Et spørsmål om kvalitet?
Førsteklasses utdanningskvalitet nås best gjennom færre, større og mer kraftfulle institusjoner.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitet eller høgskole: Det er alltid spennende å se hva en ny regjering ønsker å iverksette av sitt politiske program. I universitets- og høgskolesektoren er vi spesielt spente. Solberg-regjeringen har varslet en stor satsing på kunnskap, forskning og utdanning, og fokuserer sterkt på kvalitet. Det er spennende.
Det er nå ti år siden en revisjon av universitets- og høgskoleloven åpnet for at høgskoler kunne bli universitet gjennom en akkrediteringsprosess. Siden da har det kommet fire nye universiteter, hvorav Universitetet i Agder er det ene. Men det er ikke det eneste som har skjedd på struktursiden i universitets- og høgskolesektoren i denne perioden. Stoltenberg-regjeringen åpnet for, og signaliserte at man ønsket, fusjoner og samarbeid i sektoren, og flere fusjoner fulgte.
Den første var sammenslåingen av Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø, med en videre innfusjonering avHøgskolen i Finnmark, slik at man nå har et landsdelsuniversitet for Nord-Norge, UiT Norges Arktiske Universitet. Høgskolene i Oslo og Akershus har fusjonert, og det gjør høgskolene i Buskerud og Vestfold. Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark har etablert et treårig felles prosjekt hvor styrene i juni 2014 skal ta stilling til om institusjonene skal fusjonere til ett universitet eller fortsette samarbeid som gode naboer.
Det første den nye regjeringen har gjort, er å signalisere at de ønsker en evaluering av effekten av nye universitetsopprettelser, og at ingen høgskoler får anledning til å søke om akkreditering før denne evalueringen er gjennomført. Bakgrunnen er, ifølge statsråden, at man er opptatt av at ressurser ikke skal flyttes fra satsingen på gode bachelor- og profesjonsutdanninger til å bygge opp doktorgrader kun for å oppfylle kriteriene for å bli universitet. Dette utspillet er ikke overraskende. Høyres partiprogram var tydelig i ønsket om en slik evaluering.
Statsråden har imidlertid, i et brev til Høgskolen i Telemark og Universitet i Agder, understreket at han ser positivt på en videreføring av samarbeidsprosjektet mellom de to institusjonene, også om det blir søkt om fusjon til ett universitet. Utgangspunktet er, som det uttrykkes i brevet, «at samarbeidet mellom HiT og UiA er innrettet på konsolidering, kvalitetsutvikling og omstilling framfor utvidelser av fagtilbudet».
Vi vil advare mot å la diskusjonen om kvalitet bli en diskusjon om høgskoler versus univer=sitet.
Kristian Bogen og Torunn Lauvdal
Vi vil advare mot å la diskusjonen om kvalitet bli en diskusjon om høgskoler versus universiteter.
Regjeringen vektlegger sterke fagmiljøer med tydelige profiler. Og kvalitetskravet er tydelig. Som rektorer vil vi påstå at ønsket om kvalitetsforbedring ligger til grunn for all vår strategiske tenkning og i våre utviklingsprosesser. Hver dag! Vi streber etter kvalitet i alle våre kjernevirksomheter: utdanning, forskning, innovasjon og samfunnsdialog. Og for en høgskole må det å utvikle seg mot universitetsnivå beskrives som et kvalitetsutviklingsprosjekt i seg selv, først og fremst knyttet til sterke fag- og forskningsmiljøer som basis for best mulig kvalitet i utdanningsprogrammene. Det oppnås gjennom utvikling av robuste fagmiljøer ved egen institusjon eller gjennom samarbeid med andre.
Høgskoler har, til forskjell fra universitetene, tradisjonelt hatt profesjonsutdanningene som en vesentlig del av sin profil. Lærerutdanningene og utdanningene innenfor helse- og sosialfagene har i betydelig mindre grad enn andre en omfattende forskningstradisjon. Alle må derfor være tjent med at disse utdanningene i økende grad bygger på aktiv forskning slik at fremtidige studenter står enda bedre rustet til å møte samfunnets utfordringer. Et eksempel: Universitetet i Agder fikk nettopp en stor anerkjennelse gjennom at universitetets fagmiljø i matematikkdidaktikk fikk status som nasjonalt senter for fremragende utdanning.
Uten en strategisk bevisst satsing på både undervisning, forskning og innovasjon over mange år hadde man ikke fått denne statusen. Det er altså ikke snakk om at man forsømmer de sentrale utdanningsområdene til fordel for forskning og forskerutdanning, man styrker dem. De nye universitetene har, etter vår mening, aldeles ikke ofret kvalitet i utdanningen for å oppnå universitetsstatus. Tvert imot. De har jobbet for å bygge kompetanse for å løfte nivået på alt fra ingeniør- til økonom- til profesjons- og kunstutdanninger.
Vi vil advare mot å la diskusjonen om kvalitet bli en diskusjon om høgskoler versus universiteter. Vi tror heller ikke det er den nye regjeringens intensjon. Alle institusjonene i vår sektor er underlagt samme lov, og det blir stilt samme kvalitetskrav til dem fra departement så vel som fra samfunn og studenter. Vi tror at førsteklasses utdanningskvalitet best kan nås gjennom å tenke færre, større og mer kraftfulle institusjoner enn vi har i dag. Fremtidens universiteter vil være mangfoldige og dynamiske organisasjoner i tett samfunnsinteraksjon, gjerne med virksomhet på flere lokasjoner. Utdanningstilbudet vil være mangfoldig og fokusere på både kvalitet og relevans. Fremtidens universitet vil også bli sterkt preget av den digitale utviklingen. Den preger allerede i dag våre utdanningstilbud og vil i økende grad bli en integrert del av institusjonenes fremtidige hverdag.
Det er overordentlig viktig at vi klarer å organisere universitets- og høgskolesektoren slik at vi utnytter landets intellektuelle kapital best mulig. Det gir oss det beste utgangspunktet for selv å etablere, eller bli invitert inn i, internasjonale nettverk. Konkurransen om å ligge i forsknings- og kunnskapsfronten blir i stadig mindre grad en isolert nasjonal øvelse. Skal vi få til nyttig kunnskaps- og forskningsproduksjon som grunnlag for vekst og utvikling hjemme, må vi ha vår naturlige plass i den internasjonale kunnskapsfronten. I et slikt perspektiv vil kanskje ikke diskusjonen først og fremst handle om høgskoler versus universiteter, men om vår evne til å ta hele Norge i bruk og få frem et tilstrekkelig antall internasjonalt sterke forskningsmiljøer. Og disse miljøene vil i stort omfang utvikle seg i samspill med lokalt næringsliv i kunnskapsnoder utenfor sentrale strøk!
(Artikkelen ble første gang publisert hos Forskerforum.)
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!