null Foto: Sara Johannessen/HiOA
null Foto: Sara Johannessen/HiOA

Studentinvolvering i store forelesninger

Dosent John Haugan forteller hvordan han jobber for å øke nivået på studentaktiviteten i store forelesninger.

Publisert   Sist oppdatert

John Haugan er dosent ved Institutt for informasjonsteknologi, hvor han blant annet underviser i matematikk ved ingeniørutdanningen. I matematikkundervisningen har Haugan lenge vært opptatt av å bruke læringsformer som aktivt involverer studentene, og hvor de utfordres til å engasjere seg i, og reflektere over, fagstoffet. Her forteller han hvordan han jobber for å øke nivået på studentaktiviteten i store forelesninger, og om prinsippene som ligger til grunn for hans metodiske tilnærminger.

Begrepet ’constructive alignment’ ligger til grunn for hvordan jeg organiserer læringsmål, undervisningsmetoder og vurderingsformer. Det er to viktige prinsipper her: for det første må studentene gis rom til å konstruere sin egen kunnskap, ved at de aktivt engasjeres i undervisningen og gis mulighet til å reflektere over og diskutere fagstoffet.

Det andre er at det skal løpe en rød tråd gjennom læringsmål, undervisningsaktiviteter, vurderingsformer, og arbeidet studentene gjør selv hjemme, slik at alle de forskjellige delene av læringsprosessen støtter opp om det samme læringsmålet. Disse ideene styrer mye av aktiviteten i klasserommet mitt.

Et viktig praktisk prinsipp i min undervisning er at jeg prøver å avbryte min egen taleflom. Klarer jeg det omtrent hvert femte minutt, er jeg fornøyd. Det krever litt trening i å klare å være stille –tausheten i auditoriet føles enormt lang dersom du er vant til å være den som styrer og har regien. Min strategi er å få fram et nøkkelpoeng i løpet av fire til fem minutter, og deretter bruke ett minutt på å la studentene reflektere over det, lage en oppsummering, og komme med spørsmål og kommentarer.

Det er først når en klarer å si noe om fagstoffet selv, eller å forklare det til andre, at man har forstått det. Derfor er det viktig å gi studentene tid til de korte avbruddene hvor de kan diskutere faget sammen eller reflektere på egen hånd. Jeg skal trekke essensen ut av det de skal lære, presentere fagstoffet fra forskjellige vinkler og sette det inn i større sammenhenger. Som foreleser må man få opp dynamikken og fleksibiliteten i fagstoffet – men samtidig må studentene få mulighet til å konstruere sin egen kunnskap, og jeg har ikke tro på at det skjer bare ved at jeg snakker. Variasjon og struktur er nøkkelord.

Det viktigste er ikke teknologien i seg selv, men hvordan den kan støtte opp om læringen i klasserommet.

John Haugan
Dosent, Institutt for informasjonsteknologi

Raske tilbakemeldinger til studentene er også viktig, og jeg har fokus på dette i forhold til arbeidskravene. I stedet for at studentene skal sitte hjemme og løse oppgaver og deretter få tilbakemeldinger en uke eller to etterpå, bruker de fem til ti minutter på en test eller en praktisk oppgave i timen. Så får de tilbakemeldinger med en gang de er ferdige. Jeg bruker av og til en forenklet form for peer instruction for å se hvem som har kommet fram til hvilke svar, og så bruker vi tid på å diskutere svaret sammen. Studentene sier de setter pris på å få raske tilbakemeldinger, slik at de tidlig får en forståelse av hva de har gjort riktig og hva de har gjort feil.

Deretter skriver de korte refleksjoner om hvordan arbeidskravet gikk, og hva de trenger å jobbe mer med. Hovedprinsippet bak denne måten å organisere det på er ikke at de skal levere noe, men at de skal lære noe. Gjennom refleksjonene skal de også utvikle sine evner til å tenke over egen læring. Løsningen er ikke alltid at de må jobbe mer, men at de må jobbe på riktig måte. Å fremme denne typen innsikt blant studentene er en viktig forberedelse til profesjonelt arbeid – slike refleksjonsprosesser er en integrert del av mange ingeniørers hverdag.

Faglig innsikt utvikles også av å gi tilbakemeldinger til kollegaer (peer feedback). Derfor må studentene også gi kommentarer på hverandres arbeid. Dette er også noe de forventes å gjøre i yrkeslivet. På disse måtene har jeg bygget inn forskjellige former for tilbakemeldinger og faglig refleksjon i forelesningene. Emnebeskrivelsen inneholder det å gi tilbakemeldinger og reflektere over faglig arbeid som del av generell kompetanse i faget.

For at dette skal fungere, må jeg stole på studentene. De må regne mye på egenhånd, og undervisningsopplegget forutsetter at de benytter seg av øvingsoppgavene, forelesningsnotatene og det ekstra lesestoffet jeg legger ut på Fronter. Der kommuniserer jeg også tydelig til studentene hva de ukentlige læringsmålene er, og hva som kreves for at de skal kunne beherske disse målene. Erfaringen jeg har om hva de må jobbe med for å lykkes, skal være klart kommunisert og lett tilgjengelig for studentene.

Jeg har en kontinuerlig dialog med studentene om hvordan de oppfatter undervisningen, og er åpen for endringsforslag fra studentene. Jeg har tenkt å jobbe mer med å formulere forskjellige typer spørsmål for diskusjon og refleksjon under forelesningen, så jeg kan øke presisjonsnivået når jeg sender «bestillinger» til studentene. Jeg kunne også tenkt meg å jobbe mer med snudd klasserom («flipped classroom») og prøvd ut klikkere – men det viktigste er ikke teknologien i seg selv, men hvordan de kan støtte opp om læringsprosessene i klasserommet.

(Artikkelen ble ført publisert på bloggen til satsingen fremragende Profesjonskvalifisering, FPK-bloggen).