervises på engelsk, sier Wiers-Jenssen.

Australia er ute

Tidlig på 2000-tallet var Australia et populært studieland og 3.000 studenter fra Norge dro den gang «down under» - mellom 2001 og 2003 var Australia det mest populære landet å studere i.

I 2016 var det derimot bare 700 studenter fra Norge i Australia, som er det minste antallet på over 20 år. Wiers-Jenssen viser til at det har vært mye negativt fokus på studiene der nede.

— Det var ikke nødvendigvis de beste utdanningsinstitusjonene de norske studentene dro til. Studieavgiftene kan også ha en medvirkende årsak, mens markedsføringen fra Australia også har endret seg, og nå henvender seg mer til asiatiske land, sier hun.

Får ikke autorisasjon

— I Australia er det også ganske dyrt, men har mer stabilt gått nedover, mener Bratset.

Han forteller at det blant annet ble utdannet norske sykepleiere der tidligere, men at de ikke lengre får autorisasjon til å jobbe i Norge, noe NRK Brennpunkt problematiserte i 2015.

— Problemer med autorisasjon er noe som helt klart sørger for at færre drar ut. Dette har tidligere vært mest problematisk utenfor Europa, men nå har vi sett flere tilfeller også her. Sist psykologistudentene i Ungarn, som nå er utvidet til å gjelde samme utdanning i Polen.

Kan ha nådd toppen i antall

Til tross for en nedgang siste år har likevel antallet norske gradsstudenter i utlandet økt. Mellom 2007 og 2014 har det gradvis blitt flere gradsstudenter fra Norge i utlandet, en økning fra 11.200 utenlandsstudenter til en topp på 16.900. Men ifølge SSB kan det nå se ut til at toppen er nådd.

Høsten 2016 var det klart flest gradsstudenter fra Norge i Storbritannia med 4.450 studenter. På de neste plassene fulgte 2.400 studenter i Danmark og nesten 1.800 i USA.

Ikke godt nok tilrettelagt

Leder i Høyres studenter, Hedvig Heyerdahl, synes ikke noe om nedgangen av gradsstudenter. 

— Vi må ta inn over oss at det ikke er godt nok, men det er derfor vi vil gjennomføre disse tre punktene: Bedre studiestøtte for studenter i utlandet, gi mulighet til å jobbe ved siden av studiene uten å miste plass i Folketrygden, og så heve inntektstaket for alle studenter, sier hun.

— Men hvorfor tror du det har blitt færre som studerer i utlandet?

— Jeg tror det har mye å gjøre med at det ikke er godt nok tilrettelagt slik det er i dag, særlig med tanke på godkjenning av utdanning fra utlandet, svarer hun, og legger til at institusjonene må bli flinkere til å informere om tilbud som finnes, og hvorfor det er lurt å reise ut.

50 prosent i utlandet på sikt

Statssekretær Bjørn Haugstad understreker at regjeringen har ambisiøse mål for internasjonalisering og viser til Kvalitetsmeldingen. 

— Med tanke på hvor viktig internasjonalisering synes å være, bekymrer dette dere?

— Meldingen setter ambisiøse mål for studentutveksling. Innen 2020 skal 20 prosent av de som studerer ha vært på utveksling mot 15,4 prosent i dag, og på sikt er målet 50 prosent. Vi skal med andre ord bli mye bedre enn vi er i dag, sier han og legger til at derfor setter stortingsmeldingen krav om at institusjonene skal gjennomgå alle studieprogram for å sikre blant annet gode utvekslingsopphold.

Haugstad minner også om at regjeringen også på deltakelse i Erasmus+, Horizon 2020 og har ambisiøse strategiplaner som Panorama-strategien. 

Det drar fortsatt svært få norske gradsstudenter til de seks Panoramalandene Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika, og det er også nedgang til satsingslandet Tyskland, ifølge Senter for internasjonalisering av studiene (SIU).