Her møtes kidsa og forskning

De spiller dataspill med bananer, prøver maskinarmer laget av lego, og utforsker overflaten av Mars i en sandkasse. På Forskningsdagene 2016 handler det om å teste grenser.

Publisert   Sist oppdatert

Fredag og lørdag stiller noen av Norges ledende forskningsmiljøer opp på Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo.

Tema for årets Forskningsdager er grenser, og flere av forskerne og studentene som har stilt opp med boder på torget har gått en lang vei for å vise hva de har å by på.

— Dette er en av de morsomste ukene i året, og vi ønsker å tenne en gnist hos barna som kommer for å se på hva forskningsmiljøene i Norge driver med, sier Sidsel Flock Bachmann, prosjektledere for Forskningsdagene.

Simulerer ultralyd

Blant de mange bodene står medisinstudent Jon Viggo Sagedal fra Universitetet i Oslo (UiO), som har stilt opp med en dukke i full menneskestørrelse, og apparater for å måle ultralyd.

Vi ønsker å vise frem forskning som går utover de kjente grensene, som hvordan det er på Mars.

Lars Augland
Senter for Jordens utvikling og dynamikk, UiO

For at forskningen skal komme seg videre er det viktig at vi har forskere som tørr å krysse grenser.

Sidsel Flock Bachmann
Prosjektleder, Forskningsdagene

— Her kan man undersøke ulike pasienter med ulike sykdommer, og på skjermen bak vil det spilles av en film om hva man tror man ser inne i dukka, forklarer Sagedal.

På skjermen vises både vanlig ultrabilde og CT-bilder.

— Vi ønsker å teste grenser mot en utvidet virkelighet. Det er faktisk ikke så ulikt Pokemon Go, siden vi legger på et lag oppå virkeligheten, sier Sagedal videre.

Rundt han flokker det seg flere barneskolebarn som alle får prøve ut hvordan ultralyd fungerer, og Sagedal forklarer prinsipper som hvordan man studerer et foster.

Jakter på meteoritter

Litt lenger nede har Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) fra UiO stilt opp med flere poster, blant annet en sandkasse full av rød, fin sand, og en miniatyr av Mars Rover som kjører rundt.

— Her kan vi vise hvordan Roveren jobber, blant annet ved at den kan gjøre målinger av forskjellige bergarter, sier Lars Augland, som er ansatt ved CEED. Han legger til:

— Sanden du ser i sandkassen er rød, oksidert sand, tilsvarende den som er på Mars.

Han legger til at de som kommer innom boden også kan få være med på en meteorittjakt, og de kan lage sine egne planeter. Teamet for boden er Planter fra innerst til ytterst.

— Vi ønsker å vise fram forskning som går utover de kjente grensene, som hvordan det er på Mars, sier han.

Spiller dataspill med en banan

Det er allikevel ikke bare forskere som har stilt opp på helgens torg. Kodeklubben er også tilstede, med et ønske om å engasjere flere barn til å drive med programmering. Lær kidsa koding er slagordet.

— Vi ser at når barn lærer seg å programmere blir de også bedre i andre fag, fordi de lærer noe grunnleggende om logikk, sier Tora Marie Wedervang, som er en av representantene fra klubben.

Kodeklubben er en frivillig bevegelser som arbeider for at barn og unge skal forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet. De ønsker også å rekruttere flere til å studere realfag og IT fra en ung alder av, og de arbeider for at alle unge i skolealder skal bli kjent med programmering og informatikk som fag.

De har stilt ut flere datamaskiner i et av teltene, hvor barna kan forsøke på lage sine egne dataspill gjennom et enkelt program som heter Scratch.

Men de har også stilt ut en datamaskin som er koblet til flere bananer.

— Her kan de prøve seg på et program som heter Makey Makey, sier hun, og fortsetter:

— Prinsippet er at både mennesker og bananer leder strøm, så vi har koblet bananene til et kretskort som gjør at de erstatter piltastene på et tastatur. Hvis man holder en hånd på en alimiumsplate og trykker på bananene, kan du styre karakteren på skjermen til å gjøre forskjellige ting.

Tester virtuelle grenser

Flere andre utdanningsinstitusjoner er tilstede på Forskningstorget i Oslo, deriblant Høgskolen i Oslo og Akerhus (HiOA), som har sin egen rekke med boder.

Blant dem har instituttet for informasjonsteknologi sin egen bod, kalt En helt grenseløs, digital virkelighet? Her stiller de spørsmål som om det finnes grenser ved en virtuell virkelighet, og når blir et menneske en maskin, og en maskin et menneske.

— Vi har tenkt på grenser på tre måter, sier Pernille Nesje, rådgiver for instituttet for informasjonsteknologi, og legger til:

— Først vil vi se på virtual reality, og teste grensene for nye virkeligheter. Vi har også bygd en lego-robot-arm, hvor vi tester grenser mellom maskin og mennesket. Og til slutt ser vi på grenser for hacking, og hvor grensene går der.

Nesje forklarer at barna som møter opp kan få ta en test om hacking, for å finne ut om de er såkalte white hackers eller black hackers.

— Hvis du er en white hacker holder du deg innenfor det som er lovlig, men hvis du er en black hacker er du kanskje i grenseland, eller til og med over på den ikke så lovlige siden, forklarer hun.

På standen kan barna altså teste sine egne grenser, i tillegg til forskningens grenser.

Nesje sier videre at standen har vært stappfull av besøkende helt siden de åpnet på morgenen, og hun forventer at det kommer til å forsette å være sånn utover dagen.

— Det er mange som vil prøve de forskjellige tingene, og vi håper vi kan vise barna hvor spennende informasjonsteknologi kan være. Kanskje også noen foreldre kan få øynene opp for at dette er verdt å studere.

Det er allikevel virtual reality som er den mest populære posten hos dem, og studentene har laget egne filmer som besøkende kan se gjennom såkalte Virtual Reality-briller (VR-briller).

— Jeg tror dette vekker mye entusiasme hos de besøkende, sier Nesje.

— Å krysse grenser er viktig i forskning

Bachmann, prosjektleder for Forskningsdagene, sier at de velger tema for å nå så mange forskningsmiljøer som mulig, samtidig som det skal være dagsaktuelt.

— Temaet grenser passer veldig mange fag, og vi ser at på årets Forskningstorg er det mye boder om helse, miljø og klima, flyktningskrisen og teknologi, sier hun.

Hun sier de forskjellige utstillingene har valgt å se på både små og store grenser, og hun understreker viktigheten av teamet.

— For at forskningen skal komme seg videre er det viktig at vi har forskere som tør å krysse grenser.

Torget i Oslo er bare et av mange torg i landet, og Bachmann sier de har fått gode tilbakemeldinger på torgene som har vært tidligere.

— Det blir alltid fullt her, og det er gøy å se at vi klarer å engasjere så mange.

Hun legger til at noen av de som står på stand har sagt at de er nervøse i forkant av møte med publikum, men at mange av dem liker å snakke om det de driver med når de først får kontakt.

— Studentene og forskerne får svare på spørsmål de vanligvis ikke blir stilt, og mange av dem liker å bli stilt andre type spørsmål. Og vi ser også at folk liker å snakke med forskere, og finne ut hva som skjer i forskermiljøet, avslutter hun.