Sju av ti kandidater som går ut fra UiT Norges arktiske universitet velger å bli i landsdelen etter at de er ferdig med studiene. Her fra campus i Tromsø. Foto: Lars Åke Andersen
Sju av ti kandidater som går ut fra UiT Norges arktiske universitet velger å bli i landsdelen etter at de er ferdig med studiene. Her fra campus i Tromsø. Foto: Lars Åke Andersen

De fleste UiT-studentene blir igjen i Nord-Norge

De aller fleste studentene som går ut fra UiT Norges arktiske universitet velger å få seg jobb i landsdelen, viser undersøkelse.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert fordi det var en feil i rapporten fra Kandidatundersøkelsen 2017. Den sa at andelen kandidater fra UiT som får seg jobb i Tromsø-regionen er økende, men i virkeligheten er sentraliseringen stabil i 2017 sammenlignet med 2015.)

Sju av ti studenter som går ut fra UiT Norges arktiske universitet blir igjen og får seg jobber i Nord-Norge, viser Kandidatundersøkelsen 2017, som Kantar TNS har gjort for UiT.

64 prosent av kandidatene har et av de tre nordligste fylkene som hjemsted. Dermed viser undersøkelsen en netto tilflytting til de tre nordligste fylkene.

Tromsø vinner

Undersøkelsen viser at 78 prosent av studentene som gikk ut fra UiT disse årene hadde fått seg jobb, noe som var litt lavere enn tilsvarende undersøkelse i 2015. Av disse hadde 71 prosent jobb i Troms, Nordland eller Finnmark. 8 prosent fikk seg jobb i Oslo, mens alle andre fylker ligger mellom 0 og 3 prosent.

Det er spesielt gledelig at flere studenter som kommer sørfra blir igjen her i Nord-Norge etter endte studier og velger å jobbe her.

Wenche Jacobsen
Prorektor for utdanning, UiT Norges arktiske universitet

Det er Tromsø som er det mest populære stedet å få seg jobb på, og også her de fleste jobbene finnes. Andelen UiT-kandidater som jobber i Tromsø-regionen var på 42 prosent i 2015, mens tilsvarende i årets undersøkelse er 36 prosent. Hvis man holder kandidatene fra høgskolene i Narvik og Harstad utenfor, viser undersøkelsen at andelen som får seg jobb i Tromsø-regionen har holdt seg stabil.

I rapporten om Kandidatundersøkelsen 2017, påpekes at det har skjedd en betydelig sentralisering siden forrige undersøkelse. I etterkant er det oppdaget en feil i rapporten, da sammenligningen ble basert på feil 2015-tall. 

— Sentraliseringen av kandidatene i landsdelen er betydelig, men det er ikke riktig at den er sterkere enn tidligere undersøkelser har vist. Konklusjonen om sterkere sentralisering er basert på feilaktige tall for 2015-undersøkelsen, som dessverre ble oppdaget etter at rapporten var trykt, opplyser Ivar Lie ved Senter for karriere og arbeidsliv ved UiT.

Glad for at så mange blir

Prorektor for utdanning ved UiT, Wenche Jakobsen, er  fornøyd med at sju av ti UiT-studenter blir igjen i landsdelen etter studiene.

— Det er spesielt gledelig at flere studenter som kommer sørfra blir igjen her i Nord-Norge etter endte studier og velger å jobbe her.  Det er en tendens vi er svært glade for. Vi har netto tilflytting, og det er bra ikke minst for nordnorsk næringsliv som har veldig bruk for kandidatene våre, sier hun.

Jakobsen er også fornøyd med at kandidatundersøkelsen, i likhet med tidligere undersøkelser, viser at studentene alt i alt er tilfredse med utdanningen de får ved UiT (82 prosent).

— Studentene er fornøyde og synes at studiene er relevante. Det er bra, men det vi må jobbe med er at mange studenter ønsker en mye sterkere kobling til arbeidslivet, både i offentlig og privat sektor. De vil ha tettere kontakt og mer praksis, og det må universitetet og arbeidslivet jobbe sammen for å få til, sier hun.

Bedre samarbeid

Jakobsen legger til at tettere kontakt med arbeidslivet også kan bidra til at flere blir i landsdelen etter at de er ferdige med studiene.

— Det er veldig viktig at vi klarer å få til en positiv relasjon til arbeidslivet i hele landsdelen gjennom studiet, og da blir sjansene større for at de får seg jobb her etterpå.  Det kan vi få til for eksempel ved at studentene skriver bachelor- og masteroppgaver med arbeidslivet, har mer praksis, sommerjobber og hospitering, sier hun.

Hun understreker også at studentene i Tromsø har kontakt med arbeidslivet i kommuner i hele Nord-Norge, ikke bare Tromsø.

— For eksempel har fiskerikandidatstudiet et 20-talls bedrifter som de samarbeider med rundt i Nord-Norge. Juristene har praksis rundt i hele landsdelen, og det prøver vi å få til i andre utdanninger også, sier hun.

Flere årskull

Kandidatundersøkelsen ble utført i perioden januar-april i år, og omfatter alle kandidater som fikk et gradsvitnemål på bachelor-, master eller ph.d.-nivå eller fullført et profesjonsstudium fra UiT, Høgskolen i Narvik eller Høgskolen i Harstad i tidsperioden høst 2013, 2014 og 2015.

Årets undersøkelse er ikke direkte sammenlignbar med undersøkelsen fra 2015 på grunn av fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad, som skjedde 1. januar 2016.

Ingen mastersyke i nord

UiT-studentenes utsikter til å få jobb i landsdelen framover ser ut til å være gode. Ifølge Konjunkturbarometeret for Nord-Norge, som nylig ble offentliggjort, vil det være behov for 15 prosent flere arbeidstakere i Nord-Norge innen 2030. Det utgjør 25 000 personer, eller 4 fulle nordnorske årskull, går det fram av barometeret. De siste 13 årene har sysselsettingen i landsdelen bare økt med litt over 6 prosent.

Det er stor mangel på helse- og utdanningspersonell, og rappporten slår også fast at det er stor mangel på folk med høyere akademisk utdanning i byene i Nord-Norge. «Det er ingen tegn til «mastersyke» i nord. Snarere tvert om», heter det.