Universitetsideen må forankres hos alle

Dekan Knut Patrick Hanevik ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), trenger ikke å tenke seg lenge om da Khrono spør om hva han er aller mest fornøyd med i åretsom snart har gått.

— Jeg er mest fornøyd med at vi har en stabil drift og framdrift på fakultetet. Vi holder stø kurs i ulike typer stormkast. Utfordringene er omtrent som å kjøre en liten båt i store bølger; man må ta noen avstikkere og stoppe litt opp innimellom, men vi har blikket rettet framover og vet hele tiden hvor vi skal, sier han. Politiske beslutninger om lærerutdanningen, nye reformer og utfordringer med rammeplaner utgjør stormkastene.

Alt kunne vært mye verre

— Men vi har et godt samarbeid mellom instituttene, personalet og fakultetsstyret. Alt er absolutt ikke problemfritt, men det kunne godt ha vært sterke rivninger innad, alt kunne vært mye verre, sier Hanevik - og fra hans hjørnekontor i Pilestredet 52 ser det meste overveiende positivt ut. 

— På fakultetet gjør vi et solid arbeid på undervisning og har fått til noen viktige markeringer og seire på FoU-siden også, sier han, og trekker fram barnehagelærerutdanningas samarbeid med den private barnehagebedriften Kanvas om en nærings-PhD. Samarbeidet er etablert og Kanvas går inn med 50 prosent finansiering, stipendiaten begynner på doktorgradsprogrammet ved LUI.

Dekan Hanevik mener at han heller ikke får mange klager fra studentene ved fakultetet.

— På møtene med Studentenes fakultetsråd er ikke lista over problemer særlig lang, mye takket være det solide arbeidet som gjøres på undervisning. Det betyr heller ikke at vi ikke har problemer her, men vi slipper å bruke mye tid på å rydde opp i ting, sier han. 

Ny regjering og ny lærerutdanning

Dekan Hanevik er øverste faglig leder for den utdanningen og et av de områdene i samfunnet som alle, «folk flest», har en mening om. Alle har gått på skolen, og de har barn og barnebarn i dagens skole, og føler seg dermed kvalifisert til både å mene og synse på tilstandene og kvaliteten i skolen og ikke minst på lærerne.

— Dette er jo både spennende og morsomt. Fakultetet jobber med noe som alle synes er viktig, sier han, og forteller at rett etter regjeringsskiftet var den nye statssekretæren i Kunnskapsdepartementet på besøk i et ledermøte ved HiOA, med melding fra departementet om at den nye regjeringen skal legge enda større vekt på kunnskapssamfunnet. 

— Statssekretæren bruker 20 av sine 40 minutter på å snakke om lærerutdanningen. Vi gjør rett og slett en viktig jobb og skal forme en viktig del av framtidas samfunn, sier han, og mener det er inspirerende. 

— Vi er klare og forberedt til å få til både et bredere  etterutdanningstilbud og femårig lærerutdanning, sier Hanevik.

Universitetsdebatt i riktig spor

Når LUI-dekanen løfter blikket fra sitt eget fakultet og til høgskolen som helhet, er han mest fornøyd med at universitetsdebatten ved høgskolen er blitt mer interessant.

— Jeg mener at forståelsen av universitetsprosjektet - og diskusjonen om hva som skal være profilen til HiOA som universitet, er kommet inn i spor som er interessante. Det begynner å utkrystallisere seg noen måter å tenke på som er spennende, sier han og viser til diskusjoner i Khrono og ulike lederfora om spørsmål som, hva betyr det for HiOA å være et universitet? Hva skal vi være? Hvilke premisser skal vi ta med oss inn?

— Det er viktig å diskutere grunnleggende hvilket universitet vi skal være, og det er bra og fornuftig at den diskusjonen er tatt noen skritt lenger. Vi må lage oss noen bilder på hva et universitet med strategien «Ny praksis og ny viten» betyr, og som skiller oss fra et annet universitet i byen, sier han. Han trekker fram studielederne Vibeke Bjarnø og Bjørn Smestad ved hans eget fakultet som gode eksempler i debatten.

— Jeg er ikke 100 prosent enig med dem i alt de skriver, men jeg synes det er kjempemessig at de engasjerer seg i Khronos spalter og at de tar debatten også andre steder. Det er viktig å få opp forskningen, men det er også viktig å huske at vi har to bein vi skal stå på, så derfor må man ikke glemme utviklingsarbeidet som gjøres og fortsatt må gjøres, sier han. 

— Jeg er ikke motstander av universitetssatsingen, men jeg er veldig for at vi skal kverne og bearbeide innholdet i den, slik at den får fotfeste og en profil som de ansatte synes det er strålende å jobbe med. Satsingen må forankres grundig hos alle, sier han. 

Når det gjelder andelen førstekompetanse som har gått nedover, og dermed feil vei i forhold til universitetssatsingen, er han ikke veldig bekymret.

— Jeg synes selvfølgelig at det er problematisk, men tror ikke at det kommer til å avgjøre om vi blir universitet eller ikke. Det viktigste er ikke når vi blir universitet, men at ideen og innholdet er godt forankret hos alle, sier han.

Økonomiske utfordringer

Han mener at noen av de største utfordringene for HiOA nå og framover er økonomien.

— En utbalansering av økonomien, både på fakultet og sentralt, til å ivareta de helt nødvendige og livsviktige undervisninga- og utdanningsoppgavene, samtidig som en har nok midler til å utvikle universitet er utfordrende og viktig, mener han, og han mener også at det er viktig å prioritere eCampus-og stipendiat-satsingen videre.

HiOA skal i løpet av 2014 evaluere organisasjonsmodellen sin og gjennomgå og forbedre økonomistyringen ved høgskolen. 

— Når det gjelder organisasjonsgjennomgangen  har jeg forventninger om en ryddig og god gjennomgang og at styring og ledelse blir mer diskutert enn faglig organisering, sier Hanevik. Til økonomi- og virksomhetsstyringen sier han at: 

— Også her håper jeg på en ryddig gjennomgang og resultater som gavner den faglige aktiviteten ved instituttene, fakultetene og senterne og HiOA som totalorganisasjon.

Av de mer akutte behov på hans fakultet er at de er trangbodde.

— Vi har det for trangt, vi har for liten plass og  for få rom til så store grupper som vi nå har og kommer til å få. Vi jobber under vanskelige forhold, men her er vi i en god dialog med administrasjonen sentralt og jeg opplever at den har blitt bedre det siste året. Vi møter forståelse og en vilje til å finne nye og gode løsninger for LUI. Så lenge en ser at det er gode løsninger i vente er det lettere å leve med midlertidige dårligere løsninger, sier Knut Patrick Hanevik.