Universitetenes nettsider ikke tilgjengelige nok: Alle brøt loven

— Jeg er ikke overrasket, sier førsteamanuensis Yavuz Inal ved Institutt for design på NTNU til Khrono. 

Sammen med førsteamanuensis Anne Britt Torkildsby gjennomførte han i februar en kartlegging av hvor godt universitetenes nettsider er tilpasset brukere med behov for universell utforming. 

— Problemet med universitetenes nettsider er at de ikke er fullt tilgjengelige. Det gjør at brukerne får problemer med å fullføre sine daglige oppgaver, sier Inal.

Ifølge NTNU-forskerne gjør mangelfull IKT-tilgjengelighet at tilgangen på informasjon ikke blir lik for alle, og universitetene kan gå glipp av studenter som for eksempel er svaksynte eller blinde.

Brudd på brudd

Forskerne fant ut at dette er de vanligste bruddene på IKT-tilgjengeligheten: 

• Ingen av universitetsnettstedene støtter full tastaturtilgang.
• Noen nettsider ga omfattende beskrivelser av bildene sine, mens andre ikke inkluderte alternativ tekst for ikke-tekstlig innhold — eller tilbød bare overfladiske beskrivelser.
• Nettstedene hadde problemer med tastaturtilgang. Det gjorde det vanskelig å følge rekkefølgen på innholdet. På noen sider skiftet tastaturfokuset brått mellom ulike deler på siden. Dette er forvirrende og gjør det vanskelig å bestemme nøyaktig posisjon.
• Noen nettsteder viste standarder for tastaturnavigasjon som var avvikende fra standard visuelle flyten fra topp til bunn og fra venstre til høyre. I noen tilfeller ble noen avgjørende områder hoppet over, mens uviktige deler ble lest opp. 

— Ikke inkluderende nok

Inal og Torkildsby foretok både en manuell og digital evaluering av i gjennomsnitt hundre sider for hvert universitet. Gjennom den manuelle evalueringa avdekket de at ingen av nettstedene støtter full tastaturtilgang. For brukere med nedsatt motorisk eller visuell funksjon er slik tilgang viktig. De kan ofte ikke bruke mus eller berøringsskjerm.

— Da kan de ikke bruke disse nettsidene og må få hjelp av andre. Dette innebærer at universitetene ikke er inkluderende mot alle, slik de skal være. 

Kravene til universell utforming er regulert i lov om likestilling og forbud mot diskriminering. I paragraf 18 står det:

«Offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av hovedløsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) rettet mot eller stilt til rådighet for bruker, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.» 

Status hvert universitet

I undersøkelsen var det Universitetet i Stavanger (UiS) som hadde flest mangler av de 10 universitetene, mens NTNU hadde færrest feil. Både UiS og NMBU, på andreplass, sier at de siden undersøkelsen ble foretatt i februar, har rettet opp i flere feil:

• Universitetet i Stavanger: 1661
• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU): 465
• Nord universitet: 111
• Universitetet i Agder: 97
• Universitetet i Sørøst-Norge: 75
• Universitetet i Bergen: 72
• UiT Norges arktiske universitet: 25
• OsloMet: 24
• Universitetet i Oslo: 18
• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU): 13
  
  

Yavuz Inal understreker at det ikke er noen sammenheng mellom at forskerne er ansatt ved NTNU og at nettopp NTNU gjør det best. De har basert seg på rådende forskningsetikk. 

— Vi har færrest feil

Universitetet i Stavanger (UiS) kommer så høyt på lista fordi nettsider har svært lav kontrast (795 feil) og fordi det ikke er registrert tekst i alternativ tekst-feltet til bilder det er lenket til, som forklarer hva bildet viser (780 feil). 

UiS kjenner seg ikke igjen i at de gjør det så dårlig i kartlegginga av IKT-tilgjengelighet. Nettredaktør Hildegard Nortvedt skriver i en e-post til Khrono at universitetet forholder seg til de offentlige kravene utformet av Tilsynet for universell utforming. 

— Disse kravene ble gjennomgått før vår tilgjengelighetserklæring ble publisert innen fristen 1. februar 2023. Resultatet viste at UiS var best av alle de ti universitetene, med 7 brudd av 47 krav. Så vidt vi kan se, gjelder dette fortsatt.

— Har utbedret feil

Videre sier hun at feilene ble utbedret kort tid etter publisering av tilgjengelighetserklæringa. For eksempel ble feilen med for lav kontrast oppdaget og fikset 29. mars. 

— Dermed er de fleste av de 796 feilene som framgår av studien, ikke lenger aktuelle. Antallet skyldes at det i studien er foretatt målinger som teller samme feil flere ganger. Det betyr at når vi utbedrer én feil, vil dette rette opp i flere tilfeller av samme feil. 

Når det gjelder de andre 780 feilene, handler dette, ifølge UiS, om at det på nettstedet uis.no brukes lenkekort, der bilde og overskrift lenkes til andre artikler. Det er ALT-teksten i de klikkbare bildene i disse kortene som mangler. 

— Dette jobber vi med å få rettet opp, slik at det også har tilbakevirkende kraft. Overskriftslenke er imidlertid korrekt kodet i henhold til kravene og dermed mulig å navigere i, på tross av manglende ALT-tekst i bildekortet, opplyser nettredaktør Hildegard Nortvedt. 

— Slik vi ser det, er undersøkelsen basert på målinger i februar, allerede utdatert og dermed misvisende. 

Har oppgradert nettsted

NMBU ligger altså på andreplass i undersøkelsen til NTNUs forskere. De fleste feilene skyldes svært lav kontrast (408 tilfeller). 

Kommunikasjonsdirektør Kenneth Vikse sier universitetet har oppgradert nettstedet i slutten av juli, altså etter at undersøkelsen ble foretatt. 

— Vi forventer derfor at resultatene allerede er bedre enn dette, for eksempel skal kontrastfeilen vi hadde mye av i februar, være adressert i ny løsning. 

I forbindelse med etablering av nye nettsider innførte NMBU retningslinjer for hvor lenge innhold skal ligge på nettsiden og rutiner for periodisk rydding i gammelt innhold. 

— Det første vi skal gjøre, er å gå gjennom gammelt innhold og rette universell utformingsfeil, som manglende alt-tekst der, sier Vikse. 

NMBU har mange systemer og mange leverandører og mange som produserer innhold i ulike systemer, også på nettsidene. 

— Opplæring i universell utforming er derfor et krav for tilgang til å produsere på nettsidene. Vi bruker også et verktøy for å følge med på, og få oversikt over, feil i innholdet, som vi så rydder opp i, sier NMBUs kommunikasjonsdirektør. 

— Mangel på bevissthet

Førsteamanuensis Yavuz Inal sier at de foretok både en manuell og digital evaluering i sin kartlegging, noe han mener er den ideelle metoden for å avdekke slike brudd. Blant annet foretok de simuleringer av hvordan det ville være for folk med funksjonsnedsettelser, særlig for folk som er avhengig av skjermleser eller tastatur. 

NTNU-forskerne mener resultatene av kartleggingen kan være en påminnelse om at mange ansatte neppe husker at deres digitale presentasjoner skal ha universell tilgjengelighet. 

— Det er en mangel på bevissthet. Alle ved et universitet bør få opplæring i hvor viktig slik tilgang er for alle, sier forsker Yavuz Inal. 

Selv har NTNU-forsker Yavuz Inal en anbefaling til universitetene:

— Nettredaktørene bør benytte evalueringer fra brukere med funksjonsnedsettelser. Er ikke det mulig, bør de i det minste simulere på hvilken måte disse brukerne får tilgang til og navigerer på nettsidene. 

Resultatene av kartlegginga er publisert i en artikkel i tidsskriftet Springer med tittelen Web Accessibility in Higher Education in Norway: To What Extent are University Websites Acessible?

(Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Khrono også har hatt en gjennomgang på sine sider og jobber med å forbedre den universelle utformingen. red.)