Ulvang vil ha toppidrettssatsing på universitetene. Asheim svarer nei.
Toppidrett. En amerikansk modell med toppidrett på universiteten er veien å gå, mener Vegard Ulvang.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Bør Universitetet i Oslo ha sitt eget langrennslag? Bør toppidretten inn på norske universiteter?Ifølge Vegard Ulvang er det veien å gå. Det norske skimiljøet har mye å lære av det amerikanske langrennsmiljøet, mener det tidligere skiesset.
Det var i et intervju med Dagens Næringsliv Ulvang, som leder langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS), først pekte på en amerikansk modell, der mye er organisert gjennom skolene, som en vei å gå også for Norge.
— I Norge går det omtrent ikke an å kombinere toppidrett med studier. Norges styrke har alltid vært at vi har mange skiløpere. Ryggraden i norsk idrett er klubbkulturen, frivilligheten. Men dette kommer ikke til å vare, sier han til DN.
«Serverer diamanter»
Han utdyper det i et intervju med VG i helga der han sier han har «sans for det amerikanske systemet med universitetslag, hvor de trener, konkurrerer og studerer».
— Hovedårsaken til at Norge er gode i sport i forhold til folketallet er at vi har idrettslag med frivillige trenere og foreldre uten lønn. De serverer diamanter til landslagene. Men det forutsetter at det er foreldre som jobber til klokken 16. Drar hjem for en kjapp middag, så drar rett på trening med ungene, sier Ulvang.
Han mener dessuten å se en mer kontinental trend der foreldrene jobber til klokken 18-19, skriver VG.
— Hvem skal ta seg av idretten da? I byene ser vi at lag og klubber ansetter unge trenere, sier Ulvang til avisa.
Asheim sier klart nei
Han får støtte fra tidligere landslagssjef Vidar Løfshus, som omtaler det som «en drømmetanke som ikke lar seg gjennomføre i Norge».
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) lar seg ikke overbevise av en amerikansk modell som veien å gå for Norge.
— I USA er det skolene og universitetene som driver idretten. Slik er det ikke i Norge, her er det frivilligheten som gjør det. Det vi også ser i USA er at det er prestisje i å tiltrekke seg de beste, og det koster penger å studere. Ingen av de tingene har vi i Norge, sier han til VG.
Asheim legger til at han «tror den dugnadsånden vi har i norsk idrett har vist seg å være veldig god». VG skriver at han avviser en tanke om at staten skal gå inn og betale for studieplasser der noen satser for å bli utøver på landslaget.
— Det vi gjør fra statens side er å støtte breddeidretten sammen med dugnadsånden. Når det kommer på et sånt nivå, så er det ikke statens rolle å plukke ut 50 eller 100 mennesker som vi skal gi et stipend for at de skal utdanne seg og drive med idrett. Det er ikke det vi trenger, sier Asheim til avisa.
