Fornøyde med seg selv, ikke så fornøyde med studentene

Lærerne ved åtte forskjellige utdanningstyper har sagt sin mening om kvaliteten i høyere utdanning. Svarene viser at de er godt fornøyde med egen kompetanse og studieprogrammene de underviser ved.

Derimot er de ikke så fornøyde med studentenes bidrag til kvalitet i undervisningen. De rapporterer om ujevn eller svak innsats fra studentenes side, studentgrupper som faglig sett er ujevne, og der mange har lave forutsetninger når de starter på studiet.

Se også: NOKUTs underviserundersøkelse 2016

Dette går fram av Underviserundersøkelsen som NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) legger fram i dag. Undersøkelsen er gjennomført for første gang, og er et pilotprosjekt der utdanningene for grunnskolelærer, ingeniør, sivilingeniør, arkitekt, historisk-filosofiske fag, statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi er med.

I alt har undervisere på 25 læresteder deltatt, og 2561 av dem har svart, noe som gir en svarprosent på 39,6.

Arkitektstudiet skiller seg ut

Det er et generelt trekk i undersøkelsen at underviserne, det vil si de vitenskapelig ansatte ved utdanningene, mener at årsakene til utfordringer og problemer med kvaliteten på studiene ligger hos studentene og deres forutsetninger og innsats.

Svarene varierer ikke så mye mellom de åtte utdanningstypene, men NOKUT peker på at arkitekt skiller seg ut som den utdanningen som har høyest grad av tilfredshet med kvaliteten. Dette gjenspeilet seg også i Studiebarometeret fra ifjor, der det gikk fram at arkitektstudentene er de som legger aller mest innsats inn i studiet.

Les også: Landets flittigste studenter

Etter arkitektutdanningene er det samfunnsøkonomi som får høyest score av underviserne, mens grunnskole og sosiologi gjennomgående gjør det dårligere på de ulike kvalitetsindikatorene i undersøkelsen. Det understrekes likevel at marginene er små mellom utdanningstypene.

Synes de jobber for lite

Noe av det lærerne er aller minst fornøyd med er studentenes forberedelser til undervisningen. Skalaen de kunne svare ut i fra går fra 1 til 5 og på bachelornivået svarer 48 prosent med de to laveste verdiene på dette spørsmålet. Det betyr at ikke er fornøyde eller er lite fornøyde med studentenes forberedelser.

Også når det gjelder studieinnsats er lærerne bare middels fornøyde med studentene, spesielt på bachelornivå. Den største andelen av lærerne, 45 prosent, gir studentenes innsatsen karakteren 3 på en skala fra 1 til 5. 

«At det gis spåpass lav score er et signal fra underviserne om at det er betydelig rom for økning av studieinnsatsen, og da særlig på bachelornivået», heter det i NOKUTs kommentarer.

Fra Studiebarometeret er det godt kjent at studentene ikke er fornøyde med veiledning og tilbakemeldingene de får fra lærerne.

Ifølge Underviserundersøkelsen kunne imidlertid studentene fått mer veiledning enn de faktisk får, hvis de bare hadde oppsøkt lærerne aktivt og bedt om det. Ifølge svarene i undersøkelsen er det bare moderat etterspørsel etter veiledning, og over halvparten av underviserne svarer at de er lite eller middels fornøyd med studentenes bruk av tilbud om veiledning.

«Lærernes og studentenes oppfatning står altså i noen grad i motsetning til hverandre på dette punktet», heter det.

Forskning vs undervisning

De vitenskapelig ansatte sier i undersøkelsen at de mener studentaktiv undervisning gir best læringsutbytte, men likevel viser undersøkelsen at de lærersentrerte undervisningsformene i størst grad er i bruk. Her er det forskjell på master og bachelor, og de undervisningsformer som aktiviserer studentene er i større grad i bruk på masternivået. Her rapporterer lærere på arkitekt og grunnskolelærer at de i større grad enn andre bruker slike studentaktive læringsformer.

Et annet funn i undersøkelsen er at lærerne mener at undervisning og forskning bør stå i nær sammenheng med hverandre, men likevel svarer de at de i relativt liten grad tar i bruk forskning i undervisningen og også i liten grad involverer studenter i sin egen forskning. Slik er det, selv om lærerne svarer at det både ville styrket undervisningen og forskningen om de hadde blitt satt mer i sammenheng.

Når det gjelder tidsbruk, viser undersøkelsen at underviserne i gjennomsnitt bruker litt over halvparten av arbeidstiden sin på undervisning og under en tredjedel på forskning. Administrativt arbeid tar omtrent en femtedel av tiden. Fordelingen varierer en del mellom utdanningene, og forskningstiden øker på masternivået. Uansett er det ingen av utdanningstypene der lærerne bruker mer tid på forskning enn på undervisning.