Universitet har ventet i 15 år på norsk utdanning av kiropraktorer

— Jeg visste at det har gått noen år, men at det har gått så lang tid visste jeg ikke. Du kan si det har rent litt vann siden den gang, sier Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB)

Norsk Kiropraktorforening har kjempet i over 20 år for å få en kiropraktorutdanning i Norge.

Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Stavanger (UiS) har alle vist interesse og laget utdanningsmodeller. UiB sendte inn sitt tredje forslag denne høsten, men som alle andre forslag siden 2004 har det ikke blitt satt av penger i statsbudsjettet til å gå i gang med etableringen. Dermed må man fortsatt ta utdanningen i utlandet for å bli kiropraktor.

— Vi registrerer at det en politisk støtte til det, men det spiller ingen rolle hvis det ikke leder til budsjettprioriteringer, sier Olsen.

Ingen tilbud i Norge

Kiropraktorutdanning tilbys ikke i Norge. For å bli kiropraktor tar de fleste den femårige masterutdanningen i Danmark, USA, Storbritannia eller Australia. Turnustjenesten på ett år kommer i tillegg, og er nødvendig for å få autorisasjon som kiropraktor i Norge.

Ved utvalgte studiesteder er det mulig å ta medisin grunnfag som en forberedelse til studier i utlandet, ifølge utdanning.no.

Stort sykefravær

Norsk Kiropraktorforening har ventet lenge med å få plass en utdanning i Norge.

Vi er den eneste store autoriserte helseprofesjonen i Norge som mangler et nasjonalt utdanningstilbud

Hans Otto Engvold

— Vi som profesjon er utålmodig både på vegne av oss selv, muskelskjelettfeltet og pasientene. Vi er den eneste store autoriserte helseprofesjonen i Norge som mangler et nasjonalt utdanningstilbud, sier Hans Otto Engvold, generalsekretær i Norsk Kiropraktorforening.

I fjor sommer publiserte Oslo Economics en rapport som sa at rygg- og nakkeplager er den største enkeltårsak til sykefravær og uførhet i Norge. Rapporten anslo verdien av helsetapet til 165 milliarder kroner.

— Den store majoriteteten av de 1,2 millioner nordmenn som hvert år rammes av rygg- og nakkeplager håndteres i primærhelsetjenestene. Dette bidrar til at fastlegene er generelt overarbeidet. Ved å utdanne kiropraktorer ved et medisinsk fakultet og drive med tverrfaglig forskning på muskelskjelettfeltet vil man heve kompetansen både hos leger og kiropraktorer, fortsetter han, og viser til erfaringene man har med dette i Danmark.

UiB står i dag igjen som det eneste aktuelle alternativet til å starte opp en slik utdanning, melder Norsk Kiropraktorforening.

— Slik vi ser det har Bergen de beste forutsetningene for å huse en nasjonal kiropraktorutdanning. De utdanner allerede manuellterapeuter og leger. De har også planer om modellen med «Vestlandslegen» rettet inn mot å utdanne flere fastleger. Dette er miljøer som vil gå godt sammen, slik vi ser det, sier Engvold.

Dyrt å etablere

UiO laget en budsjettskisse i 2013 om etablering av utdanningen på universitetet. Fra 2014 til 2025 ble det budsjettert med investeringer, avskrivninger og driftskostnader på vel 740 millioner kroner for denne perioden. Det ville gitt opptak av 20 studenter i året. I 2017 ble de bedt om å komme med et nytt forslag. Da gikk fakultetstyret fra Det medisinske fakultetet inn for at UiO ikke starter opp kiropraktorstudium.

Bergen sitt forslag fra 2017 var litt billigere. De budsjetterte med at de ti første årene ville koste 400 millioner kroner. UiB har sett til det Syddanske universitetet i Odense på hvordan de har laget et femårig masterstudium som er integrert i medisinstudiet.

— Skal vi tilby dette studiet må vi også ha en kobling mellom forskning og utdanning. Derfor koster det også litt mer enn dersom vi skulle droppet den ene delen, forklarer Olsen.

Vi registrerer at det en politisk støtte til det, men det spiller ingen rolle hvis det ikke leder til budsjettprioriteringer.

Dag Rune Olsen

Olsen gir et bekreftende ja på at de ønsker å få en slik utdanning til Bergen. Engvold håper man snart kan se at blir mer enn bare planer å snakke om.

— Skjer det ikke noe i løpet av de nærmeste årene så går toget for de nåværende skissene. Det er tidskritisk at myndighetene kommer ned fra gjerdet og gjør de nødvendige bevilgningene i tråd med arealplanene og faglige satsningene til UiB. Rygg- og nakkeplager er blant de største enkeltårsakene til helsetap blant nordmenn, og kostnadene truer velferdsstatens bærekraft. Det haster med å få på plass konkrete og virkningsfulle tiltak. Det ville vært tragisk om det skulle gå 15 år til, sier Engvold.

Budsjettspørsmål

I 2017 stilte daværende stortingsrepresentant Iselin Nybø skriftlig spørsmål til daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Hun ville vite hvordan Isaksen planla å følge opp Stortingets ønske om å etablere kiropraktorutdanning i Norge.

Svaret den gang var at regjeringen ikke hadde funnet plass til å prioritere det i budsjettforslagene til Stortinget. Han konkluderte videre med at kiropraktorutdanning er et budsjettmessig spørsmål.

Det samme har Nybø sagt når hun igjen har fått spørsmål om det samme etter at hun ble forsknings- og høyere utdanningsminister. På spørsmål fra Khrono om hvorfor det ikke har blitt noe av svarer politisk rådgiver i Kunnskapsdepartmentet, Kjartan Almenning, følgende:

— Siden Stortinget tok opp spørsmålet om å etablere en norsk kiropraktorutdanning har vi fått et bedre kunnskapsgrunnlag, og flere aktuelle utdanningsinstitusjoner har vurdert mulighetene for å etablere kiropraktorutdanninger. Å starte opp en ny norsk kiropraktorutdanning er kostnadskrevende. I tillegg til penger til studieplasser, trengs også en egen studentklinikk, praksisplasser, stipendiatstillinger og etablering av et aktivt forskningsmiljø. I tillegg må en eventuell etablering av kiropraktorutdanning sees opp mot andre kompetansebehov i helsevesenet og i samfunnet. Det er en budsjettsak, skriver han i en e-post til Khrono.

Han bekrefter videre at de har vært i kontakt med UiB om deres kiropraktorutdanning. De fikk oversendt en revidert skisse i november 2019.

— Regjeringen vurderer i de årlige budsjettprosessene det nasjonale kompetansebehovet og mulig behov for flere studieplasser. Samtidig vurderes også fremtidig behov for økte bevilgninger for å opprette kiropraktorutdanning. Dette gjelder også andre utdanninger med behov for bevilgninger, skriver Almenning om status for etableringen av utdanningen i Norge.

(Oppdatert med svar fra Kunnskapsdepartementet 2. januar 2020 15.22)