Andetesten

Induksjon er en slutning der konklusjonen ikke følger av premissene av nødvendighet, men avsannsynlighet. Kanskje har du hørt om andetesten? Den er oftest formulert på engelsk: If it walks like a duck and it talks like a duck, it’s probably a duck.

Hvis den ser ut som en and, svømmer som en and og kvekker som en and, så er den sannsynligvis en and.  Jepp, andetesten er en induktiv regel.  Eller som Wikipedia skriver, «Testen antyder at en kan bestemme et ukjent subjekts sanne natur gjennom et sett enkelt gjenkjennbare karaktertrekk.»

Hva er den sanne naturen til Høgskolen i Oslo og Akershus? Hva er dets lett gjenkjennbare karaktertrekk? Vel, vi kan begynne med å se på noen tall:

4
kommersielle forskningsinstitutter integrert i HiOA fra 1. januar, med totalt mer enn 200 forskere

5
studieprogrammer fra HiOA er blant de ti vanskeligste å komme inn på i Norge (målt som førstevalg per tilgjengelige studieplass).

6
ph.d.-programmer

25
masterprogrammer

35
pågående internasjonale prosjekter, hvora 3 H2020, 9 FP7 og 9 EEA.

50
bachelorprogrammer

65
fremmedspråklige utdanningstilbud

74
forskningsgrupper

85

forsker 1

138

førstelektorer

142
professorer

143
ph.d.-studenter på egne ph.d.-programmer

240
ph.d.-studenter

293
førsteamanuenser

370
masterstudenter levert til arbeidslivet per år, øker til 600 i 2018.

450

vitenskapelige artikler i 2014

470

høgskolelektorer

1 170
undervisnings- og forskningsstillinger

2 164
ansatte

3 000
bachelorstudenter levert til arbeidslivet per år

5 000
medieoppslag i 2014

10 324
kvalifiserte førstevalgssøkere i 2014

18 000
studenter, 20 000 om to år

5 25 809
kroner i oppdragsinntekter i 2014 (utenom EU og Forskningsrådet)

121 000 000
kroner vunnet fra EU og Forskningsrådet i 2014

2 165 291 000
kroner budsjett (ca.)

Det er ikke intensjonen som lå bak opprettelsen av et system, ei heller folks formeninger, som definerer et systems formål. Det er hva det gjør som definerer hva det er, det er hva det gjør som definerer dets formål. (I systemteori kalles dette gjerne POSIWID, som står for «the purpose of a system is what it does».)

For å sitere Wikipedia igjen, andetesten «brukes iblant for å kontre uklare eller abstruse argumenter om at noe ikke er hva det ser ut til å være.» Argumentene mot at HiOA skal bli tildelt universitetskkreditering er vanskelig å trenge inn til kjernen i. De er også ofte stråmannsargumenter. Så langt har jeg ikke hørt ett argument mot universitetsakkreditering av HiOA som overlever en rasjonell analyse.

Det er hva det gjør som gjør HiOA til et universitet. HiOA er et universitet i sin sjel og sitt virke. It talks like a university and it walks like a university. It is a university.

(Innlegget er også publisert på prorektor Irgens’ blogg.)