Nokut vurderer tilliten til syriske dokumenter

—Til nå har syriske utdanningsmyndigheter og universiteter svart oss raskt når vi har bedt om bekreftelse på at dokumenter er ekte. Verifiseringsarbeidet har i så måte gått greit. Vi gjør nå en vurdering om vi kan ha tillit til utdanningsdokumenter fra Syria, sier Stig Arne Skjerven, direktør for utenlandsk utdanning i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) til Universitetsavisa.

Til grunn for denne vurderingen legger Nokut blant annet innspill fra relevante norske ambassader, LandInfo og Nasjonalt ID-senter. Målet er å ha vurderingen klar i løpet av kort tid. 

Kan gi årelang kø

På spørsmål om dette betyr at de mistenker at bekreftelsene de får ikke er til å stole på, svarer Skjerven (bildet) slik:

— Vi har ikke grunn til å tro at vi ikke kan stole på dem, men vi ønsker allikevel å vurdere dette.

Svaret kommer i løpet av måneden. Blir det negativt, vil syriske søkere bli henvist fra den generelle søkerkøen til den såkalte UVD-ordningen, for personer uten verifiserbar dokumentasjon.

Denne ordningen er langt mer krevende, og innebærer blant annet bruk av sakkyndige eksperter, ulike typer individuell testing og personlige intervjuer.

— I verste fall vil det resultere i årelang kø for Nokuts UVD-ordning, skriver Nokut i et varselbrev til Kunnskapsdepartementet.

Ekstraordinær situasjon – ekstraordinære tiltak

For hver dag øker trykket på Skjerven og hans stab, fra et stadig økende antall syrere som søker godkjenning av utdanningen. De foreslår nå en ny, midlertidig vurderingsordning, spesielt tilpasset folk med syriske kvalifikasjoner. Dette går ut på at Nokut kan gjennomføre vurderinger av kvalifikasjoner uten et juridisk bindende vedtak og med tre års gyldighet. I løpet av disse tre årene kan flyktningene søke om generell godkjenning. En slik midlertidig ordning vil kreve langt mindre ressurser, enn om folk skal sluses gjennom UVD-ordningen.

“Nokut understreker at den forventede søknadsveksten og kompleksiteten i vurderingen av syriske dokumenter vil skape en ”ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære tiltak”, heter det i brevet.

Syria topper listen

I løpet av fjerde kvartal i år vil Syria klatre til topps, forbi Polen og Litauen, på Nokuts landlister med flest søkere. I 2013 søkte 35 syrere om generell godkjenning, i fjor tredoblet tallet seg til 119. Fra januar til august i år kom 199 søkere. Dette tallet vil igjen dobles før året er slutt, i følge Stig Arne Skjerven.

Stadig fler av de som kommer har mangelfull dokumentasjon.

- Prognosene endrer seg nesten ukentlig, men ut fra det siste Utlendingsdirektoratet har gått ut med, kan vi vente 2000 søknader fra Syria neste år.  Vi har varslet dette inn til Kunnskapsdepartementet, men tallet kan altså bli høyere, sier seksjonssjefen.

Totalt regner Nokut med 10 000 søknader om generell godkjenning i 2016.

Høyere utdannet enn Balkanflyktningene

Det har vært diskusjoner med ulike syn på de syriske flyktningenes kompetansenivå. I flere land er de omtalt som drømmeflyktninger, på grunn av at de som kommer er godt utdannet og raskt kan fylle jobber det er behov for. I Norge er de sammenliknet med flyktningene fra Balkan, som kom på 90-tallet og raskt ble integrert.

- Er det grunn til å tro at det var syrerne som forlot landet først som også var mest ressurssterke og utdannede, og at færre av de som kommer nå har høyere utdanning?

- Basert på vurderinger, blant annet fra OECD, er det grunn til å anta at de syriske flyktningene har et høyere utdanningsnivå enn de store gruppene som flyktet fra Balkan på 1990-tallet, sier Skjerven.

Tallene disse vurderingene bygger på er fra 2013 og 2014, og Skjerven medgir at kildene spriker noe.

- Men vår egen kunnskap, søknadsveksten vi ser, samt vurderinger gjort av OECD, og statistiske myndigheter i Tyskland og Sverige viser et velutviklet utdanningsnivå.

Verifiseringsarbeidet et stort puslespill

Arbeidet med å finne ut av og få bekreftet reelle kvalifikasjoner er utfordrende. Både sann identitet og kvalifikasjoner må godtgjøres, enten gjennom utdanningsdokumenter om de finnes, eller gjennom personlige intervjuer. I mange tilfeller må Nokut innhente dokumentasjon, som må sammenliknes med tidligere dokumenter fra den samme institusjonen. I enkelte land skjer verifiseringen gjennom egne byråer, utdanningsmyndigheter eller enkeltuniversiteter.

Dreier det seg for eksempel om en mastergradsoppgave eller tilsvarende må Nokuts saksbehandlere innhente informasjon om hvorvidt oppgaven har stort nok omfang i forhold til hva som gjelder for en norsk mastergrad. De rådfører seg med europeiske kolleger, og de har tilgang på internasjonale databaser med informasjon om utenlandske utdanningssystemer.

- Det er et stort puslespill. Vi må snu alle steiner for å vurdere om vi kan sette vår signatur på vedtaket. Vi må være veldig sikre. Vedtakene våre gir «vitnemålstatus» som er juridisk bindende, forklarer Stig Arne Skjerven.

Trenger saksbehandlere som kan arabisk

Nokuts gjennomsnittlige saksbehandlingstid har vært nede i 1,3 måneder, som er en halvering fra tidligere år. På grunn av det store trykket ventes en økning til 1,7 måneder i gjennomsnitt i år. De har bedt KD om nærmere ti millioner kroner for å øke kapasiteten, men har foreløpig ikke fått svar.

— Ti millioner kan faktisk vise seg å bli for lite med utgangspunkt i nylige og høyere prognoser fra UDIs side. Vi avventer utviklingen videre, blant annet må vi se hva som kommer i den varslede Syriaproposisjonen, sier seksjonssjefen.

Får Nokut 10 millioner vil de kunne ansette 8-10 nye saksbehandlere, samt øke kapasiteten på UVD-ordningen som er spesielt dyr å drifte.  Ansatte som jobber med dette har selv høyere utdanning, en stor del av dem er utenlandske.

- Nå trenger vi saksbehandlere som har kompetanse i arabiske språk. Syriske utdanningsdokumenter er på arabisk, og det finnes ingen engelskspråklige vedlegg. Vi har behov for å snakke med myndigheter i andre land. Å kunne ta kontakt på vedkommende lands språk er en svært stor fordel, understreker Skjerven.

2 av 10 får avslag

I dag får 8 av 10 som søker, godkjent hele eller deler av utdanningen sin. Av de som får nei, er det flest som søker med utdanning som ikke regnes som høyere utdanning i Norge. Dette gjelder for eksempel fagskoler, men dette vil bli endret neste år.

Noen søknader avslås fordi utdanningen ikke er mulig å dokumentere, og noen ytterst få fordi dokumenter er forfalsket. I det siste tilfellet ender det med politianmeldelse.

Flere høyere læresteder har nå gått ut og erklært at de er med på en dugnad for flyktninger, men i praksis kan ingen fire på opptakskrav som gjelder.

Stig Arne Skjerven sier Nokut nå jobber aktivt for å hjelpe institusjonene til å gjøre best mulige vurderinger på områder der det er rom for å bruke skjønn – eksempelvis på opptak til master.  På en konferanse i neste måned er hele utdannings-Norge invitert, og der deltar også en ekspert på syriske kvalifikasjoner.