Lost in translation

Universitets- og høyskoleloven slår fast at det er departementet som bestemmer hvilken betegnelse høyere utdanningsinstitusjoner skal benytte på andre språk. Den engelske betegnelsen på en norsk statlig høyskole er «University college».

Denne betegnelsen ble problematisert og diskutert under samtalene som Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), Høgskolen i Telemark (HiT) og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) hadde med Kunnskapsdepartementet/statsråden om universitetsakkreditering tidligere i høst. 

Statsråden lovet å se nærmere på saken. Alle universitetene og høgskolene har nå fått brev fra Kunnskapsdepartementet om at høgskoler som tilbyr minst ett akkreditert doktorgradsprogram, kan søke departementet om å få benytte et engelsk egennavn som inneholder betegnelsen university of applied sciences.

Betegnelsen university college skaper i internasjonal sammenheng uklarhet om institusjonenes formelle og faglige status. Vi har eksempler på at utenlandske universiteter ikke vil undertegne samarbeidsavtaler eller sende søknader om forskningsmidler med norske institusjoner med denne betegnelsen, selv om de både med hensyn til kompetanse, utdanningsprogram og forskningsvirksomhet er fullt på høyde.

Da de statlige høgskolene gjennom Universitets- og høgskolerådet (UHR) for fire år siden på denne bakgrunn fremmet forslag om å få benytte betegnelsen «university of applied sciences», ble den avvist både av UHR og Kunnskapsdepartementet (KD). Med referanse til høgskolenes forslag viste den gang en vittig (og litt pompøs) stemme på UHRs representantskapsmøte til «eselet som ønsket å være hest». Det er derfor fortjenestefullt at Kunnskapsdepartementet (KD) nå åpner for endret betegnelse på engelsk.

University college som betegnelse på en høyere utdanningsinstitusjon, er et uklart begrep der betydningen varierer fra land til land. I England er det ofte betegnelsen på en enhet som er del av et større universitet. I Danmark er det den engelske betegnelsen på profesjonshøgskolene, som gir grunnutdanning på bachelornivå.

I en rekke andre europeiske land som Sveits, Tyskland, Østerrike og Nederland, anvendes imidlertid nettopp den engelske betegnelsen universities of applied sciences på høyere utdanningsinstitusjoner som er lite forskningsaktive, sjelden har graduate education i form av masterprogram og som ikke har doktorgradsprogram. Den nye Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), som etableres 1.1.2016, vil ha 88 bachelorutdanninger, 44 masterutdanninger og 7 doktorgradsprogram. Det er derfor usikkert om den nye engelske betegnelsen i større grad klargjør institusjonens formelle og faglige status i internasjonal sammenheng.

Selv om den nye høgskolen ennå ikke er akkreditert som universitet i henhold til de særnorske kriteriene for universitetsstatus, ville den i et hvilket som helst annet land hatt betegnelsen university. Jeg mener derfor at statlige høgskoler som tilbyr doktorgradsutdanning, burde kunne bruke betegnelsen university på engelsk.

Til sammenlikning kan alle svenske høgskoler (også de uten master- og doktorgradsprogram) bruke betegnelsen university. Høgskolen i Jönköping har sågar nylig droppet den svenske betegnelsen og kaller seg nå bare Jönköping University. Dette har vi formidlet til statsråden, men da han kom ut av tenkeboksen, var ikke det en opsjon.

Jeg regner med at HSN vil søke om å få bruke den nye engelske betegnelsen. Mange vil mene at det er en bedre betegnelse enn university college. Betegnelsen i seg selv viser til mye av høgskolenes hovedprofil - praksisnær og anvendt forskning, profesjonsorienterte og arbeidslivsrettede studieprogram. Som betegnelse på institusjonskategori i europeisk sammenheng, reflekterer imidlertid heller ikke denne betegnelsen mange av de norske høgskolenes formelle og faglige status som utdannings- og forskningsinstitusjoner.

Den nye høgskolen vil etter søknad kunne bruke den klingende engelske betegnelsen University of applied sciences of South East Norway. Betegnelsen University of South East Norway får den nye høgskolen ikke bruke – enn så lenge. Men som det heter; there is hope in a hanging snore.

(Innlegget er først publisert på rektor Petter Aasens blogg.)